Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Egeria. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Egeria. Vis alle innlegg

lørdag 14. september 2013

Det hellige korsets opphøyelse

Apostelen Paulus var bekymret for en ting:

'... at Kristi kors skulle tømmes for kraft'. (1.Kor 1,17 - Oversettelsen: Bibelen Guds ord)

Hvordan er det mulig? Ved at det enkle budskapet om Jesu Kristi kors omgjøres til 'en visdomslære' - det vil si noe mystisk, eller noe intellektuelt, til ord. Det vil føre til at den kraft som ligger i Jesu død på korset nulles ut. Fordi korsets kraft er en forvandlende kraft. Den gjør syndere til hellige kvinner og menn.

I dag feirer vi sammen med mange andre 'Det hellige korsets opphøyelse' som siden 300-tallet har vært feiret den 14.september.

Pilegrimen Egeria, som gjorde en pilegrimsreise til Det hellige land i årene 381-384, er blitt kjent for en bok med reisebrev hun skrev i forbindelse med denne reisen. Hun forteller: 'Det finnes ingen som ikke begir seg til Jerusalem denne dagen'.

Festen falt sammen med en annen feiring, nemlig minnet om innvielsen av Anastasia - Oppstandelseskirken - som skjedde denne dagen i år 335. Denne kirken var bygget over det stedet der Helena, som var mor til keiser Konstantin, ifølge tradisjonen hadde funnet igjen de tre korsene fra Golgata. I følge Egeria var det nettopp denne dagen - 14.september - at man hadde funnet igjen det korset som Jesus hang på. Samme dag hvert år etterpå tok man fram Jesu Kristi kors og bar det i prosesjon. Festen ble feiret i hele åtte dager og en stor mengde pilegrimer kom til Jerusalem.

Hvor sannsynlig det var at det var Kristi kors som var gjenfunnet er det umulig å vite for sikkert. Det er heller ikke poenget, for meg. Poenget er det budskapet korset formidler. Uten Kristi kors - ingen frelse. Derfor er disse dagene viktige. De gir en gylden anledning til å se nærmere på korsets vertikale og horisontale betydning.

Apostelen Paulus skriver:
'For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst , er det en Guds kraft'. (1.Kor 1,18)
Legg merke til at apostelen skriver: 'BLIR frelst'. Ikke 'er' frelst.

I Kristi himmelfartskapellet har vi et stort kors liggende på gulvet. Der kan alle som ønsker det knele ned og øse sitt hjerte ut til Frelseren fra Golgata.

Bildet er fra Wales.

torsdag 2. februar 2012

Kyndelsmesse: Den strålende festen til Herrens ære

I dag feirer vi Kyndelsmesse - eller festen for Herrens fremstilling i Templet. Den feires 40 dager etter jul, og er en av årets store lysfester. Man begynte å feire denne festen på 300-tallet i Jerusalem.

En av de som beskriver denne festen er er Egeria, en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. På sin reise samlet hun opplysninger om samtidens kristne liv og kultur. Her er beskrivelsen Egeria gir:

'Her (kirken på Golgata) feires også den førtiende dag efter epifani med stor høytidelighet. På den dagen går man i prosesjon til Anastasis (Oppstandelseskirken); alle er med og alt foregår på vanlig måte, med stor prakt, som i påsken. Alle prestene og biskopene preker, og alltid over de tekstene i evangeliet som forteller om Maria og Josef, om hvordan de bar Herren til templet på den førtiende dag, om Simeon og profetinnen Anna, Fanuels datter, som så Ham, om deres ord ved synet av Herren og om offergavene som foreldrene bar med seg. Derpå, efterat alle de vanlige ritualer er gjennomført efter regelen, følger nadverden, og så kommer avslutningen'. (Egerias reise til Det hellige land. Aschehoug/Thorleif Dahls kulturbibliotek, 1991, side 61-62)

Fra Jerusalem spredte feiringen av Kyndelsmessen seg til de øvrige delene av kristenheten. Kyrillos av Aleksandria kaller denne dagen for: 'den strålende festen til Herrens ære'.

Når Maria og Josef bærer Jesusbarnet frem i Templet fulgte de et av påbudene i 3.Mosebok. Der heter det at når det hadde gått 40 dager etter fødselen skulle mor begi seg til Templet i Jerusalem og ofre et lam. Om man av økonomiske årsaker ikke hadde muligheten til å ofre et lam, så skulle man ofre to turtelduer. Og det er nettopp det som gjøres, i følge Lukas 2,24) Det viser at Maria og Josef hørte med blant de fattige i landet.

Når så Maria og Josef bærer fram Jesusbarnet møtes de av profetiske ord fra Anna og Simeon. De gjenkjenner Jesus Åpenbaringens lys, Ham som de har ventet på hele sitt liv.

Simeons lovsang er en av de aller vakreste som finnes, den han synger når han tar Jesusbarnet i sine armer:

'Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett sin frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel'.