Bønn og fastedag 2.-3 mars

Solåsen Pilegrimsgård i Son inviterer til bønn og fastedag 2.- 3. mars:

Faste med bare drikke. Stillhet, bønn, felles tide- bønner i kapellet. Eventuelt åndelig veiledning. To undervisningstimer om frigjøring, faste, offer, tilbøyeligheter og askese. Drikke og kveldsmat før avreise.

Fredag kl. 18.00 - lørdag kl. 18.00. Pris 600 kr. Påmeldingsfrist 31.02.

Leder: Joachim F. Grün (bildet)

Tel. 415 49 415

FASTE OG BØNN :

De to undervisningene formidler det Bibelen og kirkens gamle erfaringer sier om faste. I våre overforbrukssamfunn trenger vi å gjenoppdage frigjøringens vei. Det gjelder ikke bare fra fråtseri, men dette døgnet kan også brukes til å se på personlige tilbøyeligheter som kan berøve livets gode balanse. Hva kan vi kutte ut, sette grenser som skaper? De gamle kalte det å innøve forsakelsen, askese. Denne øvelsen fører i etterfølgelse etter hvert til å hjelpe til en personlige disiplin. Tiden kan også bare brukes til å gjenvinne evnen til å faste for å kunne gjøre det når det trengs i eget liv og det kristen felleskap.

Tid for bønn, eventuelt skriftemål og åndelig veiledning kan gi den enkelte klarhet til å ta et skritt mot større frihet.

Gråt ikke over meg - livets krone venter!

På en dag som denne da vi ikke vet om pastor Yousef Nardarkhani fremdeles er i live, eller om det despotiske prestestyret i Iran, har hengt ham - passer det godt å skrive om martyren Polykarp, hvis minnedag det er i dag.

Allerede i ung alder får Polykarp et livsforvandlende møte med apostelen Johannes, og blir en av hans disipler. Det er sannsynligvis Johannes som innsetter Polykarp til biskop av Smyrna rundt år 96 e.Kr. Som biskop i Smyrna får Polykarp dermed også ansvar for menighetene i Lille-Asia. Bibelforskerne mener at den kristne kirke på denne tiden telte så mange som 300.000. I nesten 60 år tjener Polykarp som biskop inntil han til slutt må lide martyrdøden på bålet. Tusener på tusener skulle lide martyrdøden på samme måte i årene som fulgte, ja helt opp til vår tid.

Polykarp ble født av kristne foreldre rundt år 70 e.Kr. Da er vi helt på slutten av aposteltiden. Han blir radikalt frelst, og som nevnt en av disiplene i kretsen rundt apostelen Johannes. Rundt år 154 reiser Polykarp til Rom. Han vil samtale med Romas biskop om det skisma som pågikk på denne tiden om datoen for feiringen av påsken. De to biskopene ble ikke enige, men de bevarte likevel fellesskapet dem i mellom. Før de skiltes fra hverandre feiret de agapemåltidet sammen.

To år senere blir Polykarp offer for de pågående forfølgelsene av de kristne. Da var han 86 år gammel. Tre dager før han blir pågrepet har han et syn. Hodeputen hans hadde tatt fyr. Han vendte seg til dem som var sammen med ham, og sa: 'Jeg skal bli brent levende'. Han gripes og blir ført til bålet som er tent midt i byen, og dør frimodig i troen på Jesus. Hans siste ord før han dør skal komme til å gjenlyde i den kristne kirke gjennom århundrene:

'Gråt ikke over meg, livets krone venter!'

Hans dødsdag er 23. februar og det er samtidig hans himmelske fødselsdag!

For den som vil lese mer om Polykarp kan jeg anbefale den gode romanen som pinsenestoren Frank Matre har skrevet: Livets krone. Den er utgitt på Hermon forlag og har ISBN 978-82-302-0558-7.

Askeonsdagsliturgi

I kveld skal vi feire Askeonsdag i Toten frikirke, hvilket jeg ser veldig frem til. Her skal du få del i den liturgien vi kommer til å bruke, og som jeg skal forette:

Innledning

Vi ber Salme 51,3-20 samtemt stående.

Deretter: Kyrie eleison, Kriste eleison, Kyrie eleison

Stillhet

Hver bekjenner sin synd stile innfor Gud.

Bønn (Efraim Syrerens bønn):
A: Herre og Hersker over mitt liv! Gi meg ikke likegydlighetens, mismotets, maktlystens eller skravlingens ånd.

(Vi bøyer våre knær eller bøyer oss mot gulvet. Så reiser vi oss og fortsetter)

Men gi meg, Din tjener, kyskhetens, ydmykhetens, tålmodighetens og kjærlighetens ånd.

(Vi våre knær eller bøyer oss mot gulvet. Så reiser vi oss og sier)

Herre og Konge! La meg se mine egne synder og ikke dømme min bror, for Du er velsignet i all evighet. Amen!

(Vi bøyer våre knær eller bøyer oss mot gulvet).

Vi reiser oss og blir stående:

L: En hjelper og beskytter har blitt meg til frelse, Han er min Gud, og jeg lovpriser Ham, min faders Gud, og jeg opphøyer Ham, for storlig er Han forherliget. (Fra Hl.Andreas av Kretas store botskanon)

Salme

Undervisning

Sammen ber vi:

At Du har skapt oss er kilden til alt godt, at Du holder oss oppe er kilden til all velsignelse, at Du tukter oss er kilden til all kunnskap og at Du vekker oss opp er kilden til alt liv. Jeg takker Deg for Din barmhjertighet. Din sannhet er mitt livs åndedrett. (Efraim Syreren, død 373)

Salme

Stillhet

Mulighet for personlig skriftemål før nattverden.

Fredshilsen: Vi hilser hverandre med: Guds fred.

Nattverd

Etter nattverden blir alle stående ved sin plass. En etter en kommer frem og får et askekors tegnet i sin panne. I det man går ned til plassen sin, stanser man ved lysbordet og tenner et lys. Askekorset minner oss om å være ydmyke, og lyset minner oss om å være vitner). I forbindelse med at askekorset tegnes i din panne sier liturgen: "Kom i hu menneske at du er støv, og igjen skal bli støv. Omvend deg og tro evangeliet!"

Når alle som ønsker det har fått tegnet askekorset i vår panne og har tent lyset blir vi stående i det vi bekjenner vår tro:

Jeg tror på en Gud, Den Allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. Og på en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen ifølge Skriftene, for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende. Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene. Og på en, hellig, allmen og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner en dåp til syndernes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden. Amen.

Vi ber sammen: Kom til meg, min Gud, kom til meg enda en gang! Jeg elsker Deg, og om min kjærlighet enda skulle være for svak må Du gi meg mer! Jeg kan ikke måle hvor mye kjærlighet jeg ennå mangler før hele mitt liv favner Deg og aldri mer skilles fra Deg - før det er skjult i Dine gjemmer. Jeg vet bare en ting, - jeg er bunnløst fattig uten Deg. Hver rikdom som ikke finnes i Deg, min Gud, er ikke annet enn skrikende fattigdom. (Augustin)

Velsignelsen

Kvelden avsluttes i stillhet.

Jakob Baradeus - biskopen som reddet kirken i Syria

I dag feirer Den syrisk ortodokse kirke, her ved sin patriark Mor Ignatios Zakka I Iwas, en av sine største åndelige skikkelser, Jakob Baradeus (500-578). Han var biskop i Edessa fra 543 og frem til sin død.

Denne Jakob vokste opp i Tela Mauzalat som ligger øst for Edessa. Stedet var også kalt Constantia. Her var hans far, Theophilus Bar-Manu, prest. En stor del av sin oppvekst tilbrakte han i et lokalt kloster. Abbeden, Eustathius, tok seg godt av ham, og han lærte gresk og syrisk litteratur å kjenne. Jakob ble også opplært i streng askese, og ble kjent for sin selvdisiplin. Da hans foreldre døde, overgav han huset og alt han eide til tjenerne hans foreldre hadde hatt. Han beholdt ikke noe selv. En tid etter ble han presbyter, og ryktet om hans gode hengivenhet til Gud nådde keiserinne Theodora i Konstantinopel.

Jakob ble så kalt til Konstantinopel. Det var med stor motvillighet han gav seg i vei. Fremkommet lot han seg ikke affisere av livet i det keiserlige hus, men dro seg tilbake til et kloster der han levde i en avsidesliggende klostercelle de tre år han befant seg i hovedstaden i det bysantinske riket.

Den syriske kirken gjennomgikk på denne tiden store prøvelser. Keiser Justinianus hadde avsatt mange av biskopene som vegret seg for følge vedtakene som ble fattet ved kirkemøtet i Khalkedon. Dette førte selvsagt til en stor mangel på åndelig lederskap blant de troende. Noen steder var det så ille at de ikke kunne feire eukaristien.

Keiserinne Theodora innså alvoret i situasjonen. På nytt tok hun kontakt med Jakob Baradeus. Hans oppdrag ble å gjenopprette Den syriske kirken. Noen syriske biskoper som befant seg i husarrest i Konstantinopel viet nå Jakob til biskop. Rent formelt ble hans episkopat knyttet til Edessa, men på grunn av den vanskelige situasjonen som kirken befant seg i fikk han vide fullmakter.

Det er interessant å se nærmere på det navnet han bar: Baradeus kommer av den kappen han bar, som var laget av hestehår! Han alltid enkelt kledd, nærmest for en tigger å regne. Etter at Jakob var blitt viet til biskop la han ut på en rekke lange reiser, for å bygge opp igjen kirken. Til fots vandret han gjennom Lille-Asia, Syria, Messopotamia, ja helt bort til Armenia og grensen til daværende Persia. Han satte mot i de troende over alt hvor han kom, og han innsatte presbytere der hvor det var behov for dette. Hans biograf sier at han viet et særdeles stort antall prester: 80.000! Blant dem var det også 89 biskoper, og to patriarker.

Jakob Baradeus var den ubestridte lederen for Den syrisk ortodokse kirken i denne utfordrende tiden, med stor kirkevekst. Han har etterlatt seg en egen liturgi, den såkalte Jakob-liturgien. I forbindelse med en reise til Egypt blir han syk og dør.

Pamfilios - kristen bibliotekar og martyr på 300-tallet

Biblioteket i Aleksandria er kjent for de fleste. Mindre kjent i dag er den kolossale boksamlingen som Pamfilios av Cæsarea (240-309) bygget opp. Det skal ha vært det andre i størrelse etter det berømte i Aleksandria, og var i flere århundrer kirkens stolhet i Cæsarea.

Det er ikke så mye vi vet om presbyteren Pamfilios sitt tidlige liv. Vi vet at han ble født i Berutys, det nåværende Beirut. Han skal også ha vokst opp i en rik familie. Men det førte ikke til at Pamfilios levde et ekstravagant liv. Sin del av arven brukte han nemlig på de fattige, og de som trengte hjelp til sine studier.

Pamfilios var begeistret for Origenes og hans forfatterskap. Det er interessant at Pamfilios skulle bli rektor for den skolen som Origenes grunnla i Cæsarea. Det var hit Origenes kom i år 230. Pamfilios var bare i tenårene da Origenes ble martyr.

Biblioteket i Cæsarea må ha inneholdt mange skatter. Pamfilios arbeidet med å ta vare på kopier av Bibelens bøker, og andre skrifter, ikke minst av Origenes.

Mot slutten av år 307 ble Pamfilios arrestert av den lokale romerske guvernøren, Urbanus. Det skjedde som en følge av forfølgelsen mot de kristne som ble iverksatt av keiser Diocletianus. Et stort antall kristne ble martyrer på denne tiden. Pamfilios ble torturert, men fortsatte under fengselstiden å redigere ulike skrifter.

Etter å ha sittet to år i fengsel ble han så henrettet. Han ble halshugget 16. februar 309, sammen med flere av sine disipler. Når muslimene angrep Cæsarea på 600-tallet ble det svært verdifulle biblioteket til Pamfilios ødelagt.

Slavernes apostler

En dag forsinket skriver jeg denne dagen, for det var i går - tirsdag 14. februar - vi kunne feire dagen til minne om slavenes apostler: Hl.Kyrillos (826-869) og Hl.Methodios (815-885). Det er disse to som skaper det kyrilliske alfabetet, og som begynner på oversettelsen av Bibelen til de slaviske språkene. Vi har derfor mange gode grunner til å takke Gud for dem!

De to brødrene vokste opp i Tessalonikia. Methodios, som var ett år eldre enn sin bror, brøt opp etter 10 år som offiser, og ble munk i kloster. Til dette kloster ble også hans bror tilknyttet. Etter en tid i dette klostret dro de to til Konstantinopel, hvor Kyrillos arbeidet som bibliotekar i den berømte basilikaen, Sofia Hagia.

Det er keiser Michael III som sender de to ut som misjonærer det daværende Stor-Mähriske riket, som blant annet motsvarer dagens Tsjekkia og Slovakia. Mange kom til tro ved deres forkynnelse. Etter hvert begynte de å feire liturgien på slavisk, som var det språk som ble talt i disse områdene, på denne tiden. Men det var ikke like enkelt for de to brødrene å være misjonærer, for det var spenninger mellom Konstantinopel på den ene siden, og Rom på den andre, om hvem som hadde rett til å drive misjon i dette området. De to brødrene reiste derfor til Rom for å få pavens velsignelse.

Kyrillos skal ha brakt med seg relikvier av Klemens av Rom. Disse hadde han fått ved graven til Klemens, som ligger ved Azovskasjøen, dit han ble forvist på 100-tallet. Relikviene førte så Kyrillos til San Clemente i Rom.

Kyrillos ble så munk i et kloster i Aventinen i 868, men ett år senere, den 14. februar 869, dør han på grunn av sykdom. Methodios vies senere til biskop og reiste tilbake til Mähren for å fullføre det oppdraget de to hadde fått. Kyrillos hadde vært svært opptatt av dette rett før han døde.

I Mähren fortsatte Methodios å undervise og trene disipler som kunne fortsatte arbeidet med å evangelisere slaverne. 6.april 885 dør så Methodios.

'Vår Elia er død, og det finnes ingen Elisja til å ta opp hans kappe'

Denne søndagen er det festdagen for den hellige Meletios av Antiokia. Han var opprinnelig armener, var født i år 330, og lever altså under det stormfulle 300-tallet da Kirkens enhet trues av Arius og hans medsammensvorne.

Meletios vies til biskop i Sebaste i 357, men blir avsatt i sitt embete av arianerne. Han begir seg dermed i vei til Berøa, våre dagers Aleppo i Syria.

Kirkemøtet i Nikea tar et kraftig oppgjør med Arius og hans lære. Arianismen var troen på at Sønnen er et skapt vesen og ikke av samme vesen som Faderen. Men til tross for den tydelige avvisningen av denne heresien hadde tilhengerne til den lære som Arius forfektet fortsatt mange tilhengere. Når så biskopen i Antiokia dør, er det flere av tilhengerne til Arius som er bosatt i denne byen, som gjerne så det slik at det var en av deres tilhengere som ble kirkeleder i byen. Ved valget av ny biskop skjer det noe veldig interessant.

Meletios var en godt likt prest. Siden tilhengerne av Arius mente å vite at han sympatiserte med dem, støttet de hans kandidatur til biskop av Antiokia.

Men det varte ikke lenge før biskop Meletios frimodig begynte å forkynne Jesus som 'Gud av Gud, Lys av Lys'. Da fortelles det at en erkediakon, som var arianer, gikk bort til den nye biskopen og holdt hånden sin foran munnen hans, slik at han ikke fikk tale. Han holder biskop Meletios opp den ene hånden og viser forsamlingen tre fingre. Så tar han den ned igjen, og denne gangen viser han bare en finger. Dermed får han sagt at han tror på treenigheten og enhet.

Rett etter denne hendelsen blir biskop Meletios avsatt av keiser Constatnius, som sympatiserte med arianerne. Biskop Meletios ble innsatt som biskop igjen like etterpå, men ble så avsatt for andre gang. Denne gangen av keiser Valens.

Det var biskop Meletios som viet Johannes Chrysostomos til diakon i Antiokia. Biskop Meletios var en mann som stor tillit i Kirken, det viser blant annet at han blir valgt til ordfører for kirkemøtet i Konstantinopel i 381. Men han fikk aldri deltatt ordentlig i dette. Kort tid etter at det hadde begynt blir Meletios syk, og dør.

Den som holder talen i begravelsen er ingen ringere enn Gregorios av Nyssa. I en gripende tale sier han: 'Vår Elia er blitt tatt fra oss, og det finnes ingen Elisja som kan ta opp hans kappe'.

Meletios dør i år 381.