Til minne om Arnfinn Haram

Av ulike årsaker som jeg ikke skal redegjøre for her, har budskapet om Kristi oppstandelse på en helt spesiell måte gitt meg livsmot de siste ukene. Underlig nok har det sammenheng med minnet om Arnfinn Haram (bildet).

I år er det tre år siden han døde. 10 juni 2012 holdt Haram sin siste preken:

'Ein dag - ein som kan vere når som helst - skal eg stå for min Skapar'.

Ordene var nærmest profetiske. Noen timer senere - på en sykkeltur i Nordmarka - satte et hjerteinfarkt punktum for levd liv her på jorda. Arnfinn Haram var hjemme hos Gud, 63 år gammel. I dag feirer vi hans minne i Ekumeniska kommuniteten og torsdag denne uken ble han minnet under gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet.

Sjeldent har vi sett et menneske mer til stede i sin samtid som Arnfinn Haram. Han var preget av en hellig uro. En dominikanermunk som var skribent i Klassekampen, vakte oppsikt. Vi som leste ham ble utfordret, oppbygget, informert. Han fikk folk til å snakke og til å lytte, og var katolikken som som ble en viktig brobygger mellom kirke og samfunn.

Vi hadde trengt Arnfinn Haram så sårt i en så uryddig tid som vår, med så mange undervannsskjær og underlige strømninger. Han hadde lang fartstid som prest, og var godt voksen når han konverterte til Den romersk-katolske kirke og ble munk. En full overgivelse til Kristus, djupt forankret i Bibelen, gjorde at han hadde et troverdig vitnesbyrd.

Jeg har dyrebare minner fra møter med Arnfinn Haram. De har jeg gjemt i mitt hjerte.

Men det var dette med Kristi seier over døden og troen på Kristi oppstandelse. I forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet, sier jeg som liturg:

'Å, grenseløse glede, gjestebud for alle, 
dødens skygger er jaget vekk
og livet gis til alle,
himmelens porter er åpnet.
Gud er blitt menneske
for at mennesket skal få del i guddommelig natur.
Han har brutt dødsrikets lenker
døde har stått opp
som en Guds forsikring til jorden
om at løftene er gått i oppfyllelse.
Og sangene er kommet tilbake til jorden'.

Kristi oppstandelse er alt. Uten den er vi absolutt ingen ting. Uten den er vår tro ingen ting verd. Alt står og faller med Kristi oppstandelse.

Foto: Katolsk.no