Kyndelsmesse

Så er jula unnagjort for i år! Det sies nemlig at jula ikke er ferdig før vi har feiet Kyndelsmesse. Den feires 40 dager etter jul, og da havner vi på 2.januar.  Dagen feires til minne om Jesu frembærelse i Tempelet.

Nå har jeg ikke Tekstbok for Den norske kirke foran meg, når dette skrives, men jeg har hørt rykter om at denne festdagen i Kirkeåret har gjort 'come back' etter å ha vært borte i et par århundrer. Men jeg klarer ikke å finne at det er tilfelle når jeg ser på Kirkeårets tekster slik den er gjengitt i min Bibel. I dag er det 5.søndag i åpenbaringstiden, og ingen av de oppsatte tekstene gjenspeiler dette, verken denne dagen eller tekstene for den 4. eller 6.søndagen i åpenbaringstiden - men kanskje jeg tar feil? Kom gjerne med innspill om dette i kommentarfeltet eller i epost.

Det er jo trist at vi ikke markerer dagen, slik den ble markert allerede i tidlig kristen historie. Siden vi ikke feierer gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet på søndager av hensyn til gudstjenestefeiringen i de andre kirkene - vi er jo et økumenisk bønnekapell - markerer vi dagen her hjemme i vårt eget hus. Vi feirer den sammen med den økuneniske kommuniteten i Bjärka Säby og våre venner i Northumbra Community.

Dagen i dag har gjennom hele kirkens historie vært preget av lysprosesjoner og lysvelsignelse. Lys som skulle brukes i gudstjenesteliturgien det kommende året, ble båret frem og velsignet i gudstjenesten.

En tradisjon med røtter tilbake til Jerusalem handler om menigheten på Kyndelsmesse kom sammen utenfor kirken og gikk så inn i en prosesjon med utente lys. Inne i kirken ble så lysene velsignet og deretter tent.

Dette handler ikke om å skape en vakker stemning - som om det også er det - dette handler om at lyset er en del av liturgien. Hver gang vi tenner lys mens vi ber og feirer gudstjeneste proklamerer vi at Kristus er verdens lys - Han og ingen annen!

Den historiske bakrunnen for dagen har sin bakgrunn i det gammeltestamentlige påbudet om at alt hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. Når et barn var født, skulle moren oppsøke templet i Jerusalem 40 dager etter fødselen. Da skulle man ofre et lam. Hadde man ikke mulighet til det, og det hadde ikke alle, kunne man ofre to turtelduer eller dueunger. Det var de fattiges offer.

Fra Lukas evangeliet ser vi at Maria og Josef ikke hørte med blant de velstående i samfunnet. Legenden om at Marias foreldre var velstående, harmonerer dårlig med virkeligheten. Hadde det vært tilfelle hadde de nok sørget for et lam, men i Luk 2,24 leser vi at offeret de brakte var de fattiges offer.