Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Jesu mor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jesu mor. Vis alle innlegg

mandag 19. mars 2012

Josef - Jesu fosterfar, en fattig men trofast ektemann

Josef, fosterfar til Jesus var trofastheten selv! Han hadde inngått forlovelse med Maria, og da det ble kjent at hun var med barn på forunderlig vis, velger han ikke - slik det må ha vært forventet av ham på grunn av de rådende omstendighetene, å skilles fra henne, men sto ved hennes side. Tenk på ryktene som gikk. Ei ung jødisk tenåringsmor som var blitt gravid, og som attpåtil hevdet at unnfangelsen hadde skjedd fordi Den Hellige Ånd hadde kommet over henne. I manges øyne må Maria ha vært en løgnaktig horkvinne. Og dermed kunne hun også ha blitt steinet.

Men Josef, den fattige snekkeren fra Nasaret, forble trofast.

Det er ikke mye vi vet om ham, og han forsvinner da også stille ut av historien. Mest sannsynlig døde han tidlig. Men Josef spiller en svært viktig rolle i frelseshistorien. Det er han som får det ærerike oppdrag å Marias sønn Messiastittelen!

'Men han levde ikke med henne før hun hadde født en sønn. Og han gav ham navnet Jesus'. (Matt 1,25)

Det er også Josef som beskytter den lille familien når den er på flukt, både i hjemlandet og mens Maria, Jesus og Josef lever som flytktninger i Egypt. Det er i det hele tatt gripende å lese om hvordan denne mannen gir seg til Jesu mor og til sin fostersønn.

Forunderlig må det ha vært å vite at det barnet han har tatt på seg ansvaret for er ingen ringere enn Guds Sønn. Han fikk med seg i hvert fall barneårene til Jesus, og må ha lekt med ham og tømmermannen må ha lært opp sønnen i sitt yrke.

Både Josef og Maria blir i evangeliene betraktet som Jesu foreldre:

'Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg'. (Luk 2,48)

Nasaret var i de årene Jesus vokste opp et sted preget av fattigdom, og Josef og Maria var nok blant de fattigste av de fattige i landet. Stedet hadde også dårlig rykte på seg. Den lille fattige familien livnærte seg gjennom tømmermannsvirksomheten til Josef. Også av dette har vi mye å lære om Jesus, Han som forlot himmelens herlighet for 'å slå opp sitt telt iblant oss'. (Joh 1,14 -bokstavelig oversettelse)

fredag 22. juli 2011

En av de myrrabærende kvinnene

I mange år har ordene fra Joh 20,13 fulgt meg:

"De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."

Det er ikke vanskelig å gjenkjenne sårheten og fortvilelse bak de ordene. Maria Magdalena hadde mistet det kjæreste hun hadde i livet. Den personen som betydde mest for henne var borte. Alle som har opplevd tap i livet kan identifisere seg med henne som de første kristne kalte: "apostelen til apostlene".

I dag er det hennes minnedag.

Maria Magdalena er den første som ser Jesus igjen etter Hans oppstandelse. Både Markus og Johannes viser til dette i sine evangelier, jfr Mark 16,9-11 og Joh 20,11-18.

Det finnes flere med navnet Maria i Jesu følge. For å holde dem fra hverandre har evangelieforfatterne gitt denne Maria tilnavnet Magdalena. Tradisjonen vil ha det til at det er fordi hun sannsynligvis var fra Magdala, en by som lå på vestsiden av Galileasjøen. Lukas skriver også at hun hadde "tilnavnet Magdalena" (Luk 8,2).

Det er også i dette verset Lukas forteller oss at Maria Magdalena var blitt helbredet av Jesus: "De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av ..." (Luk 8,1-2)

De fire evangeliene har likevel ikke mye å si om Maria Magdalena. Men hun er likevel med i bagrunnen, som en del av disippelflokken rundt Jesus. Som vi kan se av den andre delen av vers tre her i Luk 8:"Med det de (altså kvinnene som er nevnt med navn i dette verset) eide, hjalp de Jesus og de tolv." Hun nevnes spesielt i forbindelse med korsfestelsen, Jesu gravleggelse og oppstandelse:

"Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham når han var i Galilea." (Mark 15,40)

Senere i det samme kapitlet leser vi at Maria Magdalena var vitne til gravleggelsen:

"Da han hadde fått det bekreftet (at Jesus var død) fra offiseren, lot han Josef få liket. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt." (v.45-47)

Når så sabbaten er over, leser vi: "kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham med." (Mark 16,1)

Dette skjer tidlig om morgenen i følge Markus: "Tidlig om morgenen den første dag i uken kom de til graven da solen gikk opp." (Mark 16,1)

Søndags morgen ble oppstandelsens dag. Og i løpet av disse morgentimene endres livet til den sørgende Maria Magdalena. Jesus var oppstått fra de døde, og hun er det første vitnet til dette under av alle under.

I den ortodokse kirketradisjonen blir Maria Magdalena kalt "myrrabærer". På ikoner blir hun ofte fremstilt med utstyr for å salve. Det var jo dette hun skulle gjøre. Hun skulle salve Jesu døde kropp. Derav navnet "myrrabærer".

Selv om hun ikke nevnes med navn, var hun ganske sikkert tilstede på Øvresalen i Jeruslem i pinsen. Lukas skriver i Apostlenes gjerninger: "Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og søsknene hans." (Apg 1,14) I ordene "noen kvinner" finnes nok også Maria Magdalena.

I følge den østlige kirketradisjonen ble Maria Magdalena med Jesu mor til Efesos, hvor hun også døde.