Tålmodighet og Guds hjelp trengs over alt

En viss munk levde i et kloster, og han var alltid så sinna. En dag bestemte han seg for å forlate klosteret og bo for seg selv som eremitt.

'Jeg vil ikke ha noen relasjon til noen. Da vil dette sinnet mitt måtte forlate meg.'

Han forlot klosteret, og slo seg ned i en hule. En dag, etter å ha dratt opp en leirkrukke med vann, satte munken den ned på bakken - og se, der veltet den! Han dro opp leirkrukken enda en gang til, og det samme skjedde. Nok en gang dro han opp krukken med vann fra brønnen, og den tippet over den også! 

Broderen ble sint, plukket opp leirkrukken og knuste den. Da han kom til seg selv forstod han at djevelen hadde overvunnet ham og han sa:

'Se, jeg har trådt avsides, og jeg er blitt overvunnet! Nå vil jeg gå tilbake til klosteret, for tålmodighet og Guds hjelp er nødvendig over alt.' 

Fra Ancient Patericon 7.38/Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen