Kyndelsmesse

Så er jula unnagjort for i år! Det sies nemlig at jula ikke er ferdig før vi har feiet Kyndelsmesse. Den feires 40 dager etter jul, og da havner vi på 2.januar.  Dagen feires til minne om Jesu frembærelse i Tempelet.

Nå har jeg ikke Tekstbok for Den norske kirke foran meg, når dette skrives, men jeg har hørt rykter om at denne festdagen i Kirkeåret har gjort 'come back' etter å ha vært borte i et par århundrer. Men jeg klarer ikke å finne at det er tilfelle når jeg ser på Kirkeårets tekster slik den er gjengitt i min Bibel. I dag er det 5.søndag i åpenbaringstiden, og ingen av de oppsatte tekstene gjenspeiler dette, verken denne dagen eller tekstene for den 4. eller 6.søndagen i åpenbaringstiden - men kanskje jeg tar feil? Kom gjerne med innspill om dette i kommentarfeltet eller i epost.

Det er jo trist at vi ikke markerer dagen, slik den ble markert allerede i tidlig kristen historie. Siden vi ikke feierer gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet på søndager av hensyn til gudstjenestefeiringen i de andre kirkene - vi er jo et økumenisk bønnekapell - markerer vi dagen her hjemme i vårt eget hus. Vi feirer den sammen med den økuneniske kommuniteten i Bjärka Säby og våre venner i Northumbra Community.

Dagen i dag har gjennom hele kirkens historie vært preget av lysprosesjoner og lysvelsignelse. Lys som skulle brukes i gudstjenesteliturgien det kommende året, ble båret frem og velsignet i gudstjenesten.

En tradisjon med røtter tilbake til Jerusalem handler om menigheten på Kyndelsmesse kom sammen utenfor kirken og gikk så inn i en prosesjon med utente lys. Inne i kirken ble så lysene velsignet og deretter tent.

Dette handler ikke om å skape en vakker stemning - som om det også er det - dette handler om at lyset er en del av liturgien. Hver gang vi tenner lys mens vi ber og feirer gudstjeneste proklamerer vi at Kristus er verdens lys - Han og ingen annen!

Den historiske bakrunnen for dagen har sin bakgrunn i det gammeltestamentlige påbudet om at alt hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. Når et barn var født, skulle moren oppsøke templet i Jerusalem 40 dager etter fødselen. Da skulle man ofre et lam. Hadde man ikke mulighet til det, og det hadde ikke alle, kunne man ofre to turtelduer eller dueunger. Det var de fattiges offer.

Fra Lukas evangeliet ser vi at Maria og Josef ikke hørte med blant de velstående i samfunnet. Legenden om at Marias foreldre var velstående, harmonerer dårlig med virkeligheten. Hadde det vært tilfelle hadde de nok sørget for et lam, men i Luk 2,24 leser vi at offeret de brakte var de fattiges offer.

Kyndelsmesse: Den strålende festen til Herrens ære

I dag feirer vi Kyndelsmesse - eller festen for Herrens fremstilling i Templet. Den feires 40 dager etter jul, og er en av årets store lysfester. Man begynte å feire denne festen på 300-tallet i Jerusalem.

En av de som beskriver denne festen er er Egeria, en kvinnelig pilegrim som valfartet til Det hellige land en gang mot slutten av det fjerde århundre. På sin reise samlet hun opplysninger om samtidens kristne liv og kultur. Her er beskrivelsen Egeria gir:

'Her (kirken på Golgata) feires også den førtiende dag efter epifani med stor høytidelighet. På den dagen går man i prosesjon til Anastasis (Oppstandelseskirken); alle er med og alt foregår på vanlig måte, med stor prakt, som i påsken. Alle prestene og biskopene preker, og alltid over de tekstene i evangeliet som forteller om Maria og Josef, om hvordan de bar Herren til templet på den førtiende dag, om Simeon og profetinnen Anna, Fanuels datter, som så Ham, om deres ord ved synet av Herren og om offergavene som foreldrene bar med seg. Derpå, efterat alle de vanlige ritualer er gjennomført efter regelen, følger nadverden, og så kommer avslutningen'. (Egerias reise til Det hellige land. Aschehoug/Thorleif Dahls kulturbibliotek, 1991, side 61-62)

Fra Jerusalem spredte feiringen av Kyndelsmessen seg til de øvrige delene av kristenheten. Kyrillos av Aleksandria kaller denne dagen for: 'den strålende festen til Herrens ære'.

Når Maria og Josef bærer Jesusbarnet frem i Templet fulgte de et av påbudene i 3.Mosebok. Der heter det at når det hadde gått 40 dager etter fødselen skulle mor begi seg til Templet i Jerusalem og ofre et lam. Om man av økonomiske årsaker ikke hadde muligheten til å ofre et lam, så skulle man ofre to turtelduer. Og det er nettopp det som gjøres, i følge Lukas 2,24) Det viser at Maria og Josef hørte med blant de fattige i landet.

Når så Maria og Josef bærer fram Jesusbarnet møtes de av profetiske ord fra Anna og Simeon. De gjenkjenner Jesus Åpenbaringens lys, Ham som de har ventet på hele sitt liv.

Simeons lovsang er en av de aller vakreste som finnes, den han synger når han tar Jesusbarnet i sine armer:

'Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett sin frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel'.