Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd

I dag feirer vi en av Russlands aller kjæreste hellige, nemlig Serafim av Sarov. For meg personlig har han vært en følgesvenn i mange år, og hans levde liv har vært til stor inspirasjon.

'Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd'.

Slik uttrykte han seg, Serafim av Sarov, eller Prokhor Moshnin, som var hans borgerlige navn. Den ortodokse kirke har gitt ham hedersbetegnelsen: Gudbæreren. Tenk å få en noe slikt hengende ved sitt liv, at man bærer Gud med seg! Det sier jo mye om hva andre ser av Guds manifesterte nærvær i et annet menneskes levde liv.

Han var født 19.juli i 1759. I Kursk, i de sentrale delene av Russland. Hans far dør mens han er veldig liten, og 10 år gammel blir han selv svært syk. Fra denne sin sykdom blir han helbredet etter å ha hatt et åndelig syn. Han elsket å lese beretningene om hellige menn og kvinners liv, og han er ikke mer enn 19 år gammel da han bestemmer seg for å søke seg til et kloster. Her stifter han bekjentskap med og gripes av Basileios den store's bøker om Den Hellige Ånd, av Makarios' Åndelige homilier, og ikke minst av Filokalia, samlingen av åndelige tekster om det indre livets bønn, fra 300 til 1300-tallet, som nest etter Bibelen utgjør den viktigste åndelige lesningen i den ortodokse tradisjonen.

Et liv i de djupe Sarov skogene
Etter at Serafim ble munk ble han nok en gang svært syk, og enda en gang opplever han en mirakuløs helbredelse. I 1794 får han tillatelse fra klosterets abbed til å trekke seg tilbake for å leve som eneboer i de djupe russiske skogene, nær Sarov klosteret. Det er herfra han har fått sitt navn. Dette var begynnelsen på en periode som skulle vare fram til 1825. Tiden ble brukt til å leve i bønn.

Serafim er i 60 års alderen da hans offentlige tjeneste begynner. Livet i bønn og askese i mer enn 31 år hadde satt sine djupe spor. Mange av de som oppsøkte ham for å få åndelig veiledning for sine liv, fortalte at det strålte av ham. Han bar med seg et forunderlig lys. Et stort antall mennesker kom til tro, andre fikk oppleve et levende Gudsfellesskap etter å ha blitt bedt for av Serafim, og det finnes mange dokumenterte helbredelser. Serafim av Sarov hadde en profetisk gave, som mange fikk stifte bekjentskap med. Han kjente ofte til hva de kom for å bli bedt for, lenge før de fortalte ham det.

Ødelagt rygg
Serafim av Sarov var krokrygget. Han hadde fått ødelagt ryggen i forbindelse med at noen angrep ham i hans eneboerhytte. Mot slutten av sitt liv grunnla han et kloster for kvinner i nærheten av Sarov. Han fortsatte å leve et liv i bønn og stillhet, og tok imot mennesker som ba om hans åndelige veiledning, helt frem til sin død 1. januar 1833, altså for ganske nøyaktig 180 år siden i år. Han ble funnet død knelende i bønn.

Hans minnedag feires den 15. januar.

Hl.Mungo - en kjær åndelig veileder blant kelterne

I dag feirer vi minnet om Hl.Kentigern, eller Mungo, som ble brukt som kjælenavn om denne hellige mannen. Han var en samtidig med en annen kjær keltisk helgen, nemlig Columba.

Vi vet ikke når han ble født. Han kom fra kongelig byrd. Hans mor, Teneu, var datter av kong Lleuddun, som regjerte over Haddington i det som nå er Skottland, sannsynligvis dreide det seg om Kongeriket Gododdin i Det Gamle Nord. Hun skal ha blitt gravid etter å ha blitt forført av Owain mab Urien. Når faren fikk vite dette ble han rasende, og kastet henne utenfor en høyde ved Traprain Law. Teneu overlevde.

Mungo fikk sin oppdragelse av den hellige Serf som hadde sin tjeneste blant picerne. Det var Serf som gav Kentigern kjælenavnet Mungo.

25 år gammel begynner Mungo misjonsarbeid i Clyde, der hvor det moderne Glasgow befinner seg i dag. Den kristne tro hadde blitt introdusert i regionen av Hellige Ninian. I 13 år arbeidet Mungo i dette området, og levde et liv i bønn i en liten hytte, hvor han gjennom levd liv fikk føre mange til personlig tro på Jesus.

En sterk anti-kristen bevegelse i Strathclyde, ledet an av kong Morken, førte til at Mungo måtte forlate området, og han trakk seg tilbake til Wales, via Combria. En tid bodde han sammen med Hl.David (500-589), en walisisk helgen, og dro så videre til Gwynedd hvor han fikk bygget en katedral i Llanelwy. Mens han var der dro han på pilgrimstur til Rom.

I noen år drev Mungo et evangeliseringarbeide i Galloway distriktet. Etter en tid returnerte han til Glasgow hvor en stor kommunitet vokste opp rundt ham, kjent som Clas-gu. Dette ordet betyr 'den kjære familien'. Det sier ikke så rent lite om hva slags kommunitet dette var!

Det var i nærheten, i Kilmacolm, at Mungo traff Hl.Columba, som på den tiden arbeidet i Strathtay. De to hellige mennene omfavnet hverandre, snakket lenge sammen og byttet hyrdestaver!

På sine gamle dager ble Mungo ganske så skrøpelig. Han døde sannsynligvis mens han tok et bad, søndag 13. januar år 614.

Hilarion av Poitiers - skarpskodd teolog og inspirator for Martin av Tours

Sammen med våre venner i Northumbria Community og Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, feirer vi i dag minnet om Hilarion av Poitiers (315-368). Han var en av 300-tallets mest betydningsfulle kirkefedre. Det skyldes ikke minst hans grundige teologiske arbeide.

Egentlig er det ikke så mye vi vet om ham. I hvert fall ikke hva hans barndom og oppvekst angår.

Men vi vet at han kom til tro gjennom å studere Bibelen, og han lar seg så døpe sammen med sin kone og sin datter.  Det skjer i år 350. Da er han 35 år gammel. Tre år senere vigsles han til biskop. Nærmere bestemt biskop for Poitiers i Frankrike, og det skjer i en tid hvor det er store brytninger i kirken. Det gjelder ikke minst striden om arianismen.

Men det klare standpunktet til Hilarion får konsekvenser. I årene 356-359 blir han forvist etter ordre fra keiseren. Hilarion er likevel ikke uvirksom. Under forvisningen i Frygia skriver han sitt mest betydningsfulle verk, en bok om Treenigheten. Ikke minst har dette teologiske verket betydd mye for vår forståelse av Jesu guddom. I forbindelse med hans besøk i Øst stifter han bekjentskap med Østkirkens teologer, noe som skulle få stor betydning for Hilarion. Gjennom sine egne bibelstudier og inngående kjennskap til Bibelen, og sin store forståelse for brytningene som det nikenske kirkemøtet representerte spilte Hilarion en avgjørende rolle for formingen av det teologiske synet i Vest.

Inspirert av blant annet Origenes skriver han mot slutten av sitt liv en viktig kommentar til Salmenes Bok, men han rakk aldri å avslutte dette før han døde.

Før han sovnet inn i Herren ble han en veldig stor oppmuntring for Martin av Tours, og var kanskje avgjørende til at denne ble biskop. Hilarius oppmuntret Martin til å grunnlegge et kloster i Ligugè.

500 har meldt seg på Pilgrims vintermøte med metropolitt Kallistos Ware som hovedtaler

500 personer har meldt seg på det årlige vintermøtet til tidsskriftet Pilgrim som holdes på Bjärka Säby, og enda flere er ventet til de åpne møtene med metropolitt Kallistos Ware (bildet). Kallistos Ware er en av vår tids fremste teologer og åndelige ledere, og mange betrakter ham som den viktigste åndelige røsten og økumeniske brobyggerne i den verdensvide kristenheten i dag.

Seminarene i forbindelse med vintermøtet er fulltegnet, men to av møtene med Ware er åpne samlinger for alle. Det gjelder foredraget 'Glory be to God! The place of Thanksgiving in the Christian Life'. Dette holdes i Vårdnäs kyrka, fredag 25. januar kl.16.00. Lørdag 26. januar kl.09.00 holder metropolitt Ware foredrag samme sted med tema: 'Protestant-Orthodox Dialogue: Obstacles and Opportunies'.

Hele programmet for vintermøtet finner du her:
http://www.tidskriftenpilgrim.se/bokning_pdf/Vintermotet-2013.pdf

Jeg har meldt meg på årets vintermøte, og har gledet meg veldig til dette, men om jeg skal komme meg dit trenger jeg et under. Helsesituasjonen min har forverret seg etter at blodtrykket ble så høyt. Om du som leser dette føler for det, er jeg takknemlig for forbønn.

Juliansk julaften

En velsignet julehøytid ønskes alle våre venner som følger den julianske kirkekalenderen! I dag er det kvelden før Kristi fødsel i følge den. I morgen er det deres 1.juledag.

Gårdagen - altså 5. januar - er blitt kalt 'Tolvtedag jul'. Mange steder ble den også kalt 'Gamle julaften', og det helt opp til vår egen tid. Dette på grunn av den tidsforskyvning som omleggingen til den gregorianske kalenderen skapte etter år 1700. Den medførte en forskyvning på ti dager. I folkelig tidsregning kunne man lenge etterpå finne spor av den gamle julianske kalenderen, ved at en rekke høytidsdager kom 10.-12. dager for sent.

Tolvtedag jul skulle man la alt arbeid ligge. Mange steder var det likevel skikk å støpe trearmede 'helligetrekongers lys' til bruk neste dag, altså idag på Hellige Trekongers dag.

I det nye året kommer vi ved siden av de hvis minnedager vi vanligvis presenterer her på denne bloggen og som er en del av vårt eget synaxarium, også presentere minnedager til hellige menn og kvinner som følger den julianske kirkekalenderen. Et synaxarium er en samling med martyr- og beretninger om hellige menn og kvinner som er en del av kirkens levende minne.

Den kristne martyren som fikk slutt på Gladiatorkampene i Colosseum

Sammen med våre venner i Northumbria Community feiret vi i går minnet om Hl.Telemachus (død 1.januar 391)

Han var en eneboer fra den østlige delen av kristenheten, som hadde hengitt sitt liv til bønn. Han var kjent for sin oppriktighet, og han kjente godt til det under et liv i intim nærhet til Gud hver dag innebærer.

I forbindelse med en reise til Rom ble han vitne til gladiatorkampene i Colosseum. Han så med gru på hvordan de tok hverandres liv, og alt blodet som fløt. I følge kirkehistorikeren Theodorot av Cyrrus, en innflytelsesrik forfatter, teolog og biskop av Cyruss i Syria (393-457), løp plutselig Telemachus ut på arenaen i Colosseum for å forsøke å få stanset kampene som pågikk. Han forsøkte å holde dem fra å drepe hverandre, men døde selv i forsøket.

Den kristne keiseren Honorius ble så imponert av det Hl.Telemachus gjorde at det inspirerte ham til å få satt sluttstrek for disse forferdelige gladiatorkampene. Dermed var ikke Telemachus død forgjeves. Han endret historien, reddet liv, ved selv å legge ned sitt eget.

I Foxe's Book of Martyrs heter det at Telemacus ble stukket ihjel av en av gladiatorene. Når folkemassen så dette førte det til at 'deres hjerter snudde', og hele folkemengden forlot Colosseum i taushet.

La oss takke Gud for det eksemplet Hl.Telemacus var og er.

Jesu navn stråler over hver ny dag og bærer bud om å bli reddet

Første dag i det nye året er Jesunavnets dag! Kunne noe være mer berettiget og naturlig? Neppe. Jeg kjenner ikke til noe, for Navnet er det største av alle. For Jesu navns skyld må hvert kne bøye seg - enten det nå befinner seg her på jorden blant alle celebritetene og høyverdighetene, geistlige som profane - eller det er i det høye, blant englene, eller under jorden, blant demonene. Det finnes ingen keiser, konge, president, pave, imam, ayatollah som ikke må bøye kne for Kongernes Konge og Herrenes Herre: Jesus.

Her er engelens budskap til Josef:

'Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren hadde talt om gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr, Gud med oss'. (Matt 1,20b-23)

Nyttårsdagen er en festdag i kirkens år. Den er julens oktavdag - den åttende etter Jesu fødsel. I jødisk tradisjon var det omskjærelsens dag, eller navnedagen. Så denne dagen fryder vi oss.

Og hovedgrunnen til dette er jo navnets betydning: frelse eller redning.

Over alle årets dager lyser Jesu-navnet. Over alle årets dager lyder budskapet: Jesus redder, Jesus frelser! Det gir håp for alle dager som kommer.