En profetrøst

For mange år siden kom jeg over en bok av Gunnar Sameland (bildet) om faste. Det er ikke mange slike bøker om den kristne fasten som er utgitt på norsk. Dessverre. Egentlig er det litt symptomatisk på tilstanden i den norske kristenheten. Vi har gitt fra oss et av de viktigste åndelige våpnene vi har ved siden av bønnen. Boken ble meg til stor hjelp og inspirasjon.

Gunnar Sameland, hvis minnedag det er i dag, var en av de få som våget å løfte den bibelske fasten frem igjen. Jesus sier jo: 'Når dere faster' (Matt 6,16) - ikke 'om dere faster'. Faktisk taler Han om dette i Bergprekenen, som er de lover og regler som gjelder for det Riket Han kom for å forkynne.

Gunnar Sameland, som ble 87 år gammel, ble en profetisk røst i sin tid. Han gikk sine egne veier. Slik profeter ofte gjør. Og da mener jeg det i positiv betydning. Ikke løsrevet fra den lokale menigheten. Men han gikk mot strømmen. Søkte Gud i ensomheten og stillheten. Og fikk budskap - som han gikk med. Selv om det kostet.

Han hadde en røff bakgrunn som sterkt alkoholisert. Men også en røff omvendelse. Den var så merkbar at han ble helt fri fra sin avhengighet av spriten. Derimot ble han helt avhengig av Den Hellige Ånd. Det var også merkbart. Han hadde evnen til å 'se' hvordan mennesker hadde det og kunne i Ånden høre hva mennesker sa et annet sted.

Han fikk et kall til å forkynne og sommeren 1950 reiste han til Stockholm for å gå på bibelskolen i Filadelfia menigheten. Han studerte gresk på Betelseminaret. Etter dette vendte han hjemover til sitt kjære Norrland. Sommeren 1955 giftet han seg med Ulla, og samme år fikk han kall til å bli pastor for baptistmenigheten i Slussfors.

Senere skulle han bli forstander for flere menigheter. I 1969 flyttet han og familien til Tumba hvor han ble resten av sitt liv, først som forstander for pinsemenigheten der, senere som reisepredikant på fulltid.

Gunnar Sameland sovnet stille inn skjærtorsdag 20. mars 2008.