Georgia - med sine grenser til Russland i nord, Aserbajdsjan i sørøst, Armenia i sør og Svartehavet i vest - er blitt kalt 'alle helgeners mor'. I dag skal vi feire en av dem: Hl.Nino. Det er hun som får æren for å ha kristnet kaukasisk Iberia, det nåværende Georgia. Hun blir derfor av Den ortodokse kirke kalt 'apostellik' og 'Georgias opplyser'.
Det er noe usikkert hvor hun kom fra. I følge èn kilde kom hun fra gresk-talende romersk familie som var bosatt i Kolastra i Kappadokia, og kom til Georgia via Konstantinopel. Andre kilder hevder hun var fra Rom, Jerusalem eller Gaul, det moderne Frankrike.
I følge østlig ortodoks tradisjon var hun det eneste barnet av en berømt familie. Hennes far var den romerske generalen Zabulon og hennes mor Sosana. På farssiden var Nino i slekt med Hl.Georg, og på morssiden med Houbnal I, patriarken av Jerusalem.
Hl.Nino vokste opp hos en slektning, Sarah Betlehemlianka, som var nonne. Hun dro til Rom og det var her hun fikk visjonen om å reise til Georgia. I et syn så hun jomfru Maria vende seg til henne med et kors laget av en vinranke. Dette korset er senere blitt kjent som det georgiske korset. Det sees på ikonet av Hl.Nino.
Dette er hva Guds mor skal ha sagt til Hl.Nino:
'Reis til Iberia og del med folket der De gode nyhetene om Jesus Kristus, og du vil bli gjenstand for Guds velbehag, og jeg vil være som et skjold for deg mot alle synlige og usynlige fiender. Ved korsets styrke vil du i dette landet reise troens banner til min Elskede Sønn og Herre'.
Hl.Nino krysset grensen til Det iberiske kongedømmet via Armenia rundt år 320. Det første hun gjorde var å sette opp et kristent kors i den lille byen Akhalkalaki, og stedet ble brukt som en base for forkynnelsen av evangeliet. Hl.Nino nådde etter hvert hovedstaden, Mtskheta, hovedstaden i Iberia.
Helbredelser baner veien for evangeliet i Georgia:
Dronning Nana, led av en hard sykdom. Hun hadde et visst kjennskap til den kristne tro. Hl.Nino ba for dronningen, som ble frisk. Noen av dronningens nærmeste tjenere ble kristne, og dronningen selv bestemte seg for å følge Jesus. Hun ble døpt av Hl.Nino.
Kongen - Miran - likte ikke dette. Han ville skilles fra sin kone. En dag han var ute og red i skogen, mistet han med ett synet. Han ble redd, og bestemte seg for å rope på den Gud som Nino trodde på. Med det samme fikk han synet tilbake.
Dette var begynnelsen på kristningen av Georgia.
Hl.Nino døde i år 340. Hun er begravet i Bodbi hvor en kirke er bygget til hennes minne.
Totalt antall sidevisninger
Viser innlegg med etiketten Georgia. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Georgia. Vis alle innlegg
mandag 27. januar 2014
søndag 15. september 2013
Bederen med korset
Allerede i det første århundre fikk Georgia del i den kristne tro. Det skjedde gjennom apostlene Simon og Andreas. I dag feirer vi en av landets hellige, den velsignede abbed Josef av Alaverdi (død 570).
Georgia er en transkaukasisk stat med grenser til Russland i nord, Aserbajdsjan i sørøst, Armenia i sør, Tyrkia i sørvest, og Svartehavet i vest.
Josef av Alaverdi var en disippel og samtidig av Hl.Johannes av Zedazeni, som i det sjette århundre ankom Georgia sammen med 12 syriske asketer i den hensikt å evangelisere. Med velsignelse fra sin åndelige veileder, slo Josef seg ned i landsbyen Alaverdi i den østlige delen av landet. I følge tradisjonen bar han med seg et trekors, som var formet ut av korset Jesus hang på.
Den alavediske savannen var øde og ubefolket. Her begynte Josef et liv i bønn blant de ville dyrene. Den åndelige utstrålingen denne mannen hadde fikk til og med dyrene til å bli overrasket. Han ble aldri angrepet av noe dyr. En gang var en kjent adelsmann ute i skogen for å jakte. Når denne mannen så den bønnens ånd som hvilte over Josef, bøyde han seg foran ham, kysset hans hånd og spurte ydmykt om hvorfor Josef hadde slått seg ned på dette øde stedet?
Møtet med Josef skapte en djup Gudslengsel hos adelsmannen. Han ba Josef om å bygge en kirke på dette stedet, og lovet Josef økonomisk støtte. Adelsmannen sørget også for støtten til å bygge et kloster.
Det tok ikke lang tid før ryktene begynte å gå om den hellige mannen som levde ute i ødemarken. Mengder med troende flokket seg om ham for å se ham og høre ham. Dette ble grunnlaget for menigheten som senere vokste frem her, og klosteret. Mange av de troende ble dratt til hans hellige liv, hans djupe kjærlighet og de miraklene som skjedde gjennom ham.
Josef ble valgt til å lede klosteret. Men han gjemte seg ikke bak klostermurene. Han korset i hånden dro ut for å forkynne evangeliet. Mange tok imot evangeliet og Josef tok selv ansvaret med å undervise dem og følge dem opp.
Når tiden for oppbrudd nærmet seg trakk Josef seg tilbake for å leve den siste tiden av sitt liv i stillhet. Omkring år 570 sovnet han stille inn. Han ble begravet i den kirken han hadde bygget opp. På 800-tallet ble den erstattet av en større katedral. Der hviler Josefs kropp den dag i dag i den vestre delen av alteret. Klosteret i Alaverdi er fortsatt i virksomhet og et viktig sentrum for den Georgiske kirken.
Georgia er en transkaukasisk stat med grenser til Russland i nord, Aserbajdsjan i sørøst, Armenia i sør, Tyrkia i sørvest, og Svartehavet i vest.
Josef av Alaverdi var en disippel og samtidig av Hl.Johannes av Zedazeni, som i det sjette århundre ankom Georgia sammen med 12 syriske asketer i den hensikt å evangelisere. Med velsignelse fra sin åndelige veileder, slo Josef seg ned i landsbyen Alaverdi i den østlige delen av landet. I følge tradisjonen bar han med seg et trekors, som var formet ut av korset Jesus hang på.
Den alavediske savannen var øde og ubefolket. Her begynte Josef et liv i bønn blant de ville dyrene. Den åndelige utstrålingen denne mannen hadde fikk til og med dyrene til å bli overrasket. Han ble aldri angrepet av noe dyr. En gang var en kjent adelsmann ute i skogen for å jakte. Når denne mannen så den bønnens ånd som hvilte over Josef, bøyde han seg foran ham, kysset hans hånd og spurte ydmykt om hvorfor Josef hadde slått seg ned på dette øde stedet?
Møtet med Josef skapte en djup Gudslengsel hos adelsmannen. Han ba Josef om å bygge en kirke på dette stedet, og lovet Josef økonomisk støtte. Adelsmannen sørget også for støtten til å bygge et kloster.
Det tok ikke lang tid før ryktene begynte å gå om den hellige mannen som levde ute i ødemarken. Mengder med troende flokket seg om ham for å se ham og høre ham. Dette ble grunnlaget for menigheten som senere vokste frem her, og klosteret. Mange av de troende ble dratt til hans hellige liv, hans djupe kjærlighet og de miraklene som skjedde gjennom ham.
Josef ble valgt til å lede klosteret. Men han gjemte seg ikke bak klostermurene. Han korset i hånden dro ut for å forkynne evangeliet. Mange tok imot evangeliet og Josef tok selv ansvaret med å undervise dem og følge dem opp.
Når tiden for oppbrudd nærmet seg trakk Josef seg tilbake for å leve den siste tiden av sitt liv i stillhet. Omkring år 570 sovnet han stille inn. Han ble begravet i den kirken han hadde bygget opp. På 800-tallet ble den erstattet av en større katedral. Der hviler Josefs kropp den dag i dag i den vestre delen av alteret. Klosteret i Alaverdi er fortsatt i virksomhet og et viktig sentrum for den Georgiske kirken.
Etiketter:
Georgia,
Josef av Alaverdi,
Monastisk
Abonner på:
Innlegg (Atom)

