Totalt antall sidevisninger

mandag 18. september 2017

Se Kristus!

Vi lever i en tid hvor så mye brytes ned, hvor så mange troende forlater de gamle stiene og flytter på gamle grensemerker. Til og med hele kirkesamfunn vender seg bort fra det som en gang for alle er blitt overlevert dem fra apostlene.

Det er lett å bli fortvilet og mismodig. Det er lett å kjenne på undergangsstrømmene.

Men la oss løfte blikket på Kristus, Allherskeren! Han som sitter på tronen. Han som er Alfa og Omega. Begynnelsen og slutten. Han som ikke har forandret seg, men er den samme i går, i dag, ja, til evig tid!

La oss ikke bli så opptatt av ondskapen at djevelen blir større enn Gud.

La oss tilbe Ham som er seierherren!

"Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde." - Jesus i Joh 17,15.

onsdag 13. september 2017

Arbeid på deres frelse

"Ditt arbeid består i å arbeide på deg selv, for til dette er du utvalgt, resten er i Guds hender. Den som ydmyker seg selv, skal opphøyes."

- Theophan eneboeren (1815-1894, Russland)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

"... arbeid på deres egen frelse med frykt og beven." (Fil 2,12)

mandag 11. september 2017

Eufrosynus og paradiset

Munken Eufrosynus levde i et kloster på 800-tallet. Han var kokk og arbeidet på kjøkkenet. Mens han arbeidet, tenkte han alltid på Gud, levde i bønn og faste og satte brødrene sine høyere enn seg selv. Han måtte ofte tåle kritikk og urettferdighet fra medbrødrene, men viste stor tålmodighet og tok aldri igjen. Eufrosynus holdt skjult for brødrene det rike livet han levde i Gud, men Herren åpenbarte for dem gjennom munken hva det innebærer at den som ydmyker seg skal bli opphøyet.

En natt hadde abbeden en drøm. Han drømte at han var i paradis sammen med klostermunken Eufrosynus. Abbeden spurte ham hvorfor han var der, og han svarte at det var på grunn av Guds store barmhjertighet. Da abbeden spurte om hva han kunne få med seg fra paradiset, svarte Eufrosyus at han kunne ta med seg det han hadde lyst på. Han pekte da på noen epler fra et av trærne. De så svært velsmakende ut. Munken la dem i en duk og ga dem til abbeden.

Da abbeden våknet, fant han tre store, vakre epler på puten sin. Han husket drømmen og gikk til kjøkkenet, der han traff Eufrosynus. "Hvor var du i går kveld?" spurte abbeden og fikk til svar: "Jeg var der du var, fader."

Abbeden fortalte nå munkene hva han hadde opplevd. Alle ble overrasket. Men da de oppsøkte Eufrosynus for å hedre ham, hadde hann forsvunnet ut i villmarken. Hvor han gjemte seg for å slippe ære fra mennesker, er det ingen som vet, men han vendte aldri tilbake til klosteret. Munkene glemte ikke Eufrosynusm sin bror, som ble et tegn for dem om at vi bare kan nå paradiset gjennom Guds barmhjertighet.

(Fra Peter og Joel Halldorf: De fulgte Jesus. Luther forlag 2015, side 272)

torsdag 7. september 2017

En Herrens tjener

"En Herrens tjener er en som med sin kropp står foran mennesker, men som i sitt sinn banker på himmelens port i bønn."

- Johannes Klimakos (575-649) Ble munk som 16 åring i Katarinaklosteret på Sinai-halvøya. Han levde som eremitt i 40 år, for senere å bli leder for klosteret. Hans viktigste skrift: Paradisstigen, er en veiledning til munkenes åndelige utvikling og hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

lørdag 2. september 2017

Det virkelige livet

"Den som ikke våger å leve med smerte, har ikke oppdaget hva livet er."

- Fjodor Dostojevskij (1821-1881)

fredag 1. september 2017

Gjør mitt hjerte brennende

"Gär mitt hjärta brinnande
av din kärleks eld
så at allt däri som är dig emot
försvinnar som aska i
bläsande vind."

Hl. Birgitta av Vadstena

lørdag 22. juli 2017

Det første oppstandelsesvitnet - Maria fra Magdala

Hun er et forbilde, Maria fra Magdala, på så mange måter. En vi burde hente mye inspirasjon fra alle vi som ønsker å etterfølge Jesus. Hun er virkelig en åndelig veileder til å stole på. Maria Magdalena taler med sitt eget levde liv. Et troverdig liv. Det er hennes minnedag i dag.

Gregor den store identifiserer Maria Magdalena som kvinnen evangelisten Lukas skriver om. Hun, som til tross for sine mange synder, fikk tilgivelse og viste så stor kjærlighet. Hun gråt over sine egne synder, men hun gråt også når hun sto ved graven og ventet og våket.

Det er om henne Jesus sier:

"Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite." Luk 7,47.

Samtlige fire evangelister forteller at denne kvinnen ble befridd for syv onde ånder. Etter denne utfrielsen tjente hun bare Jesus. Hengivent hele veien til korset. Hun er vitne både til Jesu død og oppstandelse. Det er Maria Magdalena, som sammen med noen andre kvinner, går til Jesu grav med velduftende urter og oljer. Det har gitt henne tilnavnet "myrrabærersken".

Og Johannes kan fortelle oss at det er Maria fra Magdala som Jesus viser seg først for. Hun er selve oppstandelsesvitnet! Det er Maria Magdalena som løper med de gode nyhetene aller først. Noe å tenke på for dagens kvinner! Hvilken inspirasjon hun er. Uredd. Fryktløs.

I mange store kirkelige reformbevegelser gjennom tidene, særlig i de monastiske vekkelsene, har hun vært en inspirasjonskilde.