Totalt antall sidevisninger

lørdag 10. januar 2015

Gregorios av Nyssa

Jeg vet ikke om noe som er så mye mer stemningsfullt en Søsterkirkene på Gran i lett snødrev, en gudstjeneste fylt av lovsang, røkelse, brødsbrytelse og så gå ut for så å oppleve at det snødekte landskapet er badet i sollys.

Slik var det på Gran på Hadeland i dag når Kirkelig Fornyelse satte hverandre stevne, og Den Nordisk Katolske kirken holdt sin messe. Men en kjenner jo samtidig på sorgen over at Guds folk møtes, men vi kan ikke bryte brødet sammen.

Jeg dro for å høre Peter Halldorf tale, og det var velgjørende, som vanlig. Halldorf hadde tema: 'Vår tro är i samklang med eukaristin, och eukaristin befäster vår tro'. Spennende, og med Halldorf blir det også så veltalende og kunnskapsrikt. Han tok utgangspunkt hos fader Leo Gillet.

I forbindelse med gudstjenesten var det også satt frem et vakkert ikon av Gregorios av Nyssa, hvis minnedag det er i dag, og det er det denne artikkelen handler om!

Her er hva jeg skrev om denne Gregorios i fjor på denne bloggen:

'Hva innebærer det å se Gud', spør den hellige Gregorios av Nyssa? Han svarer: 'Det innebærer at man aldri får sitt begjær mettet'.

I år er det ganske nøyaktig 1620 år siden han sovnet inn.

Vi forbinder begrepet 'sjelens mørke natt' med Johannes av Korset. Og det er rett. Men egentlig er det Gregorios av Nyssa som er den første som bruker 'det guddommelige mørke' om menneskets åndelige modenhet. Veien vi skal vandre går ikke - slik vi kanskje vil tro - fra klarhet til klarhet. Tvert om vandrer fra klarhet til dunkelhet. Skråsikkerheten hører det første yre tiden til som kristen. Da kan vi det meste, da forstår vi alt, og alt er selvsagt. Når vi modnes under vandringen forstår vi at Gud er den som er totalt annerledes, og lyset fra den guddommelige virkeligheten er tusen ganger sterkere enn solens. Åndelig modenhet fører ikke til at Gud blir mer forståelig. Åndelig modenhet fører til at Gud blir større, Han blir et mysterium, uutgrunnelig, mektig.

Gregorios vokste opp i litt av en familie: Han hadde åtte søsken, og ble født i år 334. Tre av guttene, ble biskoper, Gregorios var en av dem, og den eldste av søstrene, Makrina, ble en åndelig mor for mange. Broren Basileios er den mest kjente av Gregorios' sine brødre, vi kjenner han som Basileios av Cæsarea. Deres mor var datter av en martyr. Morfaren led martyrdøden bare noen få år før keiser Konstantins omvendelse.

Det er i år 371 at Gregorios utnevnes til biskop av Nyssa. Nyssa var en liten by i nærheten av storbyen Cæsarea, hvor broren Basileios var biskop. Gregorios var gift med Theosebia. Han kjente seg derimot ikke helt hjemme i rollen som biskop. Gregorios følte seg mer tiltrukket av stillheten i fjellene. Så var da også 'Gudslengselen' store livstema. Han ble aldri trett av å fremheve at livet er som mest, når det tørster etter mer.

Han kom likevel til å spille en hovedrolle i det andre økumeniske kirkemøtet i Konstantinopel i 381, hvor kampen sto om hvordan man skulle forstå Treenigheten. Her stod Gregorios frem og talte med tydelighet og klargjorte hva synet på den treenige Gud innebærer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar