Patriarken som ble ekskommunisert

I dag gleder vi oss sammen med våre venner i den øst-syriske kirken, som feirer minnet om Severus (459-538), munk og patriark i Antiokia på 500-tallet. Han var den mest prominente teologen som representerte opposisjonen ved det fjerde økumeniske kirkemøtet i Khalkedon i 451.

Severus ble født omlag år 459 i Sozopolis i Pisidia, i det nåværende Tyrkia. Bestefaren var selveste Serverus, metropoliltten av Sozopolis, som i kraft av det embedet delok på kirkemøtet i Efesos i 431. Etter at faren var død, som var senator i Sozopolis, forlot Severus Pisidia og dro til Egypt. I Aleksandria studerte han gramatikk og retorikk sammen med gresk og latin. Det var mens han var her at han ble introdusert for skriftene av Basilios den store og Gregorios av Nazianz. I år 486 flytter han til Beirut. I år 488 blir han så døpt i Tripoli. Etter dåpen kjenner han på en sterk dragningskraft til det monastiske livet, og blir opptatt som munk i klosteret Hl.Romanos i Maiuma.

I dette klosteret fikk han sin utdannelse i et av de miljøene som var tro mot den teologi som var representert i Kyrillos av Aleksandria. Denne Kyrillos var spektisk til den innflytelsen gresk filosofi hadde fått over teologien, likeledes til de kristologiske formuleringene ved kirkemøtet i Khalkedon i 451. Han kom til å bruke mye av sitt liv til å forsvare det såkalte 'moderate monofysitiske' standpunktet, alltid med Skriften som grunnlag, og med fedrenes skrifter som støtte.

Patriark av Antiokia
Når patriark Flavius II av Antiokia døde i 512, ble Serverus valgt til å bli hans etterfølger. Det ble en periode preget av store utfordringer. Etter at keiser Justitian kom til makten fikk Serverus beskjed om å innfinne seg i Konstantinopel. Keiseren forsøkte å overtale ham til å godta vedtakene gjort ved kirkemøtet i Khalkedon. Serverus nektet, og keiseren gav ordre om at Serverus skulle drepes.

Han ble i siste liten reddet av Theodora, keiserens kone. Theodora var datter av en prest fra Syria, som var en motstander av kirkemøtet i Khalkedon. Serverus flyktet til Egypt, hvor pave Timoteus II gav ham ly. Serverus gjemte seg unna i ulike klostre, og levde der som en helt vanlig munk.

Når han reiste fra kloster til kloster i Egypt preket han evangeliet. Hans prekener regnes til de skjønneste i den tidlige kirken. Han styrket sine tilhengeres overbevisning i deres motstand mot vedtakene gjort på det fjerde kirkemøtet. Han skrev flere bøker, og selv om han skrev på gresk, er de fleste av de som er blitt bevart, på syrisk.

Ekskommunisert
I år 535 returnerte Serverus til Konstantinopel for å diskutere en eventuell gjenforening med kirken med keiser Justitian, men dette lykkes ikke, og Serverus ble ekskommunisert i året etter på befaling av keiseren. Serverus returnerte til Egypt og slo seg ned i hjemmet til en lekmann ved navn Dorotheus, i byen Sakha. Her fortsatte han å undervise og ba for mange som ble helbredet. Han døde 8.februar 538.

Hl. Severus - syrernes krone

Den østsyriske kirken feirer i dag en av sine hellige, Severus, munk og patriark i Antiokia på 500-tallet. For syrerne er han kjent som 'Togho d'Suryoye' eller 'Syrernes krone'. Han var en av de mest prominente ortodokse teologer assosiert med motstanderne av kompromissene fra den nestorianske fløyen ved kirkemøtet i Khalkedon (451), og han spilte en sentral rolle i å forsvare kristologien til Hl. Kyrillos av Aleksandria. Hele sitt liv forsvarte han de såkalte 'moderate monofysitiske' standpunktene, hele tiden med Bibelen som utgangspunkt og med fedrene som støtte.

Hl.Severus ble født omlag 459 i Sozopolis, Pisidia (i dagens Tyrkia). Hans bestefar, som også het Severus, var metropolitt av Sozopolis, og i kraft av dette embedet deltok han ved kirkemøtet i Efesos i 431. Før Hl. Serverus ble født hadde hans bestefar et syn, og i dette synet ble han fortalt at han skulle få et barnebarn som skulle styrke den ortodokse tro.

Etter at Hl. Serverus' far, som var senator i Sozopolis, var død, dro han fra Pisidia til Egypt. Her studerte han gramatikk og retrorikk, sammen med gresk og latin, i Aleksandria. Det var i Aleksandria Serverus ble introdusert for skriftene til Basileios den store og Gregorios av Nazianz, skrifter han skulle komme til å elske. I 486 flyttet han til Beirut for å studere filosofi og i år 488 ble han så døpt i Tripoli.

Etter dåpen begynte Serverus å leve et asketisk liv, og ble etter hvert munk i Hl.Romanus klosteret i Moiuma, Israel. Derfra dro han seg tilbake til ørkenen ved Eleutheropolis for en periode, før han returnerte til Moiuma og grunnla en klosterkommunitet der. Her levde Hl. Serverus i fred før han flyttet til Nephallus i Gaza i 508. På grunn av strid om den kristne læren ble Hl.Serverus fordrevet sammen med 200 andre munker fra klostret i Gaza. De dro til Konstantinopel. Her ble Serverus i tre år.

I år 512 blir han så innsatt som patriark av Antiokia. I sin gjerning som patriark smittet han sin forsamling med sin brennende lengsel etter å lære Kristus å kjenne og å leve i fellesskap med Gud. Hans prekener regnes til de skjønneste i den tidlige kirkens historie.

Hl. Serverus gjorde mange forsøk på å bringe forsoning mellom de ulike teologiske gruppene som hadde splittet Kirken i Øst, men de stadige endringene i imperiets politiske ledelse gjorde det umulig. Etter sitt siste besøk i Konstantinopel flyttet Serverus til Egypt. Han bodde hos en legmann ved navn Dorotheos, i byen Sakha, hvor han fortsatte å arbeide og utførte mange mirakler.

8.februar 538 sovnet han inn i Herren.