'Herre Gud, velsignede Treenighet, Hellige Ånd, jeg tilber Deg.
Takk for Ditt nærvær - men hold meg oppe også i Ditt fravær. Når bønn synes som en en-veis kommunikasjon og jeg lengter etter å høre Din stemme eller se Deg eller føle Din styrke eller trøst, hjelp meg da til å stole på og hvile i Dine løfter og ta til meg føde fra Ditt ord.
Jeg ber gjennom Jesus Kristus, Det levende Ord. Amen'.
Professor emeritus, Howard Snyder. Metodist. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.
Totalt antall sidevisninger
Viser innlegg med etiketten Treenigheten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Treenigheten. Vis alle innlegg
torsdag 2. juli 2015
torsdag 20. juni 2013
Treenigheten
I følge Kirkeåret lever vi nå i Treenighetstiden.
Kom over denne definisjonen av Treenigheten her om dagen. Den er skrevet av karmelittmunken Wilfrid Stinissen (bildet), kjent for sine mange gode oppbyggelige bøker, som leses av kristne fra ulike konfesjoner:
'Hvis Faderen er høyden i Treenigheten og Sønnen er bredden, så er Den Hellige Ånd dybden'.
Apostelen Johannes skriver i sitt første brev:
'Han er den som kom med vann og blod - Jesus Kristus. Ikke bare med vann, men med vann og blod. Og Ånden er den som vitner, for Ånden er sannheten. For det er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er EN. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett'. (1.Joh 5,6-8/Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget 2009)
Kom over denne definisjonen av Treenigheten her om dagen. Den er skrevet av karmelittmunken Wilfrid Stinissen (bildet), kjent for sine mange gode oppbyggelige bøker, som leses av kristne fra ulike konfesjoner:
'Hvis Faderen er høyden i Treenigheten og Sønnen er bredden, så er Den Hellige Ånd dybden'.
Apostelen Johannes skriver i sitt første brev:
'Han er den som kom med vann og blod - Jesus Kristus. Ikke bare med vann, men med vann og blod. Og Ånden er den som vitner, for Ånden er sannheten. For det er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er EN. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett'. (1.Joh 5,6-8/Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget 2009)
tirsdag 17. juli 2012
Treenighetens maler
I dag feirer våre russisk-ortodokse venner den berømte ikon-maleren, Andreij Rublev. Hans berømte Treenighetsikon (bildet) ble ved et kirkemøte i 1551 omtalt som 'modell for alle ortodokse ikoner'. Så er det da også blendende vakkert!
Jeg har brukt noen dager den siste tiden til å se en film om Andreij Rublev. Den ble laget under sovjet-tiden av en av Russlands aller fremste filmskapere, Andreij Tarkovskij. Platekompaniet klarte å skaffe meg denne for mange smalsporede svart-hvitt filmen, til en meget hyggelig pris. Det tok noen uker før jeg fikk den. Etterspørselen er nok ikke overveldende stor! Men den er vel verd å se. Aftenposten gav den terningkast seks. Den utkom i 1966.
Andreij Rublev ble født omkring år 1360 i en for Russland svært turbulent tid, en mørk og ulykkelig periode i landets historie. Og det sier ikke så rent lite for den som vet litt om russisk historie. Rublev var lærling til ikonografen og munken Theofanes Grekeren. Det var denne som innviet Andreij Rublev i kunsten å male ikoner. Det handler som kjent ikke bare om en teknikk, men om bønn. En virkelig ikonmaler er først og fremst en beder, som ber og maler samtidig.
Bebudelseskatedralen i Kreml
Sammen med Theofanes Grekeren laget Andreij Rublev ikoner og veggmalerier i den vakre Bebudelseskatedralen i Kreml. En eller annen gang mellom 1385 og 1405 blir han selv munk. Til å begynne med bor han i Den barmhjertige frelserens kloster i Moskva under ledelse av abbed Nikon, som hadde vært disippel av den nå så kjente Sergeij av Radonezh.
Det var i det berømte Treenighetsklosteret i Moskva, der Andreij Rublev levde mesteparten av sitt liv at han skaper et ikon som ikke bare betraktes som hans mesterverk, men som er en av tidens aller fremste ikoner. Det ble malt muligens omkring år 1425. Vil du se ikonet i dag er det å finne i Tretjakovmuseet i Moskva.
Andreij Rublevs liv var preget av hans djupe lengsel etter å formidle en fornemmelse av det djupe indre fellesskapet som finnes mellom Faderen, Sønnen og Helligånden.
For den som er interessert i filmen, kan du sjekke denne linken:
http://www.platekompaniet.no/Film.aspx/DVD/Andrej_Rubljov/?id=AWE0054NDVD
Jeg har brukt noen dager den siste tiden til å se en film om Andreij Rublev. Den ble laget under sovjet-tiden av en av Russlands aller fremste filmskapere, Andreij Tarkovskij. Platekompaniet klarte å skaffe meg denne for mange smalsporede svart-hvitt filmen, til en meget hyggelig pris. Det tok noen uker før jeg fikk den. Etterspørselen er nok ikke overveldende stor! Men den er vel verd å se. Aftenposten gav den terningkast seks. Den utkom i 1966.
Andreij Rublev ble født omkring år 1360 i en for Russland svært turbulent tid, en mørk og ulykkelig periode i landets historie. Og det sier ikke så rent lite for den som vet litt om russisk historie. Rublev var lærling til ikonografen og munken Theofanes Grekeren. Det var denne som innviet Andreij Rublev i kunsten å male ikoner. Det handler som kjent ikke bare om en teknikk, men om bønn. En virkelig ikonmaler er først og fremst en beder, som ber og maler samtidig.
Bebudelseskatedralen i Kreml
Sammen med Theofanes Grekeren laget Andreij Rublev ikoner og veggmalerier i den vakre Bebudelseskatedralen i Kreml. En eller annen gang mellom 1385 og 1405 blir han selv munk. Til å begynne med bor han i Den barmhjertige frelserens kloster i Moskva under ledelse av abbed Nikon, som hadde vært disippel av den nå så kjente Sergeij av Radonezh.
Det var i det berømte Treenighetsklosteret i Moskva, der Andreij Rublev levde mesteparten av sitt liv at han skaper et ikon som ikke bare betraktes som hans mesterverk, men som er en av tidens aller fremste ikoner. Det ble malt muligens omkring år 1425. Vil du se ikonet i dag er det å finne i Tretjakovmuseet i Moskva.
Andreij Rublevs liv var preget av hans djupe lengsel etter å formidle en fornemmelse av det djupe indre fellesskapet som finnes mellom Faderen, Sønnen og Helligånden.
For den som er interessert i filmen, kan du sjekke denne linken:
http://www.platekompaniet.no/Film.aspx/DVD/Andrej_Rubljov/?id=AWE0054NDVD
tirsdag 12. juni 2012
Treenighetstiden
Fra Treenighetssøndagen og frem til den såkalte Domssøndagen eller Kristi kongedag, som er den siste dagen i Det hellige året, som Kirkeåret kalles, er det 27 søndager i det som har fått benevnelsen Treenighetstiden.
Det er en tid i den gloende varmen fra de store kirkelige høytidene, påske, Kristi himmelfart og pinsen.
I motsetning til det øvrige kirkeåret er det ingen gjennomgående tema for disse 27 søndagene, men en stille vandring gjennom tekster som har med etterfølgelsen av Jesus å gjøre. Tematikken hentes likevel fra troens grunnsannheter slik vi finner dem i Inkarnasjonen, i Jesu død, oppstandelse og himmelfart - og i pinsens erfaringsbaserte trosliv. Og det er en tid hvor troen på Den treenige Gud holdes frem.
Det er en tid for stillhet og refleksjon.
Men det finnes også kirkelige markeringer i treenighetstiden: Aposteldagen som feires på den 6. søndagen i Treenighetstiden, eller dagen til minne om Døperen Johannes, som vi kaller Sankthansdagen eller Jonsok. Deretter følger Mikkelsmesse den 29. september, som også kalles Den hellige Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael. Vi har bots- og bønnedagen som er den siste søndagen i oktober, og vi har Allehelgeners dag, som er den første søndagen i november.
Det er en tid i den gloende varmen fra de store kirkelige høytidene, påske, Kristi himmelfart og pinsen.
I motsetning til det øvrige kirkeåret er det ingen gjennomgående tema for disse 27 søndagene, men en stille vandring gjennom tekster som har med etterfølgelsen av Jesus å gjøre. Tematikken hentes likevel fra troens grunnsannheter slik vi finner dem i Inkarnasjonen, i Jesu død, oppstandelse og himmelfart - og i pinsens erfaringsbaserte trosliv. Og det er en tid hvor troen på Den treenige Gud holdes frem.
Det er en tid for stillhet og refleksjon.
Men det finnes også kirkelige markeringer i treenighetstiden: Aposteldagen som feires på den 6. søndagen i Treenighetstiden, eller dagen til minne om Døperen Johannes, som vi kaller Sankthansdagen eller Jonsok. Deretter følger Mikkelsmesse den 29. september, som også kalles Den hellige Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael. Vi har bots- og bønnedagen som er den siste søndagen i oktober, og vi har Allehelgeners dag, som er den første søndagen i november.
mandag 4. juni 2012
Treenighetssøndagen og den apofatiske teologien
I går feiret vi Treenighetssøndag, og trådte med det inn i den delen av Det hellige året, som Kirkeåret benevnes - som kalles for treenighetstiden. Treenighetssøndagen er en rent vestlig høytid, som først fikk sin posisjon som selvstendig kirkelig fest på 900-tallet. Den ortodokse kirke feirer den ikke. For dem er pinsedagen treenighetsdagen.
Treenighetssøndagen er den såkalte 'apofatiske' søndagen i kirkeåret. Den apofatiske teologien ble utviklet i Oldkirken som en teologisk metode som skulle beskytte omtalen av Gud mot banalisering og forenkling. Selve ordet 'apofatisk' betyr negativ, og i teologisk sammenheng betyr det at man omtaler Gud kun med negative begreper som ufattelig, uutsigelig, uutgrunnelig, umåtelig.
Det faller helt naturlig at man feierer Treenigheten etter pinsen. Når Ånden utøses pinsedag har Gud gitt seg fullt ut til kjenne i sitt trinitariske vesen: Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd. Og det er Den treenige Gud som feires hver søndag.
Under den såkalte Proskomidien, den innledende delen av Den Guddommelige Liturgien i følge de hellige Johannes Krysostomos og Basilios den store, heter det:
Presten: Velsignet er vår Gud, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Diakonen: Himmelske Konge og Hjelper, Sannhetens Ånd som er alle steder og som oppfyller at, den gode Skatt og livets Giver, kom og ta bolig i oss og rens oss fra alt ondt, og frels, Du Gode, våre sjeler.
Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm Deg over oss (3 ganger)
Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss. Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlot oss våre misgjerninger. Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt navns skyld.
Herre, forbarm Deg (3 ganger)
Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Treenighetsfesten er også den kristne trosbekjennelsens fest. Vi har sannelig mye å glede oss over i den kristne kirke.
Treenighetstanken finner sin fullstendige form på 300-tallet. Den nikenske trosbekjennelsen slår ring om mysteriet. For dette kan ikke forklares med ord. Men slik er Gud. Han er Ordet, samtidig som Han er større enn ordene.
Treenighetssøndagen er den såkalte 'apofatiske' søndagen i kirkeåret. Den apofatiske teologien ble utviklet i Oldkirken som en teologisk metode som skulle beskytte omtalen av Gud mot banalisering og forenkling. Selve ordet 'apofatisk' betyr negativ, og i teologisk sammenheng betyr det at man omtaler Gud kun med negative begreper som ufattelig, uutsigelig, uutgrunnelig, umåtelig.
Det faller helt naturlig at man feierer Treenigheten etter pinsen. Når Ånden utøses pinsedag har Gud gitt seg fullt ut til kjenne i sitt trinitariske vesen: Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd. Og det er Den treenige Gud som feires hver søndag.
Under den såkalte Proskomidien, den innledende delen av Den Guddommelige Liturgien i følge de hellige Johannes Krysostomos og Basilios den store, heter det:
Presten: Velsignet er vår Gud, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Diakonen: Himmelske Konge og Hjelper, Sannhetens Ånd som er alle steder og som oppfyller at, den gode Skatt og livets Giver, kom og ta bolig i oss og rens oss fra alt ondt, og frels, Du Gode, våre sjeler.
Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm Deg over oss (3 ganger)
Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss. Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlot oss våre misgjerninger. Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt navns skyld.
Herre, forbarm Deg (3 ganger)
Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Treenighetsfesten er også den kristne trosbekjennelsens fest. Vi har sannelig mye å glede oss over i den kristne kirke.
Treenighetstanken finner sin fullstendige form på 300-tallet. Den nikenske trosbekjennelsen slår ring om mysteriet. For dette kan ikke forklares med ord. Men slik er Gud. Han er Ordet, samtidig som Han er større enn ordene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


