Andy Raine - danser og fri sjel

I 2005 var jeg en av talerne på "Fire from the North", en transatlantisk bønnekonferanse på Shetland. Der traff jeg Andy Raine (bildet), som i dag fyller 61 år. Jeg vil gjerne hedre ham med noen ord på dagen hans.

For jeg husker fremdeles hvilket inntrykk han gjorde på meg. Andy Raine er danser. Gjennom sin dans kroppsliggjorde han en lovprisning og en tilbedelse av Herren. Det var vakkert, det var sterkt, det var vilt. Han og kona Anna utgjør litt av et team.

Andy Raine er en av grunnleggerne av Nortumbria Community, en kommunitet som videreformidler den keltiske spiritualiteten, den som representerer vår egen norske kristenarv. Hans navn er for alltid knyttet til den hellige øya - Lindisfarne, hvor han også bor. Så har han da også brakt med seg en smittende hengivenhet for denne helt spesielle øya, og for Northumbrias hellige menn og kvinner.

Det skal finnes et bilde av ham som bitteliten, ved siden av en statue på Lindisfarne av Hl.Aidan. Det er nesten for profetisk å regne. Bildet hjelper oss til å forstå hva som bor i denne mannen. Tidlig i livet fant han sitt 'oppstandelsessted'. Det handlet ikke om å reise til et fjernt sted, men om å krysse havet, til Lindisfarne. Hvis vi måler denne reisen i engelske miles dreier det seg om bare en kort reise, men da vil vi også gå glipp av hele poenget. Når Andy Raine gikk tørrskodd over til Lindisfarne før tidevannet snudde ga han opp alle andre måter å leve på. Dette var stedet Gud hadde valgt for ham. Hans arbeid, hans ekteskap, relasjoner, håp og muligheter, alt dette er farvet av denne forståelsen og erkjennelsen.

I hans tidlige dager var ikke ordet 'monastisk' du ville finne brukt i noen særlig grad i vokabularet til Andy Raine. Likevel - det livet han levde var på en måte ganske så kjent for Den hellige øya, slik det ble levd at de keltiske hellige - som Hl.Aidan, Hl.Oswald og Hl.Cuthbert. Du ville heller ikke finne ordet 'keltisk' særlig mye brukt. Men han snakket stadig om 'de øvre' og 'de nedre' kilder for å gi mening og en forståelse av den spiritualiteten han både søkte og levde ut. For Andy er Lindisfarne en slik 'øvre kilde'. Forfriskende, livgivende - med djupe røtter i det bønnens liv som har preget denne øya.

Et kjent syn på veiene i Northumbria på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var Andy Raine med tre eller fire kofferter, som alle hadde sett bedre dager, som haiket for å komme til neste bestemmelsessted. Tilgjengelighet til det livet som Gud hadde kalt ham til, utelukket en karriere og en vanlig lønn. Tilfeldige strøjobber, gaver fra venner og familie og honorarer i forbindelse med tjenesteoppdrag har livnært ham. Dessuten - han har bokstavelig talt vandret i fotsporene til Hl.Aidan - som gikk over alt og hadde tid for alle mennesker han møtte. Andy's mål har vært å være tilgjengelig på en praktisk og jordnær måte for alle mennesker. Slik ville han leve som en kristen. Dette gav mening til hans liv.

Og så dansen da! Over alt hvor Andy har gått har han fått med seg folk til å danse. Han ville ikke at dansen skulle være forbeholdt de profesjonelle eller at dans bare er noe damer driver med. Andy tar gjerne gata i bruk for sine danseoppsetninger, like mye som han danser liturgisk i en kirke.

Andy Raine er en fri sjel. Her er ingen nykker. Måtte han leve 61 år til! Gratulerer så mye med dagen!

Advent og pilegrimsvandring på Lindisfarne

Skulle så gjerne vært på Lindisfarne førstkommende tirsdag, for å delta i 'Antiphon walk'. I mange år nå har man lagt til rette for denne pilegrimsvandringen til den hellige øya. Vandringen markerer at det er syv dager igjen til julaften.

Syv ganger underveis ut til øya, mens tidevannet blottlegger veien ut dit, stanser man for å be. Det synges advent- og julesalmer.

Initiativtaker er Andy Reine, danseren og retreatlederen, som jeg møtte på en bønnekonferanse på Shetland for noen år siden. Kona Anna har laget hjemmelaget suppe, så pilegrimene har noe å varme seg på. Ekteparet Raine bor på Lindisfarne, som ligger på nordøstkysten av England. Øya har vært og er et viktig senter i kristenheten, og har vært bosted for mange av de keltiske hellige, som: Aidan, Cuthbert, Eadfrith og Eadberht. Slottet du ser på bildet ble bygget i 1550.