'Når du ber skal du huske at det er Giveren som er gaven!'
Jeg skrev det ned i en liten rød bok jeg alltid bærer med meg i ryggsekken. I den boken boken har jeg samlet sitater i mange år. I en annen bok samler jeg på bønner jeg kommer over. Det er min hobby.
Den gode lutheraneren sa ikke hvem som hadde sagt dette. Kanskje visste han det ikke, kanskje var han forsiktig med å si at sitatet stammet fra en katolsk nonne. Slikt kan det bli oppstandelse av i enkelte protestantiske sammenhenger. Det skal ikke mer til, jeg vet det, av erfaring!
Denne kvinnen - Teresa av Avila eller Teresa av Jesus - skulle få stor betydning i mitt liv. Hun skulle hjelpe meg med den beste definisjonen av bønn jeg kjenner til:
'Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med Ham som vi vet elsker oss'.
I dag er det minnedagen for nettopp Teresa av Avila. Hun er blitt kalt for vennskapets mystiker - og med rette. Her er noe jeg har skrevet om Teresa ved en annen anledning:
62 år gammel, i 1577, fem år før sin død, skriver Teresa av Avila Den indre borg.Boken handler om syv boliger, og om reisen fra den første boligen der egoismen rår grunnen, til den syvende, hvor en bor i Guds nærvær. I den indre boligen finnes en grunn så fast at jeg kan senke skuldrene og la all min streben etter anerkjennelse og lovord fare. Hvilken bolig er det Teresa av Avila snakker om? Sjelen.
Boken handler om et sentralt begrep i den kristne tro: metanoia. Det oversettes med omvendelse. Men gjennom Teresa av Avila får vi se at metanoia er mye mer enn å angre sine synder, og be om tilgivelse.
Befriende skriver Teresa av Avila om helliggjørelsens vei, en prosess i en langsom, trinnvis utvikling hvor vi ikke får alt på en gang og at det ikke kreves fullkommenhet fra begynnelsen av. Jeg tror mange med meg opplever hennes undervisning om at evangeliets krav (oj finnes de da?) ikke umiddelbart trenger å bli oppfylt i hele sitt omfang, men at man gjennom Åndens hjelp går troens vei skritt for skritt, er befriende. Og for å bli i billedbruken til Teresa av Avila: fra bolig til bolig.
Det disse boligene lærer oss er at vi må vandre videre.
Men det er et vesentlig men i denne sammenhengen. Vi må bli i de boligene hvor Ånden ber oss å bli boende, inntil det er tid til å flytte!
Dette er for meg en stadig tilbakevendende lekse.
Overfladiskheten preger nemlig vår tid.
Alt skal gå så fort, også de åndelige prosessene vi er inne i. Dermed blir slitasjen så enormt stor. Maset etter nye opplevelser, den aldri hvilende troen.
Jeg møter stadig disse med høye skuldre. Med overfladisk pust. Med kvelningsfornemmelsene.
"Den som elsker vil erfare Den Elskede," sier Teresa av Avila.
Hun peker likevel på at kjærlighet er mer enn erfaring, og at den som bare søker opplevelser kjører seg fast i seg selv og mister Den Elskede av syne. For Teresa av Avila er erfaringens funksjon å befri meg fra meg selv, slik at jeg blir mindre "jeg" og mer "Du".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar