En pinsevenn fra Middelalderen

Kirkehistorien gir eksempler på mange og ulike vekkelsesbevegelser. En av dem som ble redskapet til en slik fornyelse innen kirken var Joachim av Fiore, hvis minnedag det er i dag. Han ble leder av en vekkelsesbevegelse som førte til at en ny klosterorden ble grunnlagt på 1100-tallet.

Joachim ble født i Celico i Kalabria omkring år 1130. 30 år gammel forlot han arbeidet sitt, reiste til Israel, og der opplevde han en gjennomgripende omvendelse. I Det Hellige Land vekket Den Hellige Ånd en slik kjærlighet til Bibelen som kom til å påvirke ham for resten av livet.

Da han vendte tilbake til Italia levde han en tid som eneboer, før han sluttet seg til et cistercienserkloster i Corazzo, hvor han henga seg helt og holdent til bibelstudier. Det var også her at han ble valgt til klosterets abbed i 1177. Ganske så motvillig.

På denne tiden opplevde kristenheten i Vesten en krise, og Joachim innså at det tradisjonelle monastiske livet ikke var rustet til å møte denne krisen. Han tok derfor initiativet til en ny orden, en strengere utgave av cistercienseriordenen.

Joachim av Fiore er kanskje den fremste av de apocalyptiske tenkere som levde i Middelalderen. Han skrev flere bibelkommentarer, blant annet en kommentar til Åpenbaringen. Blant annet tolket han den syv-hodede dragen i Åp 12 som konkrete personer i historien som hadde forfulgt kirken. Den sjette var Saladin, den islamske lederen som hadde gjenerobret Jerusalem fra korsfarerne i 1187 og det syvende som den kommende Antikrist.

Joachim av Fiore var en profetisk røst i sin samtids kirke. Han utfordret den til å leve i tråd med evangeliets enkelhet og ydmykhet. Han blir spesielt husket for sin teologi om Treenighetens vesen, og for sine profetier om en 'Åndens tidsalder', profetier som kom til å inspirere mange fornyelsesbevegelser i kirken på 1200-tallet.

Joachim døde i sin eneboercelle 30. mai 1202, men han minnes den 29.mai.