Mine og andres synder

"En broder spurte abba Poimen: Om jeg ser min brors feilsteg, er det rett å skjule dem? 

Abba Poimen svarte: I den grad vi skjuler vår brors feilsteg, skjuler også Gud våre synder, og i den grad vi avslører vår bror, avslører også Gud våre."

- Hl.Poimen, munk i Egypts ørken, født 340 død 450 i Wadi El Natrun.

Himmelen er mer virkelig og nærmere enn vi tror

I dag leste jeg en forunderlig historie om martyren Euphemia og munken Paisios som møtte hverandre. Jeg skal forsøke å gjenfortelle den på min måte, men først et par saksopplysninger: Martyren Euphemia ble i følge tradisjonen arrestert i år 303 i Khalkedon etter at hun nektet å ofre til en gresk avgud. Hun led forferdelig under grusom tortur, og døde så av skadene etter at en løve hadde angrepet henne. Munken Paisios av Athos ble født i 1924 og døde i 1994. Så hvordan kunne de møte hverandre?

Historien er som følger: En dag var Paisios alene. Han tenkte på et problem som var oppstått. Flere biskoper hadde kommet til denne munken som mange anså å være en god åndelig veileder, men han hadde ikke noe svar å gi dem. Uansett fra hvilken side man så saken var og ble den uløselig. Munken Paisios ba mye til Gud. Han ba om visdom.

En dag hørte han det banket på døren. Klokka var ni om morgenen, og Paisios ba sin tidebønn.

'Hvem er det?' spurte han.
'Det er meg, Euphemia, fader.'
'Hvem Euphemia', spurte han.

Det kom ikke noe svar.

Så banket det på døren igjen.

'Hvem er det?' spurte han.
'Euphemia, fader.'

I det det banket på døren for tredje gang følte Paisios at det kom noen inn i huset. Han gikk ut i korridoren og der ved døren sto Euphemia. Hun sto ved siden av Treenighetsikonet som Paisios hadde hengt opp der. De stilte seg i stillhet ved ikonet en stund, og gikk så inn i hverdagsrommet hvor de satte seg. Hvor lenge de snakket sammen, husket ikke Paisios. Han mistet helt begrepet om tiden. Men iløpet av samtalen gav den hellige Euphemia løsningen på problemet biskopene og fader Paisios ikke hadde klart å løse. Men det var en ting til fader Paisios gjerne ville vite: 'Hvordan klarte du, Euphemia, å holde ut all lidelsen?'

'Fader, om jeg den gangen hadde visst hvordan det evige livet er, og den himmelske skjønnheten sjelen nyter i Guds nærvær, så ville jeg bedt om at lidelsene skulle vart lenger. De er for ingen ting å regne sammenlignet med Guds herlighet.'

I juni 1994 fikk Paisios beskjed av sin lege at han bare hadde to-tre uker igjen å leve. Mandag 11. juni, på minnedagen for den hellige Euphemia mottok han nattverden dagen etter overgav han sitt liv i Herrens hender og sovnet stille inn.

Mena - amen!

Brorskap er et av de vakreste ordene som finnes i språket vårt. I det er søstrene også regnet med. Brorskaps-ikonet er blitt selve symbolet for den økumeniske kommuniteten i Taize, en kommunitet som etterstreber enheten - og brorskapet - kristne i mellom.

Det viser Kristus som holder rundt den koptiske martyren Mena (285-309). Mena eller Mina - begge navnene brukes - var i sin samtid kjent for de mange miraklene som fant sted når Mena ba for de syke. Mena på koptisk betyr 'amen'.

Mena og Kristus hører sammen, forbundet med hverandre i liv og død.

Mena fulgte sin far inn i hæren, hvor faren hadde en ledende posisjon. Da er han bare 15 år gammel. Det var et smertelig når faren døde året før. Men det ble ingen militær karriere for Mena. Han holdt bare ut i tre år. Det var noe annet som dro. Mena bar på en djup lengsel etter Kristus. Hans lengsel var i ett og alt å bli Kristi etterfølger - også i Hans død.

Slik skulle det også gå. Etter å ha avlagt et frimodig vitnesbyrd offentlig pådro han seg myndighetenes raseri og Mena endte sitt liv som martyr i år 309. For mange andre som har endt sine liv som martyrer har Mena vært et lysende eksempel.

Ordene til apostelen Paulus i 2.Kor 1,20 passer så godt til Mena's liv:

"For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss."

Stillhet

Den hellige Nilos sa: 'Fiendens piler kan ikke nå de som elsker stillheten. Men de som vandrer omkring i folkevrimmelen vil ofte bli såret av dem."

Maltrona sa: 'Mange solitære som lever i ødemarken har gått tapt fordi de har levd som mennesker i verden. Det er bedre å leve i menneskemengden og lengte etter å leve det solitære livet, enn å leve i avsondretheten og lengte etter fellesskap."

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Sannheten

"Diskuter ikke sannheten med noen som ikke kjenner sannheten; men når det gjelder den personen som er ivrig etter å kjenne sannheten, hold da ikke ordene dine tilbake."

- Isak Syreren, 600-tallet.

Se på Kristus!

"Du blir ikke hellig ved å bekjempe det onde. La det onde være. Se på Kristus og det vil frelse deg. Det som gjør en personlig hellig er kjærlighet."

- Hl.Porphyrios (bildet) 1906-1991, munk på Athos.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

En hykler!

"En hykler er en som lærer sin neste noe som han ikke gjør noen anstrengelse for å gjøre selv."

- Hellige Poemen (ca 340-450), koptisk munk og en av de tidlige ørkenfedre.