Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Guds mor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Guds mor. Vis alle innlegg

lørdag 11. august 2012

Den som er glad i Jesus er også glad i Hans mor

Vi befinner oss fremdeles i fasten for Guds mors hensovelse, og jeg har den siste tiden meditert over det Jesus sier til apostelen Johannes, mens Han henger på korset: 'Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg'. (Joh 19,26-27). Det er rørende å se den omsorgen som Jesus viser for sin mor under de svære lidelsene Han utsettes for. Hun som bar Ham under sitt hjerte i ni måneder, som gav Ham mat, kjærlighet, trygghet, varme og omsorg, skal ikke etterlates alene når Han dør - eller ikke etter at Han har stått igjen fra de døde. Han betror henne i apostelen Johannes' varetekt, og det ser ut til at han straks er beredt til å påta seg den ærefulle oppgaven. Hvem ville vel ikke ansett det som en særdeles ærefull oppgave å få sørge for og ta vare på henne som fødte Gud Ordet, hun som ble Gudfødersken? Det ser ut til at Johannes var best skikket til å ta vare på henne. En av årsakene var hans djupe kjærlighet til Jesus, og Jesu kjærlighet til Johannes. Er man glad i Jesus er det også naturlig å være glad i Hans mor.

Men Det nye testamente er merkelig taus om henne, tatt i betraktning den senere kirkelige tradisjonen rundt henne. Vi møter Maria igjen i forbindelse med oppstandelsen og våkegudstjenestene på Øvresalen. Så forsvinner hun for oss og dukker ikke mer opp i de skrifter som utgjør vårt Nytestamente. Siden kirken senere ble så opptatt av Maria, har det forundret meg mang en gang at ikke apostlene skrev mer om henne. Synet på Maria synes å ha vokst frem over tid, slik vi kan lese om det i de etterapostoliske skriftene.

Tradisjonen vil ha det til at Johannes tok med seg Maria til Efesos, og dette huset som er avbildet her, sies å være det huset hun bodde i mens hun oppholdt seg i mens hun befant seg i Efesos.

fredag 3. august 2012

En mektig Åndens salvelse hvilte over Maria

Maria er en 'problematisk' person i protestantisk fromhetsliv. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre av henne. Det er liten, eller ingen plass for henne, i våre gudstjenester.                   

For en tid tilbake hadde jeg det jeg kalte mitt 'Maria-år', hvor jeg konsentrerte meg om de tekstene i Det nye testamente som taler om henne, eller omtaler henne  er ikke så mange, men de har mye å si oss om vi tar oss tid til - ikke bare å lese dem - men virkelig studere dem. 'Maria-året' ble for meg en tid hvor Jesus kom så nær, for der hvor Maria er, der er alltid Jesus! Og hun peker på Ham, aldri på seg selv.

Nå - under fasten for Guds moders hensovelse - har jeg på nytt tatt meg tid til å meditere over hennes liv. Om vi hadde levd på Jesu tid, er jeg ganske sikker på at vi hadde sett på Maria med litt andre øyne enn andre i Jesu omgangskrets. En som har født Gud, ville vi nok ha omtalt med en viss ærbødighet, og hadde vi vært i hennes nærhet, ville vi nok også ha følt hennes tilstedeværelse på en spesiell måte. Hun ville ikke vært en hvemsomhelst.

Og det er hun da heller ikke. Hun er den som fødte Gud Ordet.

Jeg leser hos Lukas: 'Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg'. (Luk 1,35)


I dagens pinsekarismatiske språk ville vi vel snakke om 'salvelsen', ville vi ikke? At den hvilte mektig over Maria. Personer som opplever slikt blir omtalt med varme og begeistring i dagens pinsekarismatikk, så hvorfor ikke om Maria?

onsdag 1. august 2012

Fasten for Guds moders hensovelse

I dag begynner den fjerde av årets lengste fastetider i den ortodokse tradisjonen, nemlig fasten for Guds moders hensovelse. Den innledes alltid 1.august og avsluttes 15.august. Den dagen er festdagen for Jomfru Marias hensovelse. Følger man den julianske kalenderen innledes denne fasten 14. august, som er 1.august i følge den julianske kirkekalender.

Dette er en tid for refleksjon over hvilken rolle Guds mor spiller i Jesu liv og i Kirkens liv. Om Guds mor heter det i Den Hellige Skrift: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv'. (Luk 1,42) I den ortodokse bønneboken leser vi: 'Gudføderske og Jomfru, Maria, full av nåde, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, for du fødte våre sjelers Frelser'.

Når vi leser om Maria i Det nye testamente skal vi legge merke til èn ting: Hun peker alltid på Jesus! Leder alltid menneskene til Ham.

torsdag 31. mai 2012

Et herlig pinsemøte i Israels fjellbygder

I dag feirer vi en særskilt dag i Det hellige året: Maria's besøk til Elisabeth. Det er under dette besøket hun utbryter i sitt storslåtte Magnificat. Men djupest sett handler dette besøket om at Jesus besøker Johannes!

For begge er med barn, og livet starter jo ved unnfangelsen.

Det er Lukas som gir oss del i denne nydelige historien om de to jødiske kvinnene som møtes, og som hver på sin måte er svangre med Guds løfter om en ny tid. Elisabeth med ham som skulle bli 'forløperen', og Maria med Ham som var selve Løftet, løftet om Den Salvede, som skulle komme:

'Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse'. (Luk 1,39-45)


Møtet mellom de to er et pinsemøte! Den hellige ånd er i virksomhet! Elisabeth blir fylt av Ånden og roper ut i profetisk begeistring. Det er Elisabeth som profeterer Marias særskilte kall til å være 'hun som føder Gud Ordet', og dermed saligprises som 'Herrens mor'. Det barnet Maria bærer er 'lys av lys, sann Gud av sann Gud'.


Dagen i dag feires i Vestkirken på denne dagen, mens Østkirken feirer den 2.juli. Den har vært feiret siden 500-tallet.