Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten enhet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten enhet. Vis alle innlegg

lørdag 3. august 2019

Fredstegn og enhet

'Priset være du, Kristus Jesus, for at du utrettelig forener oss i din kjærlighet. Vi lengter alltid etter å bli drevet med av din lidenskap etter enhet. Gi at alle de som elsker deg må bli fredens tegn i den menneskelige familien.'

- Bror Alois av Taize. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

lørdag 7. juli 2012

Enhetens patriark

I dag hedrer vi en sann økumen, Athenagoras I (bildet), som utrettelig virket for enhet mellom de kristne kirkene. Hele hans liv handlet om forsoningens tjeneste, slik apostelen Paulus beskriver den i 2.Korinterbrev:

'Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!' (2.Kor 5,18-20)

Athenagoras var erkebiskop av Konstantinopel og Ekumenisk patriark fram til sin død i 1972 og var et av 1900-tallets mest kraftfulle talsmenn for kirkenes enhet. Han het egentlig Aristokles Spyrou, og ble født 25.mars 1886 i landsbyen Vasiliko, nær Ioannina, Epirus i det daværende Ottomanske riket. Han var sønn av en landsbylege og hans mor døde da han bare var 13 år gammel. Aristokles studerte ved Patriarkalske Teologiske Seminaret i Halki i Tyrkia, og var ferdig uteksaminert i 1910. 21 år gammel ble han munk, og ble gitt navnet Athenagoras, og ordinert diakon. Han tjente som erkediakon ved Bispesetet i Pelagonia, før han ble sekretær for erkebiskop Meletius av Athen i 1919. Mens han fremdeles var diakon ble han valgt til metropolitt av Korfu i 1922. En tid var han også erkebiskop for Nord- og Sør-Amerika. Fra 1948 til 1972 var han den 268 økumeniske patriarken av Konstantinopel.

Men valget av ham som patriark av Konstantinopel forandret ikke den enkle munkens hjerte. Der brant det en hellig ild, og en djup lengsel etter å se at skillemurene mellom kristne falt ned og man kunne rekke hverandre hånden. Noen av de synlige tingene som kom som et resultat av dette var ikke rent lite! I hans tid som den 268 økumeniske patriarken av Konstantinopel ble de ortodokse kirkene medlem av Kirkenes Verdensråd, ortodokse kristne var til stede ved Det andre Vatikankonsilet, forberedelser ble lagt for en Pan-Ortodoks synode, ekskommuniseringen av Rom og Konstantinopel opphørte og det historiske møtet mellom Athenagoras I og pave Paulus VI fant sted.

7. juli 1972 dør Athenagoras I. Det skjer under oktaven etter festdagen for  apostlene Peters og Paulus - Den udelte kirkens apostler.