Men denne Awgen bestemte seg for å følge Jesus i en alder av 25 år. Da hadde han hatt bakgrunn som perlefisker. Men han hadde funnet en større perle, enn den han kunne dykke etter i havet. Den kosteligste av dem alle: Kristus. Som en frukt av sin omvendelse bestemmer han seg for å bli munk, og trer inn i klostret som ble grunnlagt av Pachomios i Øvre Egypt på 300-tallet. Han ble i dette klostret en tid, men så forlater han Egypt og legger reisen østover med en gruppe disipler. Noen mener at denne gruppen bestod av 28, andre så mange som 70.
De kom frem til et sted som het Nisbis, det nåværende Nusaybin i den sørøstlige delen av Tyrkia. Her slår de seg ned ved fjellet Izla, hvor det på denne tiden fantes en gruppe syrisktalende kristne.
Her ved fjellets fot skulle det vokse frem en sterk klosterkommunitet, preget av bønn. Det finnes sterke historiske bevis på at det fantes monastiske kommuniteter som hadde sin opprinnelse i Egypt i områdene rundt Nisbis allerede på 300-tallet.
Klostret ved fjellet Izla (bildet) var det aller første i denne delen av kristenheten. Flere av de som var i kretsen rundt fader Awgen finner man igjen i tidlige helgenbiografier. De hadde da grunnlagt klostre i Persia, Armenia, Georgia - ja, så langt unna som India og Kina! Tenk hvilken kraft som fantes i det bønnens liv som preget dette klostret som fader Awgen grunnla!
Det var i dette klostret Efraim Syreren vokste opp. Efraim Syreren (306-373) var det som Johannes Chrysostomos kalte 'Helligåndens harpe'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar