Det er et ukjent kapitel i kirkehistorien vi blir minnet om denne dagen:
I år 341 - da de syriske kristne skulle feire Langfredag - ble 100 biskoper, prester og diakoner i den øst-syriske kirken myrdet sammen med sin øverste leder, katholikos Simeon Bar Sabbac. Det var den persiske kongen Sapor II, som på denne måten øket himmelens martyrskare. Årsaken var at han på denne bestialske måten ville få slutt på de kristnes motstand mot den krig som pågikk på denne tiden.
Simeon Bar Sabbac ble valgt til den øst-syriske kirkens øverste leder i Seleukia-Ctesifont, i en svært vanskelig tid for kirken. Hans forgjenger var blitt avsatt, det var press fra myndighetene, og Simeon Bar Sabbac kunne ikke tre inn i tjenesten før hans forgjenger var død. Mange av kirkens medlemmer led etter at perserkongen hadde fordoblet skattene. De var i utgangspunktet svært fattige. Og fordi de ikke ville lyde kongen, begynte en tid med svære forfølgelser. Mange kirkebygg ble ødelagt, og man forsøkte å presse de kristne til å frasi seg troen.
Katholikos Simeon Bar Sabbac ble til slutt arrestert. Kong Sapor II forsøkte å få ham til å frasi seg troen, ved å tilbe solen og de hedenske gudene, men Simeon Bar Sabbac bøyde ikke kne.
Når så kong Sapor spurte Bar Sabbac hvorfor han ikke ville vise kongen samme ærbødighet som han hadde vist tidligere, svarte kirkelederen frimodig:
'Tidligere gav jeg deg min ærbødighet, men nå når du krever at jeg frasier meg min tro, skulle det aldri falle meg inn å bøye meg for deg'.
De ordene skulle føre til hans død. Etter å ha vært vitne til at 100 av hans biskoper, prester og diakoner ble myrdet, ble han selv halshugget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar