Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Kristi forklarelsesdag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristi forklarelsesdag. Vis alle innlegg

onsdag 6. august 2014

Til minne om Det uskapte lyset

I dag feirer vi en av kirkeårets store festdager, sammen med kristne fra både øst og vest: Kristi forklarelsesdag! Tradisjonen med å feire Kristi forklarelse kommer sannsynligvis fra Armenia, men det er først på 800-tallet at man begynner å feire den her i Vest. Dagen er som en liten påske midt på sommeren!

Det er all grunn til å gratulere hverandre med dagen! For dette var en milepæl i Frelserens liv. Og for Peter, Johannes og Jakob, når Jesus tar disse tre som utgjør Hans innerste krets, med seg opp på Tabor-fjellet.Beretningen om dette finnes hos Matteus (17,1-13), hos Markus (9,2-13) og hos Lukas (9,28-36)

Det er tydelig at Jesus er glad i fjellet. Flere ganger i evangeliene fortelles det at Jesus søkte stillheten i fjellet for å kunne be. Her møtte Han sin Far. Her utøste Han sitt hjerte.

'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og hans klær ble hvite som snø', synger vi en av antifonene for denne dagen.

Det må ha vært en forunderlig dag for disse tre. De fikk en forsmak på den himmelske herligheten, og Kristus svøpt i herlighetens kappe. Basileios av Cæsarea (330-374), en av de mest markante lederskikkelsene i Kirken i hele Lille-Asia, og som ble klosterlivets arkitekt i Østkirken, en av de tre store kappadokierne, omtaler denne dagen slik:

'Den (herligheten) lyste med et skinn sterkere enn solens. De (altså Peter, Johannes og Jakob), regnes altså som verdige til med egne øyne se den første frukten av Hans gjenkomst'.

Forunderlig! Siden den gangen har kirkens mystikere talt om 'Tabor-lyset', eller 'Det uskapte lyset'.  En av de som skriver om dette er arkimandrit Sofrony (1896-1993), som oppholdt seg på Athos, hvor han levde sammen med staretsen Siluan, som er blitt kalt '1900-talles mest autentiske munk'. Etter en tøff sykdomsperiode kom Sofrony til England, hvor han bygget opp klosterkommunitet i Essex, hvor man ber Jesusbønnen kontinuerlig.

I en av sine bøker skriver arkimandrit Sofrony: 'Det er blitt meg forunt å oppleve flere slags lys: det kunstneriske inspirasjonens lys, som den synlige verdens skjønnhet oppvekker; den filosofiske betraktningens lys som overgår i mystisk erfaring; la meg også tillegge den vitenskapelige kunnskapens lys som alltid og ufravikelig er av relativ verdi; jeg har også blitt fristet av lysopplevelser av fiendtlige ånder. Men når jeg i moden alder vendte tilbake til Kristus som fullkommen Gud ble jeg omstrålet av det uskapte lyset. Det er blitt meg forunt, gjennom nåde fra oven, å lære å kjenne dette underbare Lys som overskygget alle andre lys, som den oppegående solen overskygger de mest strålende stjernene'. (Arkimandrit Sofrony, oversatt fra: 'Vi skall se Honom sådan Han âr', Artos 2003, side 174).

Kristi lys er i denne sammenhengen det samme som Kristi herlighetslys.

I den ortodokse bønneboken kan en for Kristi forklarelsesdag lese følgende:

Kondak i 7. tone:

'På berget ble Du forklaret, og etter evne fikk disiplene skue Din herlighet, Kristus, vår Gud, så at de ved synet av Deg korsfestet forstår at Du lider frivillig, og forkynner for verden at Du i sannhet er Faderens avglans'. (Ortodoks bønnebok. Solum forlag, side 173).

Til opplysning: Kondak eller Kondakion er en kort sunget tekst som beskriver et tema for dagens feiring.

tirsdag 6. august 2013

Gud i menneskeskikkelse

Mens vi feirer den såkalte Gudsmoders faste, feirer vi en av de viktigste åndelige høytidene på sommeren, Kristi forklarelses dag. Den feires 6 august, så godt som i hele kirken. Bortsett fra i Den norske kirke, som har lagt den til den siste søndag i Åpenbaringstiden. Begrunnelsen for dette var behovet for å få en fast avslutning på det som kalles åpenbaringstiden i kirkeåret. Alle andre tradisjoner som feirer denne dagen, både ortodokse, katolske og protestantiske, gjør det på denne tradisjonelle datoen for denne festen: 6 august.

I denne tradisjonen ønsker også vi å stå i Kristi himmelfartskapellet. Vi feirer den på torsdag i forbindelse med vår nattverdsgudstjeneste.

Særlig i ortodoks tradisjon har denne dagen en helt spesiell posisjon. Den har sin opprinnelse fra 300- tallet, og ble antagelig først feiret i Den armenske kirke.

Da man begynte å feire Kristi forklarelses dag 6 august, var det som å feire en liten påskehøytid midt på sommeren. Jesus fremstår forherliget på en måte som han ikke skulle komme til å gjøre før etter oppstandelsen.

'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og Hans klær ble hvite som snø', synger kirken i en av sine antifoner på denne festdagen. Peter, Jakob og Johannes - disse tre som hører til blant Jesu mest fortrolige venner - får'uten slør for ansiktet' i noen korte øyeblikk få se Herrens herlighet. Kan det være dette Johannes sikter til når han i prologen til sitt evangelium skriver: 'og vi så Hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet'.? ( Joh.1,14b )

'Den lyste med et skinn sterkere enn solens,' skriver Basileios av Cæsarea og legger til: 'De ble altså ansett som verdige til å få se førstefrukten av Hans gjenkomst med egne øyne.'

La oss glede oss over denne store festdagen.

'Slik Herrens kropp ble herliggjort på fjellet og forvandlet i Guds herlighet og uendelige lys, slik skal de helliges kropper forherliges og lyse som lynet', sier den hellige Makarios på 300- tallet.

torsdag 23. august 2012

'Den som tror på meg, skal leve om han enn dør'

I kirkeåret lever vi nå i tiden for 'etterfestene' etter Kristi forklarelsesdag. De varer frem til 26. august. Mens jeg har meditert over evangelietekstene om Kristi forklarelse, så har jeg tenkt på 'den store skyen av vitner' som er omkring oss, alle de hellige som befinner seg i den himmelske verden.

Når Moses og Elia viser seg for Jesus og Peter, Jakob og hans bror Johannes, så er det som høyst levende! Hvordan kan det være tilfelle, siden Moses og Elia forlengst var døde når Jesus besteg Tabor, fjellet vi ser avbildet her? Svaret finner vi hos evangelisten Johannes, når han siterer Jesus som sier: 'Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den om tror på meg, skal aldri i evighet dø'. (Joh 11,24-25) Men vi dør jo? Ja, men, sier Jesus, 'den som tror på meg, skal leve om han enn dør'. Det settes punktum for levd liv her i tiden, men ikke når det gjelder evigheten. De hellige som dør, trer inn i evigheten, og lever!

Når vi feirer gudstjeneste er vi derfor ikke alene, men vi feirer den sammen med den himmelske festforsamlingen. Hebreerbrevets forfatter uttrykker seg slik, inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

'Men dere er kommet fram til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene ...' (Hebr 12,22-23a)

Ortodokse kristne blir av og til beskyldt for å be til de døde, men gjør de det? De som dør i Kristus er jo ikke døde, sier Jesus. De lever. De er en del av 'høytidsskaren', en del av Det nye Jerusalem, som den hellige Johannes beskriver som 'bruden, Lammets hustru'. (Åp 21,9)

mandag 6. august 2012

Kristi forklarelse - en forsmak på herligheten

I dag kan vi feire Kristi forklarelsesdag! For de tre disiplene som fikk være med Jesus opp på fjellet, må det ha vært en forunderlig opplevelse. Selve feiringen av dagen har sin bakgrunn i Armenia, en gang på 300-tallet. Og dagen feires 6.august. For de som følger den julianske kalenderen feires denne Kristusfesten den 19. august. Når man begynte å feire denne dagen den 6.august var det som om man feiret en liten påske midt på sommeren. For her oppe på fjellet fremstår jo Jesus forherliget, og det på en måte som Han ikke skulle gjøre før etter oppstandelsen. Forklarelsen er en forsmak på herligheten, og dermed den himmelske verden.

Både Matteus, Markus og Lukas beskriver i sine evangelier transfigurasjonen, eller forklarelsen: Matt 17,1-8;Mark 9,2-8 og Luk 9,28-36.  I ortodoks tradisjon har denne dagen en svært sentral plass. I en av kirkens antifoner for nettopp denne festdagen, heter det:

'I dag strålte Kristi ansikt som solen, og Hans klær ble hvite som snø'.

I den ortodokse bønneboken heter det:

Kondak i 7.tone:
På berget ble Du forklaret, og etter evne fikk disiplene skue Din herlighet, Kristus, vår Gud, så at de ved synet av Deg korsfestet forstår at Du lider frivillig, og forkynner for verden at Du i sannhet er Faderens avglans.

Megalynar:
Stor er Herren og høylovet i vår Guds stad, på Hans hellige berg. Vi høylover Deg, Kristus Livgiver, og vi ærer Ditt rene legemes herlige forklarelse.

Det som skjer på Tabor er forunderlig: Peter, Jakob og Johannes får i et kort øyeblikk skue Herrens herlighet, og det uten slør for sine øyne. I dette øyeblikket blir himmel og jord ett. Det er ingen barriere lenger mellom den himmelske verden og jorden. Teppet dras til side. De skuer inn i Guds evighet. Basileios av Cæsarea beskriver dette slik: 'De regnes altså verdige slik at de med egne øyne kunne se den første frukten av Hans gjenkomst'.

Det er en veldig interessant observasjon! For det er jo sant: slik vil Herren fremstå når Han kommer igjen i herlighet, når skyen brister, og Han setter sine føtter på Oljeberget i Jerusalem.


Kristus - sann Gud og sant menneske
Forklaringen på Tabor er en sterk understrekning at Kristi to naturer - Han er sant menneske, men også sann Gud.