Totalt antall sidevisninger

torsdag 21. februar 2019

Alt kan du miste - du eier Kristsus

"La dem brenne din kropp, la dem steke den, la dem ta din eiendom. Ikke bekymre deg. La dem ha alt dette, det er ikke ditt likevel.

Det eneste du trenger er din sjel og Kristus!

Disse to, selv om hele vide verden skulle falle over deg, kan ikke tas fra deg om du ikke gir dem opp selv."

- Hl.Kosmas Altotos
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Father Basilios Nassar som ble drept av islamister i Syria i 2012.

søndag 10. februar 2019

Fem språk

'Jeg kjenner fem språk. Det første er smilet, det andre er tårene. Det tredje er berøring. Det fjerde er bønn, det femte er kjærlighet.

Med disse fem språkene reiser jeg hele verden rundt.'

- Mor Gabriel.
Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen

onsdag 6. februar 2019

Smerte

'Gud vil aldri forlate deg. Gi Ham din smerte og slipp taket.'

- Shona

mandag 4. februar 2019

Vær alle menneskers venn

Et rettferdig menneske uten visdom er som en lampe i solen. Den som huser bitterhet i sitt hjerte, opplever at vedkommendes bønn faller som såkorn på steingrunn. En asket uten barmhjertighet er et tre uten frukt. En bebreidelse som er sprunget ut av misunnelse er en forgiftet pil. Et svikefullt menneskes ros er en skjult felle. En uklok rådgiver er en blind vokter. Et samliv med en narr dreper sjelen.

Omgang med kloke mennesker er en vudunderlig kilde. En vis rådgiver er et vern og et håp. En uklok og narraktig venn sprer ondt rundt seg. Lev heller omgitt av hån enn av hovmodige mennesker. La deg forfølges, men forfølg ikke. La deg korsfestes, men korsfest ikke. La deg hånes, men hån ikke. La deg baksnakkes, men baksnakk ikke.

Det tilkommer ikke en kristen å rettferdiggjøre seg selv. Kristus har ikke lært oss noe slikt. Gled deg med dem som er glade. Gråt med dem som gråter. Det er et tegn på et rent sinn. Vær syk med de syke. Sørg med syndere. Juble med dem som angrer. Vær alle menneskers venn. Men vær alene i dine tanker. Ta del i alles lidelser, men hold avstand til dem med din kropp.

Tal ingen til rette, bebreid ingen, selv ikke de som gjør meget ondt i sitt liv. Legg din kappe over den som faller i synd og skjul ham. Dersom du ikke kan påta deg hans synd og ta straffen og skammen i hans sted, så unnlat i det minste å overøse ham med bebreidelser og å gjøre ham til skamme.

- Isak Syrer, 700-tallet. Gjengitt i: Kysse spor av Peter Haldorf. Luther Forlag 2002, side 49.

Ukjent for mennnesker - kjent av Gud

Ukjente for omverdenen. Kjent av Gud. Stillferdige. Ydmyke. Bedende. Av få ord. Bofaste. Fredsommelige.

Jeg tenker på denne munken på Athos, og på alle de 'stille i landet'.  De som ikke gjør så mye vesen av seg. Som gjør sitt arbeid så stille, idet de bærer mennesker fram for Guds trone i sine bønner.

De bærer Guds rike i seg og med seg.

Det er disse som bringer Guds velsignelse til andre.

mandag 28. januar 2019

Den eneste veien som fører til målet

'Ikke alle forstår hvor Gud fører deg, fordi Gud rådførte seg ikke med dem. Gud spør ikke om lov til å gjøre det Han vil. Derfor vil Han komme til å skuffe mennesker som tror de vet best.

Når Gud kaller, snu deg ikke for å se hvem som følger etter deg.

Gjør det Gud har kalr deg til. Det er bare det som vil gi deg belønningen til slutt.'

- Bjørn Olav Hansen/28.januar 2019

onsdag 23. januar 2019

Den bedende munken ved Tinnsjøen 87 år i dag

I kveld hyllet vi bror Robert, den bedende munken fra Tinn i Telemark i forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet. Den stillfarne amerikaneren, har oppholdt seg mer enn 50 år på den vesle husmannsplassen i ulendt terreng på en høyde over Tinnsjøen, og snakker 'tinndøl' bedre enn lokalbefolkningen. Han er 87  år i dag.

I en liten kommunitet - Hylland munkelyd - lever bror Robert sammen med noen andre munker, et stillferdig liv i bønn. Han er en forunderlig mann som bærer med seg Guds nærvær, og har du møtt ham glemmer du det aldri.

Finn-Rune Stabell, som kjenner fader Robert godt, leste to dikt i anledning 87 års dagen. Det ene er skrever av søster Eva Dahl ved Engen kloster:

Munken i Tinn Austbygd

Det stend ei søyle av signing
ved Tinnsjøens bratte skrent
med hender strakte ut over verda
med augo mot himmelen vendt.

Han ber om kjærleik og miskunn
for alle som bur på jord.
Han kjenner den børa dei ber på.
Kvar fattig, kvar liten og stor.

Der har han stade i skogen
i førti og fleire år
med vatnet fraus steinfast i bekken
og foten vært sliten og sår.

Der har han stade på skrenten
med vårsol på vollen skein.
Og vindane leika i lauet
og fuglane fløyta frå grein.

Han kom i sin beste alder
no er han av elde brekt
men anden og kraften i bøna
fekk vinterens frost ikkje knekt.

Ein gong vil ei grav i skogen
ved Tinnsjøens bratte skrent
få vera ei bøn for all jorda
og aldri den bøna vert endt.

Det andre diktet har Finn-Rune Stabell skrevet:

Lønnetre i Hylland

Det var en søndag
i oktober og solen
var gått ned.

Han stod der
under treet
det var et lønnetre

Han stod der
gammelmunken vi
andre kunne se

at mannen treet
lyste og rundt var
ro og fred

et knippe gule blader
et knippe av hans smil

var solen vi så lyse og
jaget bort var vår tvil.

Billedtekst: Fader Robert, meg, Finn-Rune Stabell og munken Serafim. Bildet er tatt 29. september 2010.