To sentrale personer i urkirken

I dag feirer vi minnet om to av urkirkens mest sentrale skikkelser: Timoteus og Titus.

Fra Det nye testamente vet vi at Timoteus hadde gresk far, og jødisk mor. Moren het Eunike. Apostelen Paulus kaller ham 'min ekte sønn i troen'. Sammen med Paulus hadde han privilegiet av å forkynne evangeliet, og lide for det.

Et slikt blandingsekteskap mellom en gresk far og en jødisk mor gjorde ham til illegitim i jødiske øyne. Det var hans bestemor, Luis, som først ble en kristen. Rundt år 47 e.Kr blir så Timoteus en kristen som en følge av forkynnelsen til apostelen Paulus. Det er derfor han kaller ham 'min ekte sønn i troen'. Timoteus er en frukt av hans tjeneste. Han blir en del av det apostoliske teamet til Paulus. Han er med når Paulus grunnlegger menigheten i Korint. Gjennom de 15 årene han arbeider sammen med Paulus, viser han seg å være en trofast, usvikelig venn, og medarbeider. Han ble sendt ut på vanskelige misjonsoppdrag av Paulus, ofte for å ta seg av vanskeligheter i de menighetene som Paulus hadde grunnlagt.

Han var sammen med Paulus i dennes husarrest i Rom. En periode satt han selv fengslet (Hebr 13,23). Det var apostelen Paulus selv som innsatte ham i tjenesten som presbyter i menigheten i Efesos. Timoteus slet med dårlig helse.

Titus var en annen av de nære medarbeiderne til Paulus. Han var greker, fra Anitokia. Titus ble sett på som en fredsstifter, administrator og venn av apostelen. I 2.Korinterbrev får vi innsikt i vennskapet dem imellom. Se 2.Kor 2,12a-13 og 7,5-5.

Titus ordnet opp i problemer som oppstod i menigheten i Korint. Han får også ansvaret for å ordne menighetene til Kreta, og innsette eldste der.