Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Jomfru Maria. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jomfru Maria. Vis alle innlegg

torsdag 18. august 2016

Marias hensovelse

Siden 100-tallet har Marias innsovning blitt feiret 15. august. Det er mange gode grunner til å minnes Herrens mor, hun som fødte Gud ordet. Så også hennes dødsdag. Det nye testamente lar oss slå følge med henne frem til pinsefestens dag i Jerusalem, men så blir de apostoliske skriftene tause. Men Johannes, når han skriver sitt evangelium, så forteller han om hvordan Jesus betror ham en helt spesiell oppgave:

"Ved Jesu kors sto hans mor... Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: Kvinne, dette er din sønn. Deretter sa han til disippelen: Dette er din mor."

Og så leser vi: "Fra da av tok disippelen henne hjem til seg."

Det må ha vært en spesiell tjeneste dette - å ta seg av hun som fødte verdens Frelser. Ingen andre har gjort noe lignende og ingen andre vil noensinne gjøre noe lignende. Joda, hun var en ganske alminnelig jødisk kvinne. Likevel ualminnelig fordi hun hadde båret Gud under kjolelivet!

Men også Maria, Guds mor, må en dag møte døden. Som alle oss andre.

Johannes, hadde passet på henne, tatt seg av henne, i sitt hjem i Efesos. Der er også her hun sovner inn i troen på Herren Jesus. De apostoliske skriftene forteller oss ingen ting som dette. Men dagen kom når det ble satt punktum for levd liv her på jorda.

Vi minnes henne, slik vi også er oppfordret til i de apostoliske skriftene:

"Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv." (Luk 1,42)

Det står at Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd "og ropte høyt" denne hilsenen.

Og Maria sa det slik: "Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig." (Luk 1,48)

Og det gjør vi.

tirsdag 31. mai 2016

Lovsangen fra Judas fjellbygder

Idet mai glir over i lyse juninetter feirer vi jomfru Marias besøk til kusinen Elisabet.

Lukas forteller oss at Maria "skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde" (Luk 1,39). Hun hadde mye å fortelle sin kusine. Det var ikke hverdagskost for en landsens jente å få englebesøk, og ingen hadde heller fått et slikt budskap fra noen engel før, som Maria. Hun skulle bli mor til Han som var Guds Sønn. De to kvinnene hadde uten tvil litt av hvert å snakke om!

Det skjer noe forunderlig når disse to kvinnene møtes. Elisabet er nemlig også med barn, og Lukas forteller oss at 'da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt med Den Hellige Ånd og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv." (Luk 1,41-42)

Vi merker oss at et barn i mors liv kan bli påvirket av Den Hellige Ånd! Det er sannelig noe å tenke på. Dette stemmer veldig godt overens med ordene fra Salme 139:

"Dine øyne så meg da jeg var et foster." (v.16)

Og Elisabeth og Maria må ha vært de første pinsevenner! Begge ble fylt av Den Hellige Ånd, og det er første gang vi leser om dette i Det nye testamente.

Elisabet blir overveldet av det faktum at det ikke bare er Maria hennes kusine som kommer på besøk. Det er 'min Herres mor' (v,43) som kom på besøk. Det var spesielt. Maria bar Gud under kjolelivet!

Det er her hos Elisabet at Maria bryter ut i sitt Magnificat - i sin vakre lovsang.

søndag 2. august 2015

Gudsmoderfasten

Ved den mjuke augustmånedens begynnelse innledes Gudsmodersfasten. Det skjedde i går, på lørdag 1.august og varer i 14 dager, frem til kirkeårets største Mariafest: Guds mors innsovning den 15.august.

Disse 14 dagene inviteres vi til å vandre sammen med Maria. Det er nok ganske fremmedartet for en protestant. Mange møter Maria med alle piggene ute. Men tro om vi ikke har noe å lære av henne?

Jeg er en Jesustroende. Jeg tror ikke på Maria i den betydning mine katolske, ortodokse og koptiske venner, gjør. Jeg tror ikke på utenombibelske Mariadogmer. Men jeg tror med Maria.

I stua vår har vi noen vakre Maria-ikoner. Vi har fått dem i gave. De har alle det til felles at de fremstiller Maria som peker på Jesus. Og det er slik hun også fremstår i evangeliene.

For noen år siden hadde jeg det jeg kalte 'mitt Maria-år'. Jeg ser tilbake på det med stor glede. Da lot jeg de få tekstene vi har om henne i vår Bibel tale til meg. Jeg vandret sammen med henne fra vuggen til graven. Det var svært berikende. Jeg hadde det ikke travelt. Et helt år hadde vi sammen, og jeg levde med i tekstene og forsøkte å sette meg inn i den tiden hun levde, og de situasjonene hun sto midt oppe i. Hennes liv var slett ikke enkelt.

Tenk å bli med barn utenfor ekteskap. På den tiden. Og forsøke å fortelle venner og  slektninger at 'Den Hellige Ånd hadde overskygget henne'. Hvor mange trodde på den historien! Jeg så henne for meg i fattige Nasaret, under Jesu barndom og når Han trådde fram med sitt budskap og med sine undergjerninger. Jeg så henne for meg i bryllupet i Kana i Galilea, og ikke minst under Jesu lidelse, død og oppstandelse. Og jeg så henne for meg på Øvresalen.

Om du ikke var vandret med Maria på denne måten anbefaler jeg det på det aller varmeste. Om ikke et helt år, som jeg gjorde, hvorfor ikke nå de nærmeste 14 dagene?

fredag 15. august 2014

Til minne om Guds mors innsovning

Det er noe spesielt når ens egen mor dør. Da er det som om en vegg blir borte i ens liv. Man berøres på en helt spesiell måte. For det er noe spesielt med mor.

Det må ha vært forunderlig når Maria, Jesu mor, hun som fødte Gud Ordet, døde. Ikke minst for den unge kirken. Hun levde jo med i disippelkretsen rundt Jesus.

Det ser vi av evangeliene, og det ser vi av den første kirkehistorien som skrives: Apostlenes gjerninger.

'Da dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som er kalt Oljeberget, som er i nærheten av Jerusalem, en sabbatsreise derfra. Og da de var kommet inn, gikk de opp i den øvre salen hvor de pleide å høre til ... Alle holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre'. (Apg 1,12-14)

Det nye testamente forteller oss ikke noe om omstendighetene rundt Marias død. Hun forsvinner fra de nytestamentlige beretningene etter pinsefestens dag. Men tidlige kristne skrifter forteller om henne. Det er tydelig at hun ble riktig gammel.

En av disse beretningene forteller at Maria en dag var oppe på Oljeberget for å be. Da åpenbarer seg en engel for henne, engelen Gabriel, og han bærer bud med seg om at Herren selv vil hente henne hjem om tre dager. Engelen Gabriel bærer også med seg en fikenblad i hånden.

Maria blir glad over det hun hører. Hun faller på sine knær og takker Gud for at hun snart er hjemme i sitt himmelske hjem. Hun kalte på alle sine venner, og viser dem kvisten fra paradiset, fra hagen.

Tre dager senere, ligger Maria på sin dødsseng. Sengen er pyntet. Ved den tredje timen fylles rommet av et forunderlig lys. Det er som om taket åpner seg, og de tilstedeværende får se et mektig syn. Herren Jesus stiger ned med mange av himmelens engler og hellige for å hente hjem Marias sjel.

Maria bryter ut: 'Min sjel lover Herren og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, for Han har sett til sin tjenerinnes ringhet!'

Englene svarer: 'Vær hilset, du høyt benådede! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!'

De som er tilstede i rommet ser hvordan Marias ansikt lyste som solen, og en duft av vellukt fyller rommet og alle blir fylt med stor glede'.

Dagen til minne om Gudføderskens innsovning er blitt feiret i kirken siden 100-tallet.

lørdag 31. mai 2014

Barnet som sparket av fryd

Finnes det noen større sitrende og yrende glede enn å kjenne på et barn som sparker i mors mage?

Mens mai er i ferd med å gå over i de slørblå junikveldene, feirer kirkene i Vest jomfru Marias besøk hos søskenbarnet Elisabet.

Det er under dette besøket Maria brister ut i sitt Magnicifat.

Det er evangelisten Lukas som gir oss denne blendende vakre historien.

Det er etter at Maria har fått besøk av engelen Gabriel, at hun begir seg opp i fjellbygdene for å besøke sitt søskenbarn. Hun er med barn, og skal bli mor til han som skulle bli forløperen til Messias, Døperen Johannes.

Barnet i Elisabet's mage sparket av fryd når Elisabet hører Marias hilsen, forteller Lukas. Da kommer Den Hellige Ånd over Elisabet og hun roper ut:

'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv'.

Det er profetisk det som skjer, for Elisabet profeterer om barnet som Maria bærer under kjolelivet, som er Gud - Ordet som er blitt menneske.

Legg også merke til hvordan Elisabet tiltaler Maria:

'Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?'

Det er fra denne sammenhengen at kirken bekjenner at Maria er velsignet, og Maria er Guds mor. For barnet hun bærer er ikke bare et menneske. Det er Gud. Dermed blir Maria Gudfødersken.

Dagen i dag er valgt fordi Marias besøk hos Elisabet skjedde etter bebudelsen, og før fødselen til Johannes.

Østkirken feirer denne dagen den 2.juli.

søndag 8. desember 2013

Marias utvelgelse

I dag feirer mange kirker 'Marias utvelgelse'. Det er ikke vanskelig å bli med på en slik feiring. For den skyldes ene og alene Guds forunderlige nåde.

Og det forunderlige er jo at Gud velger ut ei helt alminnelig jødisk tenåringsjente til å bli mor til Verdens Frelser. Om det var slik - som enkelte vil ha det til - at Maria ble født uten synd, ja da var jo Maria et like stort under, som Han som hun bar under kjolelivet. Men underet er jo ikke Maria, men Underets Gud som fødes julenatt.

Lett kunne det ikke ha vært å bli gravid uten å være gift. Ikke på den tiden. Heller ikke i dag er det lett å være en enslig mor. Ikke var det ufarlig heller. Det fantes de som ville steine slike.

I noen kirker og klostre - blant annet i Monastero di Bose i Italia - et økumenisk kloster som mange nordmenn også har besøkt de senere årene - har dagen i dag blitt til 'festen for Sions datter. Det passer i grunnen godt. Dermed gis denne Mariafesten en tolkning på Skriftens grunn, samtidig som den settes inn i adventstidens eskatologiske ramme.

Det er gjennom sin storslåtte lovsang - den vi kaller Magnificat - at tenåringsjenta fra Nasaret blir stående som et symbol på Israels fattige - den rest Gud har latt bli igjen i Israel - for å gi frelse til alle verdens folk.

Det vakre maleriet av Maria med Jesusbarnet er laget av Taruna Rettinger fra Tärnsjö i Sverige.

torsdag 15. august 2013

Marias hensovelse

Allerede på 100-tallet har Marias hensovelse, og dermed også hennes himmelferd, blitt feiret av kirken den 15. august.

Det nye testamente er bemerkelsesverdig taust når det gjelder Marias rolle i den tidlige kirkens historie. Etter pinsefestens dag nevnes hun ikke mer. Den plassen jomfru Marias har i deler av kristenheten i dag, handler om en teologisk utvikling hvor den såkalte 'marialogien' er blitt utformet.

For mange protestanter føles Maria-kulten fremmed. I hvert fall slik den tildels gir seg uttrykk i katolisismen. Særlig når katolisismen blandes med folkereligiøsitet.

Likevel - også de av oss som er protestanter - ærer Maria! Det er bibelsk! Vi sier med Elisabeth, Marias slektning: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv' (Luk 1,42)

Elisabeth kaller Maria for 'min Herres mor', og det er hun. Hun er Guds mor. For den hun bar under kjolelivet var ingen annen enn Gud. Derfor ærer vi henne og takker Gud for henne. Det er jo helt spesielt med en som har født Gud Ordet. Selv om hun var et ganske alminnelig menneske, som deg og meg.

I dag - under nattverdgudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet skal vi takke Gud for Maria.

fredag 31. mai 2013

Velsignet er du blant kvinner

I dag feirer vi jomfru Marias besøk hos Elisabet. Det er evangelisten Lukas som forteller om dette. Når Maria har fått besøk av engelen Gabriel med hans store gledesbud, 'skyndte hun seg til fjellbygdene' (Luk 1,39) for å besøke sin kusine, Elisabeth, som også ventet barn. Hun bærer på ham som skulle bli Forløperen, Maria på Guds Sønn.

Det er et forunderlig møte, dette! Lukas forteller at når 'Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv'. (v.41). Fylt av Den Hellige Ånd roper Elisabet med høy røst:

'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse'. (v.41-45)

Det er ikke vanskelig å se at det Elisabet sier er inspirert av Den Hellige Ånd. Elisabet taler om Ham som skal komme som 'min Herre'.

Og hun omtaler Maria som 'min Herres mor'. Jomfrufødselen er helt avgjørende for vår frelse. Om Jesus var blitt født på vanlig måte, ville Han ikke kunne vært vår Frelser. Da ville Han bare ha vært et vanlig menneske, men Han er sann Gud og sant menneske. Maria var et redskap i Guds hånd.

onsdag 15. august 2012

Marias liv - en eukaristi

I dag feiret kirken festen for Guds mors hensovelse. Denne dagen har jeg tenkt på en ting vedrørende henne som fødte Gud Ordet: hennes liv er en eneste stor eukaristi! Fra begynnelse til slutt.

Det hele begynner med hennes 'Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt' (Luk 1,38) Vi tilber Gud ved å si ja til Guds vilje. Og Marias vei er først og fremst lydighetens vei. Det må ha vært litt av en utfordring for den unge jødiske kvinnen å si ja til det forunderlige engelen fortalte om. For det innebar å gå lidelsens vei. Når det ble kjent at hun var med barn, uten mann, måtte hun utstå hån og spott fra de som så henne. Hvor mange trodde på den fantastiske historien hun kunne fortelle, og etter Lovens bud kunne de jo steine henne. Men Maria valgte dette frivillig, og gjennom sitt liv ble hun en eukaristi, en takksigelse.

Og gjennom Jesu tause år er hun tilstede i Hans liv, som mor. Om Hans barndom og ungdom vet vi ikke mye, men Maria kjente Ham jo. Vi må gå til henne og få vite hvordan disse årene var. Vi kan leve oss inn i dem, i hverdagene i Nasaret. Det har vært tema for mange av mine meditasjoner. Maria var der for Jesus.

Der hvor vi møter henne i evangeliene peker hun alltid på Jesus. Hun baner veien for Ham ved bryllupet i Kana i Galilea: 'Det han sier dere, det skal dere gjøre'. (Joh 2,5)

Og hun er der når Jesus må gå lidelsesveien frem til korset. I Jesu dødsstund er Hans mor nær. Hun ser Ham dø. Men hun er der. Også da er hun tett ved korset, og er der da de tar Ham ned og legger Ham i en grav. Hennes liv tilber i kraft av levd liv. Også i smerten.

Og hun fryder seg over den seierrike oppstandelsen, over tiden mellom den og Kristi himmelfart, og når hun beveges av Den Hellige Ånd på Øvresalen og fylles av Ånden og taler i tunger. Da er hennes liv eukaristi. Jeg forsøker å se henne for meg med tunger av ild over hennes hode. Og gripes av det jeg ser.

tirsdag 14. august 2012

Maria og dogmene om henne

I dag er siste dagen i fasten for Guds moders hensovelse, og i morgen minnes vi hennes død i djup takknemlighet overfor hun som tok imot Guds ord, bar Ordet i sitt liv og fødte Guds Ord til verden.

Så langt kan vi alle - uansett konfesjonell bakgrunn - være enige. Men dogmene om Maria, den såkalte Mariaologien, er derimot kristenheten ikke enige om. Som jeg har skrevet før er Det nye testamente bermerkelsesverdig taus tatt i betraktning den store interessen Maria senere skulle få i kirken. I forrige artikkel som jeg skrev om Maria, så tok jeg for meg det oppdrag apostelen Johannes påtok seg ved Jesu kors. Nemlig å ta vare på hun som fødte Gud Ordet. Det er underlig at Johannes ikke nevner henne med et eneste ord i de tre brevene han skrev. Han omtaler jo henne i sitt evangelium, men i brevene nevner han henne ikke. Hadde hun hatt en så sterk plass som deler av kirken sier hun har, så er det underlig at ikke Johannes, han som skulle ta vare på henne, ikke skriver en eneste linje om henne. Brevene er jo også skrevet i en tid hvor dette burde ha vært veldig aktuelt, om Maria har den spesielle plassen enkelte mener at hun har. Og det sies mye om henne som er underlig:

I dag skriver for eksempel en ortodoks prest på Facebook: 'Theotokos er alltid kilden til vår seier'. Jeg finner ikke det i Den Hellige Skrift. Derimot finner jeg at det er Kristus gir oss seier. I 1.Kor 15,57: 'Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus'.

Mariadogmene
Det er først i det 6.århundre at læren om Marias opptagelse i himmelen blir formulert. Det er det historikeren og biskopen, Gregor av Tours, som gjør. Det finnes riktignok hentydninger i noen skrifter fra det 4. århundre, men dette synes altså å være helt ukjent for den tidlige kirkens historie. Det er også interessant å merke seg at dogmet om Marias opptagelse til himmelen først ble fastslått av pave Pius XII i 1950!

Og når det gjelder hennes såkalte 'ubesmittede unnfangelse', det vil si at hun er fri fra arvesynden, som det eneste menneske foruten Jesus, står katolikkene ganske alene om dette synet. Og det er heller ikke gammelt. Vi må til Middelalderen før man begynte å diskutere dette, og den gangen ble man ikke enig. Dominikanerne var motstandere av den nye doktrinen, mens fransiskanerne synes om den, og senere jesuittene. Det er først i 1854 at Den romersk katolske kirke fastslår Marias ubesmittede unnfangelse som dogme.

Noe belegg for et slikt dogme finnes ikke i Den Hellige Skrift, som derimot fastslår det motsatte: '... for alle har syndet og mangler Guds ære' (Rom 3,23).

lørdag 11. august 2012

Den som er glad i Jesus er også glad i Hans mor

Vi befinner oss fremdeles i fasten for Guds mors hensovelse, og jeg har den siste tiden meditert over det Jesus sier til apostelen Johannes, mens Han henger på korset: 'Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg'. (Joh 19,26-27). Det er rørende å se den omsorgen som Jesus viser for sin mor under de svære lidelsene Han utsettes for. Hun som bar Ham under sitt hjerte i ni måneder, som gav Ham mat, kjærlighet, trygghet, varme og omsorg, skal ikke etterlates alene når Han dør - eller ikke etter at Han har stått igjen fra de døde. Han betror henne i apostelen Johannes' varetekt, og det ser ut til at han straks er beredt til å påta seg den ærefulle oppgaven. Hvem ville vel ikke ansett det som en særdeles ærefull oppgave å få sørge for og ta vare på henne som fødte Gud Ordet, hun som ble Gudfødersken? Det ser ut til at Johannes var best skikket til å ta vare på henne. En av årsakene var hans djupe kjærlighet til Jesus, og Jesu kjærlighet til Johannes. Er man glad i Jesus er det også naturlig å være glad i Hans mor.

Men Det nye testamente er merkelig taus om henne, tatt i betraktning den senere kirkelige tradisjonen rundt henne. Vi møter Maria igjen i forbindelse med oppstandelsen og våkegudstjenestene på Øvresalen. Så forsvinner hun for oss og dukker ikke mer opp i de skrifter som utgjør vårt Nytestamente. Siden kirken senere ble så opptatt av Maria, har det forundret meg mang en gang at ikke apostlene skrev mer om henne. Synet på Maria synes å ha vokst frem over tid, slik vi kan lese om det i de etterapostoliske skriftene.

Tradisjonen vil ha det til at Johannes tok med seg Maria til Efesos, og dette huset som er avbildet her, sies å være det huset hun bodde i mens hun oppholdt seg i mens hun befant seg i Efesos.

fredag 3. august 2012

En mektig Åndens salvelse hvilte over Maria

Maria er en 'problematisk' person i protestantisk fromhetsliv. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre av henne. Det er liten, eller ingen plass for henne, i våre gudstjenester.                   

For en tid tilbake hadde jeg det jeg kalte mitt 'Maria-år', hvor jeg konsentrerte meg om de tekstene i Det nye testamente som taler om henne, eller omtaler henne  er ikke så mange, men de har mye å si oss om vi tar oss tid til - ikke bare å lese dem - men virkelig studere dem. 'Maria-året' ble for meg en tid hvor Jesus kom så nær, for der hvor Maria er, der er alltid Jesus! Og hun peker på Ham, aldri på seg selv.

Nå - under fasten for Guds moders hensovelse - har jeg på nytt tatt meg tid til å meditere over hennes liv. Om vi hadde levd på Jesu tid, er jeg ganske sikker på at vi hadde sett på Maria med litt andre øyne enn andre i Jesu omgangskrets. En som har født Gud, ville vi nok ha omtalt med en viss ærbødighet, og hadde vi vært i hennes nærhet, ville vi nok også ha følt hennes tilstedeværelse på en spesiell måte. Hun ville ikke vært en hvemsomhelst.

Og det er hun da heller ikke. Hun er den som fødte Gud Ordet.

Jeg leser hos Lukas: 'Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg'. (Luk 1,35)


I dagens pinsekarismatiske språk ville vi vel snakke om 'salvelsen', ville vi ikke? At den hvilte mektig over Maria. Personer som opplever slikt blir omtalt med varme og begeistring i dagens pinsekarismatikk, så hvorfor ikke om Maria?

onsdag 1. august 2012

Fasten for Guds moders hensovelse

I dag begynner den fjerde av årets lengste fastetider i den ortodokse tradisjonen, nemlig fasten for Guds moders hensovelse. Den innledes alltid 1.august og avsluttes 15.august. Den dagen er festdagen for Jomfru Marias hensovelse. Følger man den julianske kalenderen innledes denne fasten 14. august, som er 1.august i følge den julianske kirkekalender.

Dette er en tid for refleksjon over hvilken rolle Guds mor spiller i Jesu liv og i Kirkens liv. Om Guds mor heter det i Den Hellige Skrift: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv'. (Luk 1,42) I den ortodokse bønneboken leser vi: 'Gudføderske og Jomfru, Maria, full av nåde, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, for du fødte våre sjelers Frelser'.

Når vi leser om Maria i Det nye testamente skal vi legge merke til èn ting: Hun peker alltid på Jesus! Leder alltid menneskene til Ham.

torsdag 31. mai 2012

Et herlig pinsemøte i Israels fjellbygder

I dag feirer vi en særskilt dag i Det hellige året: Maria's besøk til Elisabeth. Det er under dette besøket hun utbryter i sitt storslåtte Magnificat. Men djupest sett handler dette besøket om at Jesus besøker Johannes!

For begge er med barn, og livet starter jo ved unnfangelsen.

Det er Lukas som gir oss del i denne nydelige historien om de to jødiske kvinnene som møtes, og som hver på sin måte er svangre med Guds løfter om en ny tid. Elisabeth med ham som skulle bli 'forløperen', og Maria med Ham som var selve Løftet, løftet om Den Salvede, som skulle komme:

'Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse'. (Luk 1,39-45)


Møtet mellom de to er et pinsemøte! Den hellige ånd er i virksomhet! Elisabeth blir fylt av Ånden og roper ut i profetisk begeistring. Det er Elisabeth som profeterer Marias særskilte kall til å være 'hun som føder Gud Ordet', og dermed saligprises som 'Herrens mor'. Det barnet Maria bærer er 'lys av lys, sann Gud av sann Gud'.


Dagen i dag feires i Vestkirken på denne dagen, mens Østkirken feirer den 2.juli. Den har vært feiret siden 500-tallet.

søndag 25. mars 2012

Gudbæreren og Gudfødersken viser oss at krybben og korset hører sammen

Det er litt underlig å sitte hjemme når man så gjerne skulle vært i kirken i dag og feiret Maria bebudelsesdag, men etter at jeg ble rammet av et hjerteinfarkt torsdag, har jeg ikke så mye krefter.

Men dagen i dag er en av årets store Mariafester. Og disse dagene hører alle til, uansett kristen konfesjon. For vi må jo feire bebudelsen!

Dagen feires 25. mars - og markerer dermed at det er ni måneder til jul! Med dagen i dag - den femte søndagen i fastetiden - innledes også pasjonstiden for alvor. En tid med fokus på korset, og noe mer dyrebart enn Jesu Kristi kors finnes ikke, for den som tror. Det er gjennom korset vi er døde for verden, og lever for Gud.

Hvor forunderlig må det ikke ha vært for den unge jødiske jenta fra Nasaret å få englebesøk. Og det som enda mer var: at hun skulle få høre disse underfulle ordene:

«Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. (Luk 1,28-35)

Noen slike ord hadde aldri noensinne blitt hørt av noen, - og her får altså en ung tenåringsjente, på et lite sted, kjent i Israel på den tiden som et sted for de fattigste av de fattige, del i den største nyhet verden er blitt presentert for. Hva må ha rørt seg i hennes sinn?

Kirkeåret har sine farger. I dag er den hvit. For i dag avsløres det mysterium som er fra evighet. I Østkirken synger man denne dagen: Gudesønnen er blitt Menneskesønnen!

Er det ikke fantastisk? Hvilket håp denne dagen bringer med seg.

Nå er jo egentlig Maria Bebudelsesdag julens første forberedelsesdag! Men den faller altså midt under våre forberedelser til påsken. Og slik er det jo med Jesu livshistorie: Korset finnes der allerede i krybben. Barnet fødes for å dø, og hvilken død! Men i engelens budskap ligger jo selve håpet for menneskehetens redning og frelse. Uten Frelseren ingen frelse - for noen.

Fra evangeliet lyder det: 'Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg'. (Joh 14,6)

Maria er både Gudbærer og Gudføderske. For Den hun føder er jo Ordet, som blir kjød, og 'Ordet var hos Gud og Ordet var Gud'. (Joh 1,1)

Mariafesten i dag har to sider ved seg:

Den ene handler om vår ærbødighet for Guds mor. Uansett hvilket syn vi har på henne, sier Bibelen dette om henne: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv'. (Luk 1,42) Det står i verset foran at Elisabet ble 'fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt ...' da hun sa dette.

Den andre siden handler om oss. Vi har også øyeblikk da Gud åpenbarer seg for oss og lar oss kjenne Hans vilje.

Maria lærer oss hvordan vi skal reagere når Gud taler til oss:

«Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Luk 1,38.

Dette ordet fra Luk 1,38 var favorittordet til min åndelige veileder gjennom mange år, en pinsevenn som ble over 90 år, og som jeg gikk i samtaler med gjennom mange år. Han hadde funnet hemmeligheten til livet med Gud i Marias liv!

mandag 25. juli 2011

Minnedagen for jomfru Marias foreldre

I dag feires minnet om hellige Joachim og Anna, Jomfru Marias foreldre og Jesu besteforeldre.

Joachim kom fra Juda stamme, og var en etterkommer av kong David. Anna var datter av presten Mattan, som kom fra Levi stamme. Mattan hadde tre døtre: Maria, Zoia og Anna. Maria giftet seg i Betlehem og ble mor til Salome, Zoia giftet seg også i Betlehem og ble mor til Elisabeth, som igjen ble mor til døperen Johannes og Anna giftet seg i Nasaret med Joachim.

De to hadde vært gift i 50 år og var barnløse, og levde et stille gudfryktig liv, da sorgen tok tak i Joachim. Siden han var 15 år gammel hadde han gitt en tredjedel av sin inntekt til de fattige, og en tredjedel til Templet, resten levde han og Anna på. De lengtet etter et barn. En dag, mens de var i Jerusalem for å ofre, møtte de ypperstepresten Issakar, som sa: 'Du er ikke verdig til å ofre med disse barnløse hender!' I fortvilelse leste han opptegnelsene over sin ætt, og oppdaget at alle rettferdige, uten han, hadde fått barn. Dette skapte stor sorg hos Joachim, og han og Anna gav seg hen til bønn. Joachim ba om at de - lik Abraham og Sara - måtte få barn i sin høye alder.

Joachim tok med seg saueflokken sin opp til et fjell, han nektet å reise tilbake til Nasaret i skam, mens Anna ble igjen i Jerusalem. Så sendte Gud erkeengelen Gabriel til dem begge med bud om at de skulle bli foreldre til en datter "mest velsignet. Gjennom henne vil alle jordens nasjoner bli velsignet, og gjennom henne vil frelse bli hele verden til del."

Anna ble gravid kort tid etter, og fødte hun som senere skulle føde Gud Ordet, Jesus Frelseren.

lørdag 2. juli 2011

La det skje meg etter Ditt ord

På denne dagen minnes vi jomfru Marias besøk hos Elisabeth. Du finner beretningen i Luk 1,39-56.

Det er en ting i denne beretningen jeg vil stanse ved. Du finner det i vers 38:

"Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter Ditt ord."

Jeg ber om å få ha denne innstillingen som Maria her gir uttrykk for: Å se seg selv som en tjener som legger ned sitt liv, og som har bare ett ønske: At det som skjer med og i ens liv er i tråd med Guds vilje, slik at Gud på den måten blir forherliget. I all min ufullkommenhet og tilkortkommenhet er dette min bønn. Herre, forbarm Deg over meg!

Det er så mye vi ikke forstår, men i alt dette ber jeg om hjelp til å be: Skje Din vilje!

Verset jeg har sitert var et av favorittversene til en mann jeg gikk i åndelig veiledning hos i flere år. Han var en pinsepredikant i 90-årene, og var opptatt av den radikale overgivelsen til Jesu mor! Han snakket mye om henne, noe en må si er uvanlig hos pinsevenner! Han hjalp meg til å se Maria med nye øyne: den unge jødiske jenta som fikk det utrolige kallet å bli mor til Frelseren, Gud kommet i kjød.