Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten død. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten død. Vis alle innlegg

lørdag 15. september 2018

Om å bære frukt


"Hvor fruktbærende våre liv har vært viser seg først etter at vi er død."

- Henri Nouwen

Hva blir ditt og mitt sitt ettermæle?

'Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer." (Joh 15,1-2)

lørdag 11. juni 2016

Vår død og vår oppstandelse

I en av hymnene til den hellige Efraim syreren, hvis minnedag vi feiret i Kristi himmelfartskapellet på torsdag, heter det:

"Ikke anta at vår oppstandelse er langt unna, for vår død er allerede bak oss, og vår oppstandelse står foran oss'.

Jeg ønsker å holde den sannheten nært mitt hjerte for denne sannheten har en egen evne til radikalt mitt sinn.

"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans." (Rom 6,3-5)

mandag 27. august 2012

Kraften i en bedende mors bønner

Gudfryktige mødre spiller alltid en viktig rolle i barnas liv, synlig eller usynlig. Det er en enorm kraft i en bedende mors bønner. Vi husker vel alle lignelsen Jesus forteller, som Lukas gjengir, om enken og den urettferdige dommeren. Han som måtte gi etter på grunn av enkens pågående bønn. Jesus forteller historien når Han sier til sine disipler at 'alltid burde be og ikke bli trette'. (Luk 18,1flg)

I dag feirer vi minnet om en slik bedende kvinne: Hl.Monica, mor til Augustin. Hun kom til å spille en svært viktig rolle i sønnens åndelige utvikling. Hun ble født i Tagaste i Nord-Afrika i år 322, og vokste opp i en kristen familie og bar med seg en viktig påvirkning og arv hjemmefra. Men hennes mann, Patricius, var ingen kristen. De fikk tre barn: Augustin, Navigius og Perpetua.

Augustin ingen enkel mann
Av de tre barna var det nok sønnen Augustin som bekymret moren mest, og han ble da også gjort til gjenstand for hennes inderlige bønner. Sønnen var nemlig svært begavet, men også svært eksentrisk. Han rotet seg borti en av samtidens nyåndelige grupper, den gnostiske sekten Manikeerne. Hl.Monica gjorde alt hun kunne for å få ham bort fra denne gruppen. Det var først når hun gjennom en drøm opplevde at Gud ba henne ha tålmodighet, at hun roet seg ned.

I år 383 reiste hun sammen med Augustin til Roma, hvor Augustin skulle undervise. Senere dro de til Milano der de to møtte biskop Ambrosius.

Døpt påskenatt
Det er her i Milano at Augustin får møte Den oppstandne Kristus, og påskenatten 387 blir han døpt. Også for hans mor må det ha vært et stort øyeblikk. Etter sin dåp legger han planer for å reise tilbake til Nord-Afrika. Det er svært gripende å lese det Augustin skriver i sine berømte Bekjennelser, om forberedelsen til denne reisen. Når dette skrives befinner Augustin seg sammen med sin mor i Ostia:

'Vi sto der ensomme og talte inderlig med hverandre. Med en stadig mer brennende lengsel løftet vi oss mot Den som evig er den samme; steg for steg vandret vi gjennom alt i den synlige verden; og opp gjennom selve himmelen fra hvor solen, månen og stjernene lyser over jorden. Vi steg høyere mot vårt innerste; mens vi samtalte om Dine verk og begrunnet og forundret oss over dem ...'

Noen dage etter samtalen blir Monica syk, og innen to uker er gått, dør hun, 56 år gammel.

fredag 17. august 2012

Fader Johannes - den eldste munken på Athos er død, 105 år gammel

Søndag 29. juli døde den eldste munken på Athos, fader Johannes av Hilandari (bildet), 105 år gammel! Han levde i det serbiske Hilandari klosteret på den hellige øya.

Fader Johannes, eller Jovan, hvis borgerlige navn var Vitomir Radojičić, var født 10.mai 1907 i en av forstedene til Beograd, Umčari.

Etter å ha fullført sine studier, åpnet han en forretning og drev med handelsvirksomhet. Han kunne fortelle såre historier om sult, smerte og død fra tiden rundt 1.verdenskrig. Han husket at han og andre gutter tilbrakte nettene i kirker for at ikke tyskerne skulle finne dem. Etter 2. verdenskrig emigrerte han til Italia, Tyskland og så til England, hvor han giftet seg. Det var rett etter at hans kone døde at han bestemte seg for å bli munk ved Hilandari klosteret, og her forble han alle sitt livs dager etter det! Ikke en eneste dag forlot han Athos.

Levde et liv i bønn og lydighet
Selv om han var serbisk patriot reiste han ikke tilbake til hjemlandet etter 2. verdenskrig. Han sa det slik: 'Det er ikke det stedet jeg husker. Det vil ikke minne meg om min barndom og det ville gjøre meg trist. Jeg ønsker å ha vakre minner om hjemlandet mitt'.

Fader Johannes levde sitt liv i bønn og lydighet. Alle disse årene på Athos arbeidet han i hagen. Mange husker denne munken som kravlet rundt på sine knær i grønnsakshagen.

Andre husker hans heroiske innsats under en katastrofal brann i 2004, hvor deler av Hilandari klostreret ble lagt i ruiner. Brannen startet 4. mars og mens flammene var i ferd med å ødelegge klosteret, kjempet fader Johannes med å redde verdifulle ikoner fra å bli flammenes rov - og han lykkes.

En ung mann ba om at han måtte bli gammel
I 2005 møtte fader Johannes en ung mann, som ble så glad i den gamle munken, at han ville at fader Johannes skulle be for ham at han ble 100 år. Da svarte fader Johannes: 'Du ønsker nok ikke dette, min bror, jeg har 99 år bak meg!'

Fader Johannes elsket serbisk poesi. Han skrev selv mange dikt og hymner. Hans første bok utkom i 2002 med tittelen: 'Lyrikk fra Hilandari'.

I 2009 gav han opp å bruke sin gamle skrivemasin, og begynte å bruke en bærbar datamaskin, som noen av brødrene i klosteret skaffet ham.

Døde som han levde
Når han la seg til å sove natt til søndag 29. juli våknet han ikke igjen. Han døde som han levde, full av fred.