Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Teresa av Avila. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Teresa av Avila. Vis alle innlegg

torsdag 15. oktober 2015

Djuptfølt takk til en nonne 500 år etter at hun ble født

Jeg har lenge følt at jeg står i gjeld til Teresa av Avila, og på hennes minnedag i dag, kjennes det godt å betale litt tilbake av alle de velsignelser denne kvinnen har gitt meg.

Det var Teresa av Avila som hjalp meg til å forstå bedre bønnens innside. Hennes definisjon av bønn har jeg brukt stort sett hver eneste gang jeg har holdt en av mine seminarer om bønn:

'Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den som vi vet elsker oss'.

Jeg har ikke kommet over noen bedre definisjon på det bønnens liv Herren Jesus inviterer oss inn i som denne.

Teresa har også sagt:

'Når du ber skal du huske at det er Giveren som er Gaven'.

Mangt og mye kunne ha vært sagt og skrevet om henne på en dag som denne, for eksempel at det i år er ganske nøyaktig 500 år siden hun ble født! Hun ble nemlig født 28. mars i 1515 i Avila i Castilla i Spania og bærer sammen med Katarina av Sienna og Teresa av Lisieux ærestittelen 'kirkelærer'. Nevnes må også hennes nære forbindelse med en annen Kristusmystiker: Johannes av Korset. Bøkene: 'Boken om mitt liv' og 'Fullkommenhetens vei' kommer man ikke utenom om man vil lodde noen av djupene i et kontemplativt bønneliv.

søndag 29. mars 2015

Takknemlighet ved et 500 års jubileum

Det skulle bli en karmelittnonne som skulle komme meg til unnsetning og hjelpe meg i en tid med åndelig kamp. Jeg strevde slikt med bønnelivet mitt. Da fant jeg hennes gode definisjon om hva bønn er for noe:

'Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den som vi vet elsker oss'.

Så enkelt. Så befriende. Så djupt. Så forvandlende.

Etter møtet med Teresa av Avila ble bønnen dette: en samtale, et samvær, preget av en som elsker meg og som er min venn.

Det er et før og et etter Teresa av Avila i mitt liv. Så får det heller stå sin prøve at noen dermed beskylder meg for å 'være på vei mot Rom'! I alle år siden jeg ble en kristen i 1972 hatt gleden av å grave i djupt i kildene til 'det indre livets' forfattere, de som har vandret i et djupt og inderlig vennskap med Jesus. Hos dem har jeg funnet friskt og levende vann, som har forsterket min åndelige tørst og hunger.

I går var det 500 år siden Teresa av Avila ble født. Det skulle da bare mangle om vi ikke skulle markere en slik dag!

Hva var hemmeligheten bak hennes liv, spør Peter Halldorf, i en liten betraktning på nettsiden til kommuniteten i Bjärka Säby, og svarer:

Etter hennes død ble det funnet en liten lapp i hennes tidebønnsbok:

'La ikke noe forvirre deg.
La ikke noe skremme deg.
Alt forgår.
Gud forandres aldri.
Tålmodet oppnår alt.
Den som har Gud, kan ingen ting savne.
Gud alene er nok'.

Ved en anledning sa Teresa av Avila:

'Når du ber skal du huske at det er Giveren som er gaven'.

onsdag 15. oktober 2014

Teresa av Avila - en god åndelig veileder

For mange år siden bet jeg meg merke i noen ord en eldre forkynner siterte fra talerstolen på et bedehus et sted i bygde-Norge:

'Når du ber skal du huske at det er Giveren som er gaven!'

Jeg skrev det ned i en liten rød bok jeg alltid bærer med meg i ryggsekken. I den boken boken har jeg samlet sitater i mange år. I en annen bok samler jeg på bønner jeg kommer over. Det er min hobby.

Den gode lutheraneren sa ikke hvem som hadde sagt dette. Kanskje visste han det ikke, kanskje var han forsiktig med å si at sitatet stammet fra en katolsk nonne. Slikt kan det bli oppstandelse av i enkelte protestantiske sammenhenger. Det skal ikke mer til, jeg vet det, av erfaring!

Denne kvinnen - Teresa av Avila eller Teresa av Jesus - skulle få stor betydning i mitt liv. Hun skulle hjelpe meg med den beste definisjonen av bønn jeg kjenner til:

'Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med Ham som vi vet elsker oss'.

I dag er det minnedagen for nettopp Teresa av Avila. Hun er blitt kalt for vennskapets mystiker - og med rette. Her er noe jeg har skrevet om Teresa ved en annen anledning:

62 år gammel, i 1577, fem år før sin død, skriver Teresa av Avila Den indre borg.Boken handler om syv boliger, og om reisen fra den første boligen der egoismen rår grunnen, til den syvende, hvor en bor i Guds nærvær. I den indre boligen finnes en grunn så fast at jeg kan senke skuldrene og la all min streben etter anerkjennelse og lovord fare. Hvilken bolig er det Teresa av Avila snakker om? Sjelen.

Boken handler om et sentralt begrep i den kristne tro: metanoia. Det oversettes med omvendelse. Men gjennom Teresa av Avila får vi se at metanoia er mye mer enn å angre sine synder, og be om tilgivelse.

Befriende skriver Teresa av Avila om helliggjørelsens vei, en prosess i en langsom, trinnvis utvikling hvor vi ikke får alt på en gang og at det ikke kreves fullkommenhet fra begynnelsen av. Jeg tror mange med meg opplever hennes undervisning om at evangeliets krav (oj finnes de da?) ikke umiddelbart trenger å bli oppfylt i hele sitt omfang, men at man gjennom Åndens hjelp går troens vei skritt for skritt, er befriende. Og for å bli i billedbruken til Teresa av Avila: fra bolig til bolig.

Det disse boligene lærer oss er at vi må vandre videre.

Men det er et vesentlig men i denne sammenhengen. Vi må bli i de boligene hvor Ånden ber oss å bli boende, inntil det er tid til å flytte!

Dette er for meg en stadig tilbakevendende lekse.

Overfladiskheten preger nemlig vår tid.

Alt skal gå så fort, også de åndelige prosessene vi er inne i. Dermed blir slitasjen så enormt stor. Maset etter nye opplevelser, den aldri hvilende troen.

Jeg møter stadig disse med høye skuldre. Med overfladisk pust. Med kvelningsfornemmelsene.
"Den som elsker vil erfare Den Elskede," sier Teresa av Avila.

Hun peker likevel på at kjærlighet er mer enn erfaring, og at den som bare søker opplevelser kjører seg fast i seg selv og mister Den Elskede av syne. For Teresa av Avila er erfaringens funksjon å befri meg fra meg selv, slik at jeg blir mindre "jeg" og mer "Du".