Kirkens enhet utgjøres av nattverden når den feires samles om biskopen

Hl.Ignatios av Antiokia (35-107), hvis minnedag vi feirer i dag, er en svært viktig person for oss, om vi skal forstå den tidlige kirkens historie. Når vi taler om biskop Ignatios av Antiokia, så snakker vi om generasjonen etter apostlene. Så hvis noen skal forklare oss hvordan den tidlige kirken ble organisert, ledet og levde sitt liv umiddelbart etter at de siste apostlene var døde, har vi et unikt kildemateriale hos Ignatios. Han har nemlig etterlatt seg den eldste samlingen kristne brev utenfor Det nye testamente.

Det er flere ting som kan nevnes. Kanskje den viktigste er forståelsen av hva som utgjør kirkens enhet, og faktisk også definerer den: Kirkens enhet utgjøres av Eukaristien, hevder Ignatios, av nattverden, som feires når kirken samles om biskopen og kirkens presbytere, eller eldste. Deres oppdrag er å samle de troende slik at det blir en hjord og en hyrde. Og Kristus - Overhyrden - representeres i den stedelige biskopen.

Martyrium
Det andre som bør nevnes er den sterke understrekningen som finnes hos Ignatios av troskapen mot Kristus, som for veldig mange av hans samtidige betydde at de måtte gi sitt liv for sin tro.

Når Ignatios får vite at de kristne i Rom forsøker å redde ham fra keiserens hånd, skriver han til dem at hans lengsel er å bli gjort til ett med Kristus i Hans død. Så sterk var den lengsel etter Kristus som Ignatios bar på. Han kalte seg selv 'Guds hvetekorn', og tenkte nok i den forbindelse på Jesu ord i Joh 12,24:

'Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt'.

I følge tradisjonen var Ignatios den første kristne som led martyrdøden i Colusseum i Rom, trolig i år 107.