Hellige Brendan - klosterbygger og sjøfarer

I morgen, den 16. mai, feirer vi Hl.Brendan (486-575). Våre norske kristenrøtter er jo keltiske, og det er i den tradisjonen Kristi himmelfartskapellet står. Vi feirer dagen sammen med våre venner i Northumbria Communty, som vi også føler slektskap til.

I Irland blir hellige Brendan minnet med stor hengivenhet ikke minst for sine bragder på sjøen. I hans egen levetid fanget de folks innlevelsesevne. Irene er jo vant med den barske sjøen og havets mange utfordringer, så hellige Brendan fikk ganske raskt tilnavnet: navigatøren. Han er også kjent som en av Irlands 12 apostler, sammen med Columba, Ciaran og andre.

Han tilhørte en stamme som levde i fylket Kerry, og det sies at hellige Ita fostret Brendan, når han var elev ved en av hennes skoler. En gang skal han ha spurt henne om hvilke tre tingene som gleder Gud mest, og hvilke tre som vanæret Ham?

Til dette svarte Ita:

'De tre tingene som gleder Gud mest er en sann tro på Gud i en rent hjerte, et enkelt liv med et takknemlig hjerte, og sjenerøsitet inspirert av veldedighet. De tre tingene som vanærer Gud er en munn som hater mennesker, et hjerte som huser nag, og en tillit til velstand.

Det sies at Brendan levde etter disse livsprinsippene heretter.

Når han var ferdig med skolen arbeidet han som fisker ved Atlanterhavskysten i fem år før han trådte inn i klosteret i Inishmore som novise. Senere skulle han selv grunnlegge flere store klostre, blant annet klosteret i Clonfert ved Galway, på den motsatte siden av elva Shannon sett fra Clonmacnoise. I dette klosteret skulle han også en dag bli gravlagt.

Hele livet hørte han de gamle tale om 'Løfteslandet' som skulle ligge langt der ute i havet mot vest. Trangen etter å seile dit ble derfor tidlig vekket i ham. Når trangen ble for stor opplevde han at dette var Guds kall til ham. Og han la ut på den farefulle ferden. Om denne reisen vet vi lite.

Men rundt denne reisen skapes det en legende, som er fra 900-1000-tallet: Navigatio Brendani. Den forteller om Brendans eventyrlige ferd til en vidunderlig øy ute i Atlanterhavet, og alt det forunderlige han opplevde på denne reisen. Denne legenden ble umåtelig populær i Middelalderen og ble oversatt utrolig nok til blant andre fransk, tysk, flamsk, italiensk og norrønt.

I årene 1976-77 legger irlenderen Tim Severin ut på en ekspedisjon hvor han vil følge i sporene etter hellige Brendan, slik den beskrives i legenden. Hensikten er å forsøke å bevise muligheten for irske munkers tidlige reiser til Nord-Amerika.

Ekspedisjonen, som besto av fem mann, forlot den sørlige delen av Irland 17. mai 1976 med båten Brendan. Selve båten var en ni meter lang rekonstruksjon av fortidens store skinnfartøyer. Ekspedisjonen seilte om Hebridene og Færøyene og kom til Island i juli 1976. Der ble båten lagt opp for vinteren. Ferden fortsatte i mai 1977, og tross stormer og drivis nådde ekspedisjonen Newfoundland 26.juli 1977.

Hellige Brendan - sjøfareren

Sammen med våre keltiske venner feier vi i dag en av Irlands mest elskede hellige: Brendan - sjøfareren. Vi som er en del av Kristi himmelfartskapellet kjenner en spesiell slektskap til de keltiske munkene og nonnene, fordi dette jo er våre norske kristenrøtter.

Han er også kjent som en av Irlands 12 apostler, sammen med Colomba, Ciaran og andre.

Selv i sin samtid var Brendan kjent for sine spektakulære sjøreiser - og er det fremdeles. Derfor er han også viden kjent som 'Brendan - navigatøren'. Han tilhørte en stamme som levde i fylket Kerry.

Det er blitt sagt at det var den hellige Ita som fostret Brendan. Han skal ha vært elev ved dennes skole for gutter. Brendan spurte en gang Ita hva som var de tre ordene som mest vanæret Gud. Til dette svarte Ita: 'De tre tingene som ærer Gud mest er en sann tro på Gud av et rent hjerte, et enkelt liv med en takknemlig ånd, og generøsitet inspirert av barmhjertighet. De tre tingene som vanærer Gud er en munn som hater mennesker, et hjerte som huser nag og en tillit til rikdom'.

Han skal også hatt Hl. Finnian av Clonard som sin lærer.

Etter å ha gjort seg ferdig med skolen arbeidet Brendan som fisker i en fem års tid ved Atlanterhavskysten. Så trådte han inn i et kloster ved Inishmore som novise. Senere grunnla han store klostre, blant annet klosteret ved Clonfert i Galway, på motsatt side av elva Shannon. Det er ved Clonfert han også blir begravd.

I år 512 blir han ordinert til prest av Hl.Erc. I løpet av de neste 12 årene seilte han rundt øyene som omgir Irland, hvor han så forkynte Guds ord og grunnla flere klostre. Den første sjøreisen tok han til Arran-øyene, hvor han grunnla et kloster. Han besøkte også øya Hinba, hvor han skal ha møtt Columcille - Irlands due - Columba.

På sine mange sjøreiser kom han også til Wales, og endelig til Britannia, og den nordlige kysten av Frankrike. Det er fra foten av fjellet Seana Cill (Mount Brandon) - vanligvis oversatt med 'den gamle kirken' at han la ut på sin syv år lange sjøreise for å finne paradis.

Brendan besøkte også den hellige øya Iona. Når han så vender tilbake til Irland, grunnlegger han et kloster i Annaghdown, hvor han tilbringer sine siste leveår. Her dør han i år 577.

Minnedagen til Hl.Brendan

I dag feirer vi minnedagen til Hl.Brendan. Jeg skrev en artikkel om ham som ved en feil ble publisert 19.april. Derfor legger jeg den ut på nytt, slik at du kan lese om denne viktige personen i keltisk spiritualitet på det som er hans minnedag:

http://www.monastisk.blogspot.no/2013/04/hellige-brendan-klosterbygger-og-sjfarer.html

Hellige Brendan - klosterbygger og sjøfarer

Rettelse: Vi var nok litt tidlig ute med denne feiringen. Jeg så feil på kalenderen. Minnedagen er 16.mai! Så da får vi feire dagen når den kommer, en gang til.

Tirsdag denne uken feiret vi minnedag for Hl.Brendan eller Brendan Sjøfareren, født ca 486 og død 578 eller 583. Navnet Sjøfareren fikk han på grunn av boken Brendans reiser, som forteller historien om hans reise sammen med 60 munker i skinnkledde båter da han bare var syv år gammel. De lette etter 'det forjettede land' i Atlanterhavet. Hvor dette landet var er det stor usikkerhet om. Noen mener det kan være snakk om Hebridene, Island og Nord-Amerika.

Hellige Brendan er en av Irlands mest berømte helgener, og regnes med til gruppen Irlands 12 apostler. Disse er foruten Brendan Sjøfareren også Brendan av Birr, Canice av Aghaboe, Colum av Tir da Glas, Kieran av Colonmacnoise, Kieran av Saighir, Columba av Iona, Laserian av Inishmurray, Mobi av Glasnevin, Ninnaid av Inismacsaint, Ruhadhan av Lothra og Sinell av Cleenish.

Brendan Sjøfareren var sønn av en mann som het Findlugh, og ble antagelig født ved Tralee i Kerry. Som barn ble han overlatt til en nonne ved navn Hl.Ita, som holdt til i Killeedy. Han fikk sin utdannelse ved klosterskolen til den hellige Jarlath, og hadde biskop Erc av Kelly som lærer. Det var biskop Erc som ordinerte ham til prest i år 512.

Hellige Brendans virksomhet er først og fremst knyttet til Irlands vestlige del, men han grunnla klostre over hele Irland, med Clonfert Abbey i Galaway i år 559 som det viktigste. Det er også her han skal være gravlagt. Clonfert var et viktig kirkelig senter i tidlig kristen tid og Middelalder, ikke minst for teologisk undervisning, og ble bispesete fra 1100-tallet. Både i 844 og i 845 ble stedet plyndret av vikinger.

Hellige Brendan reiste mye, og skal blant annet ha besøkt Hl.Colomba av Iona i Argyll. Det finnes også et legendemateriale om at han grunnla klostre i Skottland og Wales, og han skal sågar ha reist til Bretagne, men alt dette er usikkert.

Brendan dør i år 578 eller 583, antageligvis mens han er på besøk hos sin søster Brig i Annaghdown i Galway.