
Pambo ble presteviet ca 340. Hans favorittmoto var: "Vis nåde til alle, for de nådige har Guds miskunn».
Han lærte sine disipler taushetens gave. En gang en patriark ba Pambo om å si noe oppbyggelig, snudde han seg mot sine tilhengere og sa: «Hvis han ikke blir oppbygd av min taushet, vil han ikke bli oppbygd av min tale».
På sine eldre dager kom mennesker til Pambo fra alle kanter, fra øst og fra vest. Levd liv i bønn, forsakelse og tro hadde gjort ham til en pålitelig åndelig veiviser. Blant de som besøkte ham var Athanasios av Aleksandria, Melania den eldre og Rufinus. De fattige lå Pambo sterkt på hjerte. Det fortelles at Melania hadde med seg en gave på 300 pund sølv til ham, men Pambo ville ikke ta imot gaven. Han gav det straks til en av sine disipler og ba ham gi pengene til de fattige i Libya. Melania på sin side ventet takk for en slik stor gave. Da Pambo ikke sa noe, sa hun:
«Min herre, vet du ikke hvor stor en gave 300 pund sølv er?» Pambo vendte seg mot henne og sa: «Gud som du brakte denne gaven til, trenger ikke å kjenne dens verdi. Han som veier fjellene i sin hånd, vet sikkert allerede mengden av ditt sølv. Hvis du hadde det med til meg, da kunne du ha fortalt meg hvor mye det veide. Men hvis du hadde det med til Gud, så vær stille».
Det er usikkert når den hellige Pambo døde, om det var i 390 eller senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar