Gregorios Palamas og den hesykhastiske bønnetradisjonen

Jesusbønnen og den hesykhastiske tradisjonen er uløselig knyttet til Hl.Gregorios Palamas (1296-1359) - den store teolog, mystiker og forkynner, hvis minnedag det er i dag. Han ble født i 1296 i Konstantinopel, hvor han vokste opp i en innflytelsesrik familie ved keiserens hoff. Han ble senere munk og eremit på Athos, for så å ende opp som erkebiskop av Thessaloniki.

Hesykhasmen hadde sitt utspring på Athos-fjellet, 'Det hellige berg', en monastisk stat, som består av tyve klostre, og som ble opprettet i 963. Ordet 'hesykhasme' er avledet av det greske ordet 'hesykhia' som betyr fred, ro. Det dreier seg om den indre fred som inntrer når interessemotsetninger har opphørt, når lidenskapene slutter å opprøre mennesket, og den gode vilje gjenreises. Dette er forutsetningen for den fullstendige enhet med Gud, når menneskets hjerte er renset for alt uvedkommende og mennesket kan skue Gud ansikt til ansikt. Dette er målet for den asektiske øvelsen, men 'hoi hesykhontes' betyr også konkret: de som lever i stillhet, taushet, kun konsentrert om indre bønn. Hesykhastene tilbringer sitt liv i kontinuerlig åndelig konsentrasjon og arbeide, i årvåkenhet og i bønn.

Hl.Gregorios Palamas er den største av de senere bysantinske teologene, og har fått stor innflytelse på den kirkelige utvikling i ettertiden. Hans navn er uløselig knyttet til både den hesykhastiske og den monastiske tradisjonen.

Det er Hl.Gregorios Palamas som formulerte det teologiske grunnlaget for den åndelige erfaringen mange gjorde: nemlig et direkte fellesskap med Gud gjennom å fylles med det åndelige lys som ble åpenbart for dem i bønn og kontemplasjon. Denne enhet med den levende, treenige Gud skjer konkret og direkte, og innebærer hele menneskets helligelse. Både ånd, sjel og kropp.

Hl. Gregorios forsvarte så denne erfaringen som mange av Athos-munkene gjorde. Og han forsvarte den med å henvise til inkarnasjonen, og Helligånden som formidleren av åndelig liv. I forlengelsen av dette kom så formuleringen av frelsen som guddommeliggjørelse (theosis). Det har sin bakgrunn i 2.Pet 1,4:

"Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur..."

Hl.Gregorios Palamas skrev en rekke avhandlinger om disse emnene, og dette ble grunnlaget for Kirkens dogmatiske godkjennelse av hesykhasmen som en del av sin gamle tradisjon. Han etterlot seg også en rekke homilier knyttet til kirkeåret.