Totalt antall sidevisninger

tirsdag 10. oktober 2017

Om å tenke bare på seg selv

"Den mannen som bare tenker på sin egen frelse er jevngod med et stykke kull som er dratt ut av ilden."

- Forfatteren James Jones i boken "The thin red line", gjengitt i Escape Routes av Johann Christoph Arnold. Plough Publishing House, 2016. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Foto: You Tube

torsdag 5. oktober 2017

Bare i lys av inkarnasjonen kan vi forstå vår identitet og bli sant menneskelige

Det er en lærd mann hvis minne vi feirer i dag. Men ikke bare boklig lærd. Dumitru Staniloae (1903-1993) var en beder vel kjent med Guds forunderlige veier i menneskesinnet så vel som i det synlige.

Han ble født 16.november 1903 i byen Vladeni i Transylvania vest i Romania. Der vokste han også opp, i enkle kår. Foreldrene var bønder. Så skulle da også denne nærheten til det rumenske landskapet, til skogene, elvene og fjellene, prege hans teologiske visjon: forvandlingen av hele kosmos gjennom Kristus.

Den store livsforvandlende hendelsen fant sted når Dumitru som tiåring fant en Bibel hjemme hos farfaren sin. I timevis kunne man sitte med lyset fra kjøkkenvinduet å lese. Han var så fengslet av innholdet. Hans mor forstod at gutten hennes var kalt av Gud, og oppmuntret ham til å bli prest og det ble han. I årene 1922-1927 studerte han ved det teologiske seminaret i Cernauti. Men det skulle vise seg å bli vanskelige år. Her stiftet Dumitru bekjentskap med den akademiske teologien, sterkt påvirket fra Vesten. Dette reagerte han sterkt på. Det var et hverdagslige, og den praktiske anvendelsen av Guds ord han Dumitru var mest opptatt av.

I årene som fulgte studerte han teologi i Athen, München, Paris og Berlin. I denne tiden oversatte han også tekster av Gregorios av Palamas. Denne skulle han senere skrive flere bøker om. Han fordjupet seg også i arven etter de greske fedrene. Hans oversettelse av Filokalia til rumensk er kanskje hans største bragd. Det tok han 45 år og resulterte i 10 bind med kommentarer. Tilsammen 4650 sider!

Fra 1947 til 1973 var Dumitru professor ved det teologiske fakultetet i Bucuresti. I 1958 ble han arrestert og tilbrakte fem år i fengsel og konsentrasjonsleir for sin tro. Når han endelig ble satt fri kunne han fortelle om fem år hvor han uavbrutt ba Jesusbønnen!

"Det er normalt for en kristen å bære sitt kors," kunne han si. Det var ikke noe å snakke om.

90 år gammel sovnet den stillferdige, kloke presten inn.

Dumitru Staniloae minnes vi blant annet for dette: Kristus er nøkkelen til den menneskelige personens mysterium. Det er bare i lys av inkarnasjonen vi kan forstå vår identitet og bli sant menneskelige.


tirsdag 3. oktober 2017

Du lever i meg

"Jesus, dra meg inn i din kjærlighets flammer. Foren meg så nært med deg at du lever og handler i meg."

- Therese av Lisieux (2. januar 1873-30.september 1897)

"Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." 

- Apostelen Paulus i Gal 2,19-20)


mandag 18. september 2017

Se Kristus!

Vi lever i en tid hvor så mye brytes ned, hvor så mange troende forlater de gamle stiene og flytter på gamle grensemerker. Til og med hele kirkesamfunn vender seg bort fra det som en gang for alle er blitt overlevert dem fra apostlene.

Det er lett å bli fortvilet og mismodig. Det er lett å kjenne på undergangsstrømmene.

Men la oss løfte blikket på Kristus, Allherskeren! Han som sitter på tronen. Han som er Alfa og Omega. Begynnelsen og slutten. Han som ikke har forandret seg, men er den samme i går, i dag, ja, til evig tid!

La oss ikke bli så opptatt av ondskapen at djevelen blir større enn Gud.

La oss tilbe Ham som er seierherren!

"Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde." - Jesus i Joh 17,15.

onsdag 13. september 2017

Arbeid på deres frelse

"Ditt arbeid består i å arbeide på deg selv, for til dette er du utvalgt, resten er i Guds hender. Den som ydmyker seg selv, skal opphøyes."

- Theophan eneboeren (1815-1894, Russland)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

"... arbeid på deres egen frelse med frykt og beven." (Fil 2,12)

mandag 11. september 2017

Eufrosynus og paradiset

Munken Eufrosynus levde i et kloster på 800-tallet. Han var kokk og arbeidet på kjøkkenet. Mens han arbeidet, tenkte han alltid på Gud, levde i bønn og faste og satte brødrene sine høyere enn seg selv. Han måtte ofte tåle kritikk og urettferdighet fra medbrødrene, men viste stor tålmodighet og tok aldri igjen. Eufrosynus holdt skjult for brødrene det rike livet han levde i Gud, men Herren åpenbarte for dem gjennom munken hva det innebærer at den som ydmyker seg skal bli opphøyet.

En natt hadde abbeden en drøm. Han drømte at han var i paradis sammen med klostermunken Eufrosynus. Abbeden spurte ham hvorfor han var der, og han svarte at det var på grunn av Guds store barmhjertighet. Da abbeden spurte om hva han kunne få med seg fra paradiset, svarte Eufrosyus at han kunne ta med seg det han hadde lyst på. Han pekte da på noen epler fra et av trærne. De så svært velsmakende ut. Munken la dem i en duk og ga dem til abbeden.

Da abbeden våknet, fant han tre store, vakre epler på puten sin. Han husket drømmen og gikk til kjøkkenet, der han traff Eufrosynus. "Hvor var du i går kveld?" spurte abbeden og fikk til svar: "Jeg var der du var, fader."

Abbeden fortalte nå munkene hva han hadde opplevd. Alle ble overrasket. Men da de oppsøkte Eufrosynus for å hedre ham, hadde hann forsvunnet ut i villmarken. Hvor han gjemte seg for å slippe ære fra mennesker, er det ingen som vet, men han vendte aldri tilbake til klosteret. Munkene glemte ikke Eufrosynusm sin bror, som ble et tegn for dem om at vi bare kan nå paradiset gjennom Guds barmhjertighet.

(Fra Peter og Joel Halldorf: De fulgte Jesus. Luther forlag 2015, side 272)

torsdag 7. september 2017

En Herrens tjener

"En Herrens tjener er en som med sin kropp står foran mennesker, men som i sitt sinn banker på himmelens port i bønn."

- Johannes Klimakos (575-649) Ble munk som 16 åring i Katarinaklosteret på Sinai-halvøya. Han levde som eremitt i 40 år, for senere å bli leder for klosteret. Hans viktigste skrift: Paradisstigen, er en veiledning til munkenes åndelige utvikling og hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen