Hun berører oss alle med sine sanger

Få har vel berørt de djupeste strengene i vår indre verden,som Lina Sandell-Berg (bildet). I dag er det hennes minnedag. Hun døde 27. juli 1903. Hennes siste hørbare ord var: "Nu all sorg jag kastar". Så lød noen bønnesukk, og så dette ord: "Gud!"

Lina Sandell-Berg var født 3. oktober 1832 i Fröyeryd. Hennes far var presten Jonas Sandell. Egentlig het hun Carolina, men det navnet brukte hun ikke. Allerede i riktig ung alder oppdaget faren at hans datter var svært rikt begavet når det gjaldt å dikte. Under hele sin oppvekst var hun syk, og ofte sengeliggende. I denne tiden skrev hun. Som 13 åring hadde hun samlet 13 av sine dikt i en skrivebok. På omslaget hadde hun skrevet: "Barndomsförsök av Carolina Sandell 1845".

I 1853 ble hennes første diktsamling utgitt. Lina Sandell var da 21 år gammel. Diktsamlingen fikk navnet: "Andliga vårblommor" og inneholdt 34 dikt. De fleste av dem hadde hun skrevet fra hun var 15 til hun var 21 år gammel. Selv om Lina Sandell opplevde så mye sykdom, hadde hun en stor fortrolighet til Gud. Det ser man når man leser hennes dikt. Men diktene preges også av hennes himmellengsel:

Jag längtar hem från dessa många strider
Mot synd och värld, ack hem till evig ro!
När skall jag utan synd och sorg omsider
Uti Guds himmel med Guds änglar bo?

På slutten av 1857 kom en P.M Elmblad til Bernhard Wadström som var redaktør for Budbæreren, organ for Evangeliska Fosterlandsstiftelsen. Sangene som Elmblad la igjen i redaksjonen var fra "en smålandsk prestedatter". Da Wadström gjerne ville vite hva hun het fortalte Elmblad at hun het Lina Sandell, men at hun helst ville være anonym. Wadström foreslo da at de skulle sette initialene L.S under sangene. Slik ble de etter hvert så berømte initialene til. Lina Sandell fortsatte å sende inn sanger til Budbæreren. Vi kjenner dem igjen som:

* Blott en dag
* Är det sant att Jesus är min broder
* Tryggare kan ingen vara
* Jesus för världen
* Jesus kär, var mig när
* Bred dina vida vingar
* Jag kan icke räkna dem alla

Lina Sandell-Berg var god venn med oppbyggelses- og vekkelsesforkynneren C.O Rosenius, og var ofte gjest i hans hjem. Det fortelles at hun alltid hadde Bibelen og et nr av hans blad Pietisten i sin håndveske.

Lina Sandell-Berg ligger begravet på Solna kyrkogård i Stockholm. Når hun ble begravet ble hennes sang: "Tryggere kan ingen være" sunget.