Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Fasten for Guds moders hensovelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fasten for Guds moders hensovelse. Vis alle innlegg

tirsdag 14. august 2012

Maria og dogmene om henne

I dag er siste dagen i fasten for Guds moders hensovelse, og i morgen minnes vi hennes død i djup takknemlighet overfor hun som tok imot Guds ord, bar Ordet i sitt liv og fødte Guds Ord til verden.

Så langt kan vi alle - uansett konfesjonell bakgrunn - være enige. Men dogmene om Maria, den såkalte Mariaologien, er derimot kristenheten ikke enige om. Som jeg har skrevet før er Det nye testamente bermerkelsesverdig taus tatt i betraktning den store interessen Maria senere skulle få i kirken. I forrige artikkel som jeg skrev om Maria, så tok jeg for meg det oppdrag apostelen Johannes påtok seg ved Jesu kors. Nemlig å ta vare på hun som fødte Gud Ordet. Det er underlig at Johannes ikke nevner henne med et eneste ord i de tre brevene han skrev. Han omtaler jo henne i sitt evangelium, men i brevene nevner han henne ikke. Hadde hun hatt en så sterk plass som deler av kirken sier hun har, så er det underlig at ikke Johannes, han som skulle ta vare på henne, ikke skriver en eneste linje om henne. Brevene er jo også skrevet i en tid hvor dette burde ha vært veldig aktuelt, om Maria har den spesielle plassen enkelte mener at hun har. Og det sies mye om henne som er underlig:

I dag skriver for eksempel en ortodoks prest på Facebook: 'Theotokos er alltid kilden til vår seier'. Jeg finner ikke det i Den Hellige Skrift. Derimot finner jeg at det er Kristus gir oss seier. I 1.Kor 15,57: 'Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus'.

Mariadogmene
Det er først i det 6.århundre at læren om Marias opptagelse i himmelen blir formulert. Det er det historikeren og biskopen, Gregor av Tours, som gjør. Det finnes riktignok hentydninger i noen skrifter fra det 4. århundre, men dette synes altså å være helt ukjent for den tidlige kirkens historie. Det er også interessant å merke seg at dogmet om Marias opptagelse til himmelen først ble fastslått av pave Pius XII i 1950!

Og når det gjelder hennes såkalte 'ubesmittede unnfangelse', det vil si at hun er fri fra arvesynden, som det eneste menneske foruten Jesus, står katolikkene ganske alene om dette synet. Og det er heller ikke gammelt. Vi må til Middelalderen før man begynte å diskutere dette, og den gangen ble man ikke enig. Dominikanerne var motstandere av den nye doktrinen, mens fransiskanerne synes om den, og senere jesuittene. Det er først i 1854 at Den romersk katolske kirke fastslår Marias ubesmittede unnfangelse som dogme.

Noe belegg for et slikt dogme finnes ikke i Den Hellige Skrift, som derimot fastslår det motsatte: '... for alle har syndet og mangler Guds ære' (Rom 3,23).

lørdag 11. august 2012

Den som er glad i Jesus er også glad i Hans mor

Vi befinner oss fremdeles i fasten for Guds mors hensovelse, og jeg har den siste tiden meditert over det Jesus sier til apostelen Johannes, mens Han henger på korset: 'Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg'. (Joh 19,26-27). Det er rørende å se den omsorgen som Jesus viser for sin mor under de svære lidelsene Han utsettes for. Hun som bar Ham under sitt hjerte i ni måneder, som gav Ham mat, kjærlighet, trygghet, varme og omsorg, skal ikke etterlates alene når Han dør - eller ikke etter at Han har stått igjen fra de døde. Han betror henne i apostelen Johannes' varetekt, og det ser ut til at han straks er beredt til å påta seg den ærefulle oppgaven. Hvem ville vel ikke ansett det som en særdeles ærefull oppgave å få sørge for og ta vare på henne som fødte Gud Ordet, hun som ble Gudfødersken? Det ser ut til at Johannes var best skikket til å ta vare på henne. En av årsakene var hans djupe kjærlighet til Jesus, og Jesu kjærlighet til Johannes. Er man glad i Jesus er det også naturlig å være glad i Hans mor.

Men Det nye testamente er merkelig taus om henne, tatt i betraktning den senere kirkelige tradisjonen rundt henne. Vi møter Maria igjen i forbindelse med oppstandelsen og våkegudstjenestene på Øvresalen. Så forsvinner hun for oss og dukker ikke mer opp i de skrifter som utgjør vårt Nytestamente. Siden kirken senere ble så opptatt av Maria, har det forundret meg mang en gang at ikke apostlene skrev mer om henne. Synet på Maria synes å ha vokst frem over tid, slik vi kan lese om det i de etterapostoliske skriftene.

Tradisjonen vil ha det til at Johannes tok med seg Maria til Efesos, og dette huset som er avbildet her, sies å være det huset hun bodde i mens hun oppholdt seg i mens hun befant seg i Efesos.

onsdag 1. august 2012

Fasten for Guds moders hensovelse

I dag begynner den fjerde av årets lengste fastetider i den ortodokse tradisjonen, nemlig fasten for Guds moders hensovelse. Den innledes alltid 1.august og avsluttes 15.august. Den dagen er festdagen for Jomfru Marias hensovelse. Følger man den julianske kalenderen innledes denne fasten 14. august, som er 1.august i følge den julianske kirkekalender.

Dette er en tid for refleksjon over hvilken rolle Guds mor spiller i Jesu liv og i Kirkens liv. Om Guds mor heter det i Den Hellige Skrift: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv'. (Luk 1,42) I den ortodokse bønneboken leser vi: 'Gudføderske og Jomfru, Maria, full av nåde, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, for du fødte våre sjelers Frelser'.

Når vi leser om Maria i Det nye testamente skal vi legge merke til èn ting: Hun peker alltid på Jesus! Leder alltid menneskene til Ham.