Kraften i Jesusbønnen

Munken Paisios forteller følgende historie om kraften i Jesusbønnen, og bruken av en bønnesnor eller en Komboskini:

'En gang reiste en munk fra hellige Paulus klosteret til hellige Gerasimos kirke på øya Cephallonia. Under Den hellige liturgien, sto han ved alteret og ba Jesusbønnen med sin Komboskini, selve 'hjertebønnen: 'Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over oss'. Dette pågikk mens de andre sang hymner. Til kirken var det også kommet en besatt mann som ønsket å bli satt fri.

Mens munken ba Jesusbønnen ved alteret, freste demonen: 'Stopp med å bruke det bønnesnoren, den brenner meg!'

Presten ved alteret hørte dette og sa til munken som ba: 'Be med hjelp av din Komboskini så mye du bare kan, min bror, slik at Guds skapning kan bli satt fri fra denne demonen'.

Demonen ropte så og var rasende:

'Din råtne prest! Hvorfor sier du at han skal bruke den snoren? Den brenner meg!'

Munken ba så med sin Komboskini med enda større iver og den besatte mannen ble satt fri fra demonen'.

Billedtekst: Elder Asenios knyter en Komboskini.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

Som et spedbarn i sin mors armer

I dag har jeg undervist på en bønnedag på Skogstad leirsted på Eina. Det var godt å møte kristne fra ulike kristne sammenhenger. Fra Den norske kirke, Toten frikirke, Normisjon, Raufoss baptistmenighet og pinsebevegelsen. Etter undervisningen ba vi i ulike grupper, og hadde måltidsfellesskap. Dagen ble så vellykket at den ganske sikkert vil bli gjentatt.

Jeg underviste om det personlige og hverdagslige bønnelivet, og siterte blant annet staretsen Paisios (bildet), som definerer bønn med dette vidunderlig vakre bildet:

'Når vi ber skulle vi føle oss som et lite spedbarn i sin mors armer'.

En bønnens mann

Jeg har ved ulike tilfeller skrevet om Elder Paisios. I denne artikkelen skal jeg presentere hans åndelige far, Nikodemos, en mann kjent for sin store tålmodighet! Men først og fremst var han en beder. Jeg blir djupt grepet over å lese om denne mannens bønneiver - ikke for seg selv, men som forbeder for andre.

Fader Nikodemos (bildet) var en enkel mann. En hieromunk som tilbrakte mye av sin tid i bønn, en mann kjent for sin gudfryktighet. Han kunne begynne sin bønnetid ved midnatt og holde på til sene kvelden dagen etter! Og han ville lese alle bønnene selv. Han utelot ingenting. Hver eneste dag gjorde han dette. Han hadde fem notatbøker fulle av navn på mennesker han ba for. Det tok ham kanskje fem timer å be for hver eneste en! Og dette gjorde han altså hver dag!

Før han kom til Athos hadde fader Nikodemos vært abbed for Koudoumas klosteret på Kreta. På Athos levde han i Skitaen oppkalt etter Hl. Panteleimon, og var leder for denne.