Kristus-mystikeren Sadhu Sundar Singh

Sadhu Sundar Singh er ofte blitt kalt Indias apostel. Denne Kristus-mystikeren har hatt stor betydning for mitt eget kristenliv.     

Jeg tenker en del på denne mannens tjeneste i disse dager, når vi hører om uroen i Nepal. Nå var det det lukkede land Tibet som lå spesielt på sadhuens hjerte. I sin typiske safrangule kjortel kjempet han seg fram i Himalayas ublide fjellverden for å bringe evangeliet om Jesus Kristus til tibetanerne. Lik Hudson Taylor som kledde seg i kinesiske klær, ville Sundar Singh formidle evangeliet i Østens drakt og ikke i misjonærenes vestlige form og tradisjoner. Det var da også på en misjonsreise hit at han plutselig forsvant. Ingen vet noe om hans endelige skjebne her på jorden. Aviser over hele verden, fra Australia til Norge, fra Japan til Amerika, brakte nyheten om at saddhu Sundar Singh var savnet. Han var ikke kommet tilbake fra sin siste farefulle reise til Tibet. Man lette, bad og håpet, men han var og ble forsvunnet. Dette skjedde i 1929.


Sadhu Sundar Singh, som først og fremst var en bønnens mann, var også på besøk i Norge. På forsatsbladet i hans Nye testamente hadde han skrevet: "Nepal 7. juni 1914: Ved Kristi nærvær er mitt fengsel blitt til en velsignet himmel: hva skal da Hans nærvær gjøre for meg i himmelen som kommer?" Da han oppholdt seg i sitt hjem i Darjeeling (der den gode tea'en kommer fra!) delte han dagen sin inn i tre deler, som var typisk for hele hans liv: Den første delen brukte han til å preke i landsbyene i nærheten, den andre til å samtale med studentene ved St. Stephens College i Dehli som var på sommerferie der, og den siste delen av dagen brukte han til bønn og Kristusmeditasjon. Han ble en gang spurt av en forfatter som samlet stoff om denne Kristus mystikerens liv: "Hvis du hadde en uke helt for deg selv, hvordan ville du da bruke den? Ville du tilbringe den i bønn eller ville du reise rundt og evangelisere?" Sundar svarte: "Kan vi drikke bare vann eller spise bare mat en hel uke? Nei, vi trenger både mat og drikke."

En gang det var snakk om bønnens plass i det kristne livet, sa han: "En dag satt jeg på elvebredden og betraktet noen fisker som svømte opp til overflaten og åpnet gapet. Jeg trodde de gapte slik fordi de ville spise de mindre fiskene, men en som er ekspert på disse tingene, fortalte meg senere at de er nødt til å gå opp til overflaten etter luft selv om de til en viss grad kan puste under vann. Slik som disse fiskene, selv må også de kristne fra tid til annen heve seg opp over hverdagens mas og jag for å komme nærmere Gud, selv om de nok har forbindelse med Ham ellers også.." Han kunne fortelle at han kunne be både tre og fire timer daglig, andre dager mindre. Utgangspunktet for bønnen hans var et skriftsted, som dannet grunnlaget for meditasjonen, og meditasjonen ble avløst av en periode hvor han tenkte tilbake på hva som var skjedd med ham.

Sadhu Sunder Singh: Apostelen med de blødende føttene

For en del år siden leste jeg en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Den het "Uten retur", og var skrevet av Janet Lynch-Watson. Boken som var utgitt av Santalmisjonens forlag, handlet om Sadhu Sundar Singh. På mange måter kan han sies å være en indisk Paulus. Evangeliet ville han formidle i Østens drakt og ikke i misjonærenes vestlige form. Det lukkede land Tibet lå ham spesielt på hjertet. I sin typiske safrangule kjortel kjempet han seg frem i Himalayas ublide fjellverden for å bringe evangeliet om Jesus til tibetanerne.

16. april er hans minnedag.

Aviser over hele verden brakte nyheten om at Sadhu Sundar Signh var savnet i forbindelse med en reise til Tibet. Man lette, ba og håpet, men han var og ble forsvunnet. Omstendighetene rundt hans siste evangeliseringsreise er høyst uklare. Ingen vet til dags dato hva som skjedde med ham.

Hans høyeste ønske var å få dø i aktiv tjeneste for vår Herre og Mester. I hans sviktende helsetilstand var det uforsvarlig å begynne på en reise til Tibet. Når han likevel valgte å gjøre dette, var det som om han samlet sine siste krefter for å skjenke sin Herre et siste offer av kjærlighet og hengivenhet. Det er som om vi hører ordene til apostelen Paulus:

'For jeg er allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær. Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen. Til slutt, så er det da gjort ferdig en rettferdighetens krone for meg, den som Herren, den rettferdige Dommer, skal gi meg på den Dagen, og ikke bare meg, men til alle som har elsket Hans åpenbarelse'. (2.Tim 4,6-8 Bibelen Guds Ord)

Sundar Singh ble født i Rambur i det nordlige India i 1889 i en av byens ledende familier. Moren tok ham tidlig med til en Sadhu, en hellig mann i den hinduistiske tradisjonen, og Sundar Singh ble en av hans disipler. Samtidig fikk han på en kristen skole. Årsaken til det var at hans foreldre ville at han skulle lære seg engelsk.

Brente Bibelen
14 år gammel skulle Sundar Singh oppleve en svær livskrise. Da døde hans mor. Skuffelsen og forkastelsen gikk ut over misjonærene og lærerne på skolen. Som et uttrykk for sin totale forakt mot den kristne tro, kjøpte han en Bibel, og brente den mens hans venner så på.

Tre dager senere bestemte han seg for å begå selvmord. Han skulle avslutte livet med å kaste seg foran et tog. Hele natten ropte han ut: Hvem er den sanne Gud?

Innen morgengryet kom så Sundar Singh en visjon av Kristus med gjennomborede hender.

Forsøkt drept
Når Sundar Singh fortalte sin far at han var kommet til tro på Jesus, tok faren avstand fra ham, og broren forsøkte å forgifte ham. Han var bare 16 år gammel da en ble døpt på bekjennelsen av sin tro i en kirke i nærheten av Himalaya fjellene. Mot slutten av sitt liv fikk han oppleve at faren kom til tro på Jesus.

Det var i oktober 1906 at Sundar Singh begynte sin tjeneste som reisende evangelist. Han var annerledes enn andre forkynnere. Han bar turban og en gul kappe, på samme måte som en hinduistisk sadhu gikk. Han innså at om han skulle nå Indias befolkning med evangeliet måtte han gå kledd som dem.

'Jeg er ikke verdig til å følge Jesus', sa han og la til: 'Men på samme måte som Han vil jeg ikke ha noen eiendeler. Jeg vil tilhøre Veien, dele mitt folks lidelse og fortelle alle mennesker om Guds kjærlighet'.

Kashmir, Afghanistan og Europa
Til å begynne med vandret Sadhu Sundar Singh nordover, til Punjab, inn i Kashmir og deretter gjennom Afghanistan. Etter hvert begynte han å reise over hele Asia. Man begynte å kalle ham 'apostelen med de blødende føttene', fordi han var igjennom så mange strabaser og forfølgelse. Mange ganger ble han arrestert og banket opp. Men over alt kom mennesker til tro på Jesus gjennom Hans tjeneste. Alt han eide var sin safrangule kjortel, et teppe og et Nytestamente.

Ved to anledninger besøkte også Sadhu Sundar Singh Vesten. I 1920 reiste han både til USA, Europa og Australia. Og to år senere var han på nytt i Europa, og besøkte blant annet Sverige og Norge. Folk som kan minnes ham, sier at han utstrålte en opphøyet fred.

Mange sa, når de møtte ham: 'Han ser ikke bare ut som Jesus, men han taler som Han også'.

Kristusmystiker
Sadhu Sundar Singh var en Kristusmystiker i ordets sanne betydning. Han hadde flere syner og visjoner, og de siste leveårene levde han mye i bønn, meditasjon og skrev bøker. Mellom 1922-1928 forfattet han åtte bøker som ble oversatt til flere språk, blant annet svensk og norsk. En av de mest kjente er boken: Ved Mesterens føtter, som skildrer Jesu forhold til sine disipler.

Dødsdagen kjenner ingen. Men han forsvant under en reise til Tibet i 1929.