Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Kristi oppstandelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristi oppstandelse. Vis alle innlegg

lørdag 11. juni 2016

Vår død og vår oppstandelse

I en av hymnene til den hellige Efraim syreren, hvis minnedag vi feiret i Kristi himmelfartskapellet på torsdag, heter det:

"Ikke anta at vår oppstandelse er langt unna, for vår død er allerede bak oss, og vår oppstandelse står foran oss'.

Jeg ønsker å holde den sannheten nært mitt hjerte for denne sannheten har en egen evne til radikalt mitt sinn.

"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans." (Rom 6,3-5)

torsdag 23. august 2012

'Den som tror på meg, skal leve om han enn dør'

I kirkeåret lever vi nå i tiden for 'etterfestene' etter Kristi forklarelsesdag. De varer frem til 26. august. Mens jeg har meditert over evangelietekstene om Kristi forklarelse, så har jeg tenkt på 'den store skyen av vitner' som er omkring oss, alle de hellige som befinner seg i den himmelske verden.

Når Moses og Elia viser seg for Jesus og Peter, Jakob og hans bror Johannes, så er det som høyst levende! Hvordan kan det være tilfelle, siden Moses og Elia forlengst var døde når Jesus besteg Tabor, fjellet vi ser avbildet her? Svaret finner vi hos evangelisten Johannes, når han siterer Jesus som sier: 'Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den om tror på meg, skal aldri i evighet dø'. (Joh 11,24-25) Men vi dør jo? Ja, men, sier Jesus, 'den som tror på meg, skal leve om han enn dør'. Det settes punktum for levd liv her i tiden, men ikke når det gjelder evigheten. De hellige som dør, trer inn i evigheten, og lever!

Når vi feirer gudstjeneste er vi derfor ikke alene, men vi feirer den sammen med den himmelske festforsamlingen. Hebreerbrevets forfatter uttrykker seg slik, inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

'Men dere er kommet fram til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene ...' (Hebr 12,22-23a)

Ortodokse kristne blir av og til beskyldt for å be til de døde, men gjør de det? De som dør i Kristus er jo ikke døde, sier Jesus. De lever. De er en del av 'høytidsskaren', en del av Det nye Jerusalem, som den hellige Johannes beskriver som 'bruden, Lammets hustru'. (Åp 21,9)

onsdag 15. juni 2011

Du tilfangetok Hades

På bloggen http://www.bjornolav.blogspot.com skriver jeg i dag om det Hebreerbrevets forfatter kaller "den grunnleggende læren om Kristus". Til den hører troen på oppstandelsen. Vi bekjenner med alle sanne troende: "Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden." (Trosbekjennelsen fra Nikea 325/Konstantinopel 381)

I tekstene som omfatter Åttetoneboken fra Den ortodokse kirkens liturgi finner vi denne teksten, som utdyper innholdet i det jeg har skrevet i bloggartikkelen:

Aften til søndag - 5. tone:

Stikirer til 'Herre, jeg roper ...'
Ditt herlige kors, Kristus, gjorde djevelen til skamme, og Din oppstandelse fjernet dødens brodd og reddet alle ut av dødens port, derfor lovpriser vi Deg, Guds enbårne Sønn.

Oppstandelse skjenket Han menneskeslekten da Han førtes lik et lam til slakt; frykt for Ham grep dødsrikets fyrster, og sorgens porter åpnet seg; da Kristus steg inn som Ærens konge, og sa til dem i fangenskap: Stig ut! og til dem i mørket: Åpne dere!

Veldige under: Han som skapte åndene, led selv i kjødet av kjærlighet til menneskene, og stod opp i udødelighet. Kom, la oss tilbe Ham. For ved Hans barmhjertighet ble vi reddet ut av bedraget og har lært å prise den ene sanne Gud i tre personer.

Aftentilbedelse bringer vi Deg, evige Lys, som i den siste tid legemlig strålte fram som et speil for verden, og steg like ned i dødsriket for å sprede mørket der ved å la oppstandelsens lys skinne for hedningene: Herre, ære være Deg som gav oss lyset.

Vi lovpriser Kristus som la grunnen for vår frelse, for Han stod opp fra de døde og reddet verden fra bedraget. Derfor fryder seg englenes kor og derfor flykter demonene med sitt bedrag, mens Adam reises opp fra fallet da djevelen ble styrtet ned.

Vokterne lærte av foræderen: Skjul Kristi oppstandelse. Se, her er noen sølvpenger, og si: Noen stjal den døde fra graven mens vi sov. Men hvem har vel sett eller hørt noen som stjeler et salvet og nakent lik, for linsvøpet er jo etterlatt i graven! La dere ikke lure, jøder, hør heller profetens ord og forstå at Han i sannhet er verdens Frelser og Allmektig Gud.

Du tilfangetok Hades, o Herre, og tilintetgjorde døden, Frelser vår, da Du opplyste verden med Ditt dyrebare kors: Forbarm Deg over oss.

(Fra: Ortodoks bønnebok. Solum forlag 2002, side 86-87)

Bildet av Kristi oppstandelse er hentet fra den nye og vakre klosterkirken tilhørende Hl.Trifons kloster i Hurdal.