Hellige Silouan var i høyeste grad original, hvis man med denne betegnelse forstår en person, som relaterer seg til det opprinnelige, til de første og autentiske kilder. Han bestrebet seg rett og slett på å vitne om den Tradisjon, som han hadde mottatt, og derfor gjenopplevde denne Tradisjonen som personlig erfaring. I sine skrifter gjentok han ikke bare mekanisk, hva andre hadde lært ham, men han gjorde deres lære til sin egen.
En av de røde trådene i hans tenkning er, at han legger vekt på nødvendigheten av direkte erfaring:
'De hellige taler om dèt, de faktisk har sett, og om dèt de vet, skriver han; og dette gjelder sannelig også alt, hva han selv har skrevet (selv om han aldri har rost seg av å være hellig). Det er en side av den hellige Silouans karakter, som hans venn, fader Methodios, har notert seg. Det var en annen munk fra Panteleimon-klosteret, som i forbindelse med en samtale med fader Methodios uttrykte sin undring, over å se, hvordan kultiverte besøkende anstrengte seg for å kunne møtes med starets Silouan:
'Jeg spør meg selv om hvorfor de går til ham. Jeg har inntrykk av at han ikke leser noe'.
Til dette svarer fader Methodios:
'Han leser ikke noe, men gjør alt. Det er andre som leser mye, som ikke gjør noe'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar