Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Hl.Columbanus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hl.Columbanus. Vis alle innlegg

mandag 24. november 2014

Måtte bringe evangeliet stadig videre

På grunn av gudstjenestefeiring og reise feirer vi minnedagen for hellige Columbanus (ca 530-615) en dag senere enn vi skulle.

Å feire minnedagene til den keltiske kirkens hellige menn og kvinner kjennes ekstra meningsfullt. Dette er jo Norges historiske kristne røtter, og vi som samles til gudstjenestfeiring i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag føler djup takknemlighet for den arven dette representerer.

Og munken Columbanus representerer en av de mest kjente skikkelsene i en ekspansiv misjonsepoke som gjorde Irland til det fremste misjonsland i Europa. Allerede som ung opplevde han kallet til å bryte opp og forlate sitt kjære hjemland.

År 587 sendes han fra sitt kloster til Frankrike sammen med 12 disipler. De grunnlegger klosteret Luxeuil etter keltisk modell. Dette klosteret ble så et av de aller viktigste åndelige sentre i hele Europa. Tilstrømningen av noviser ble etter hvert så stor at man måtte bygge flere klostre.

Den hellige Columbanus var en svært ivrig og ikke minst kompromissløs forsvarer av evangeliet. Han røk ofte uklar med samtidens mektige menn, og dro derfor fra sted til sted. For å forkynne. Etter å ha vist kong Theodric til rette, sørget kongen for å få ham forvist fra Luxeuil.

Drivkraften - selve pasjonen - i livet til Columbanus var at alle måtte få høre evangeliet.

Mot slutten av livet grunnla han et kloster i Bobbio i Nord-Italia. Her dør han to år senere, den 23. november 615.

Columbanus bar mye frukt. 200 klostre ble bygget i Europa som er direkte relatert til denne munkens misjonsvirksomhet!

Det er mye å takke Gud for når vi minnes den hellige Columbanus.

lørdag 23. november 2013

Europamisjonæren Columbanus

Sammen med våre keltiske venner feirer vi i dag Hl.Columbanus, en av kelternes mest betydningsfulle åndelige veiledere og hellige. Den irske misjonæren ble født i West Leinster i år 543.

Han ble altså født samme år som Hl:Benedikt døde. Som ung var han litt av en villstyring, en godt utseende mann som visste å ta av seg av livets goder. Men han gikk trett av det hele, og en dag oppsøkte han en nonne. Hun fortalte ham: 'For 12 år siden flyktet jeg fra denne verden, og har lukket meg inne i denne cellen. Har du glemt Samson, David og Salomon, alle disse som ble villedet av kjærlighet til kvinner. Det finnes ingen trygghet for deg, unge mann, med mindre du flykter fra alt dette'.

Columbanus bestemte seg for å lytte til nonnens terapeutiske råd, og trakk seg tilbake fra denne verden, en bestemmelse som skulle skape sterke reaksjoner, ikke minst fra hans egen mor. Hun sørget nok over dette ikke minst fordi Columbanus var vel utdannet, og hun hadde kanskje store drømmer for ham?

Columbanus fikk sin monastiske utdannelse flere steder. Blant annet i det kjente klosteret i Bangoor, ikke minst kjent for sitt 24/7 bønnehus, hvor det altså ble bedt døgnet rundt. Her var den hellige Comgall abbed, og Columbanus ble her til han fylte 40 år. I løpet av de årene han tilbrakte i ulike klostre skrev en han kommentar til Salmene.

Columbanus ble så Europa-misjonær! En ivrig sådan. Med et team bestående av 12 menn etablerte han en rekke klostre, men to av de mest kjente finner vi i Luxeuil i dagens Frankrike og den andre i Bobbio, i Italia, hvor han også døde. Columbanus levde etter en keltisk monastisk regel, som også ble fulgt av andre på denne tiden. Den oppmuntret til å leve i lyset med sitt liv, og de som fulgte dem bekjente sine synder til en skriftefar. I perioder trakk Columbanus seg helt tilbake for å leve i bønn og kontemlasjon.

Som med flere av de keltiske åndelige veilederne ble det strid med Den romersk-katolske kirke. Columbanus la seg ut med noen franske biskoper. Columbanus var opptatt av å følge den gamle keltiske tradisjonen. Han skrev en rekke brev til paven, uten å få svar. Det skyldes nok det faktum at kirken hadde mye å tenke på, i forbindelse med pave Gregors død i 604.

Det siste året av sitt liv tilbrakte Columbanus i en hule i fjellområdet med utsikt til elven Trebbia, 21.november 615.

fredag 23. november 2012

Den hvite duen


 Han ble kalt 'Columbàn', Den hvite due, den irske misjonæren som grunnla flere klosterfellesskap på det europeiske kontinentet fra omlag år 590 i de daværende frankiske og lombardiske kongedømmer. De mest kjente Luxeull i nåværende Frankrike, og Bobbio i nåværende Italia.

Hl.Columbanus, som vi feirer i dag, ble født i Nobber, County Meath i Irland, i det året den hellige Benedikt døde. Han dro hjemmefra for å studere under Sinell, abbeden for Cluaninis i Lough Erne. Under abbedens instruksjon skrev Columbanus en kommentar til Salmenes Bok.

Columbanus flyttet så til det berømte klosteret i Bangor, på kysten til Down, som den gangen hadde Hl.Comgail som abbed. Han tilbrakte mange år i dette klosteret før han fikk Hl. Comgail's tillatelse til å reise til kontinentet.

Columbanus satte seil sammen med 12 følgesvenner. Disse var etter det man har grunn til å tro: Hl.Attaia, Columbanus den yngre, Domgal, Eogain, Eunan, Hl.Gall, Gurgano, Libran, Lua, Sigisbert og Waldoleno. De seilte til Britannia, og ble der i en kort tid, før de reiste videre til Frankrike.

Et enkelt liv
Columbanus og hans følge kom til Gontram, de fant en overgitt romersk festning i Annegrey i Vosges-fjellene, som egnet seg godt for deres virksomhet. Her rådet stillheten. Her levde Columbanus og hans følgesvenner et enkelt liv; kosten bestod av urter og bær. Den helligheten som preget Columbanus trakk mange mennesker til dette nye klosteret. De kom fra alle lag av befolkningen. Og hit kom de syke for å bli pleiet og bli bedt for.

Columbanus selv ønsket å leve avsondret, og ofte dro han seg unna til noen huler flere kilometer unna.

Etter noen år ble de tvunget til å bygge et nytt kloster på grunn av alle de som ville slå seg ned og bli disipler. Og slik gikk det til at det ene klosterfellesskapet etter det andre ble grunnlagt. Columbanus skrev også sin egen regel.

Den er kortere enn den regelen Hl. Benedikt skrev, og består av bare 10 kapitler.

Frans av Assisi
Det siste klosteret Columbanus grunnleger er klosteret i Babbio, hvor han dør i år 615. I klosteret fortsatte de å leve etter den keltiske livsstilen, og elsket dyrene og tok godt vare på skaperverket. Columbanus pleide å si:

'Hvis du ønsker å kjenne Skaperen, må du først kjenne Hans skaperverk!'

Mange år senere skulle en ung munk ved navn Frans reise fra en by som het Assisi for å søke hvor han kunne få sin monastiske opplæring. Han endte opp i Bobbio, og forble der noen år. Det er ikke vanskelig å se at mye av det Frans senere skulle undervise om hadde han blitt inspirert av Hl.Columbanus.