Dorothy Day - stemmen til de fattige og undertrykte, del 3

Her er tredje og siste del av artikkelen om Dorothy Day:

I 1932 møtte Dorothy Day (bildet) Peter Maurin. Han var fransk emigrant og litt av en vagabond. Selv om han ikke hadde noen formell utdannelse, var en mann med et djupt intellekt og med sterke meninger. Han hadde en visjon om sosial rettferdighet og hadde Frans av Assisi som sin store inspirasjonskilde.

Men Peter Maurin hentet også inspirasjon fra kirkefedrene og fra pave Leo XIII som var svært opptatt av sosiale spørsmål. Det var Maurin som introduserte anarkisten Peter Kropotkin til Dorothy Day.

Dorothy Day ble ikke mindre radikal selv om hun ble katolikk, heller tvert om.

1.mai 1933 startet Dorothy Day sammen med Peter Mautin tidsskriftet 'Catholic Worker', og dermed fikk bevegelsen med samme navn også sin spede begynnelse. Tidsskriftet 'Catholic Worker' ble solgt for en cent pr. utgave, og har vært publisert siden. Målgruppen var de som led mest, særlig av følgene av Den store depresjonen. De som 'ikke så noe håp for framtiden'. Ingen annonser ble akseptert og ingen av de som arbeidet fikk lønn. Den største konkurrenten av kommunistavisen 'Daily Worker', men den avisen var ganske annerledes: den promoterte ateisme, fremmet klassehat og vold. Alt Dorothy Day var imot.

Etter hvert utviklet 'Catholic Worker' seg til å bli et talerør for pasifisme, og brøt dermed med den tradisjonelle 'rettferdig krig' retorikken i Den romersk-katolske kirke.

Tidlig på 1940-tallet ble Dorothy Day legkvinne blant benediktinerne. En kort tid forlot hun benediktinerne til fordel fordi hun vurderte å bli en del av Fraternity of Jesus Caritas, som hentet sin inspirasjon fra Broder Charles av Jesus. Men Day fant ikke hva hun lette etter i denne sammenhengen, og vendte tilbake til benediktinerne.

Til tross for dårlig helse dro Dorothy Day til India i 1971 hvor hun traff Moder Teresa. Hun besøkte også Sovjetunionen som en del av en fredsreise. Etter reisen skulle hun bli en varm støttespiller for Aleksander Solsjenitsyn.

Hun døde 29.november 1980.

Dorothy Day - stemmen til de fattige og undertrykte, del 2

Februarrevolusjonen i Russland i 1917 fascinerte Dorothy Day (bildet). Hun kunne godt like at den fattige arbeiderklassen fikk mer makt og innflytelse. Samme år, i november, blir hun arrestert etter å ha tatt del i en kampanje under navnet 'Silent Senteniels'. Dette var en gruppe kvinner som kjempet for kvinners stemmerett. Hun ble dømt til 30 dagers fengsel, og satt fri etter 15 dager. Da hadde hun sultestreiket i ti av dem.

Etter fengelsoppholdet tilbrakte hun flere måneder i Greenwich Village, hvor kun skulle bli kjent med forfatteren og dramatikeren Eugene O'Neill, som senere skulle få Nobelprisen i litteratur. Hun skulle senere karakterisere hans verk som 'en intensivering av en religiøs følelse som også var min'. Under oppholdet i Greenwich Village innledet hun en kjærlighetsaffære med Mike Gold, som skulle vare i flere år. Mike Gold var en radikal forfatter som senere skulle bli en prominent kommunist. Hun opprettholdt også vennskapet med prominente amerikanske kommunister som Louise Strong og Elisabeth Gurley Flynn, som ble lederen for det amerikanske kommunistpartiet.

I 1920 eller 1921, rett etter en ulykkelig kjærlighetsaffære med Lionel Moise, og etter en abort giftet hun seg borgerlig med Berkeley Tobey. Et år tilbrakte de i Europa, langt borte fra det politiske liv. Dorothy fokuserte på kunst og litteratur, og skrev en biografisk novelle: The Eleventh Virgin (1924) basert på hennes affære med Moise. Senere skulle hun kalle boken 'svært elendig'. Men inntektene av boken var nok til å kjøpe seg en liten hytte langs stranda i Staten Island, New York. Her gikk ekteskapet over styr. I strandhytta levde hun fra 1925 til 1929.

Ganske snart fant hun seg en ny elsker: Forster Batteham, en aktivist. De møttes i helgene. Day, som trodde hun var blitt steril etter abortinngrepet fant nå ut at hun var gravid. Vi skriver 1925. Batteham ønsker slett ikke å bli far. Det var under et besøk hos sin mor i Florida, at hun bestemte seg for å bryte med Forster Batteham. Dorothy Day hadde fått en ny interesse: katolisismen.

Etter at hun vendte tilbake til Staten Island intensiverte hun studiene av katekismen, og ble mer og mer fascinert av den katolske messen. Denne tiden leste hun også mye kristen litteratur.

4.mars 1926 blir så datteren, Tamar Teresa. Det blir et vendepunkt i livet til Dorothy Day. Hun får kontakt med en katolsk nonne, søster Aloysia, som underviser henne i den romersk-katolske kirkens tro. Datteren blir så døpt i juli 1927. Faren nekter å delta i dåpen, og det endelige bruddet med Batteham kommer. Selv blir hun døpt 28. desember dette året, med søster Aloysia som gudmor.

(fortsettes)

Dorothy Day - stemmen til de fattige og undertrykte, del 1

I dag feirer vi minnet om journalisten, aktivisten og stifteren av Catholic Worker bevegelsen, en pasifistisk bevegelse som kombinerer direkte støtte til fattige, hjemløse og andre utsatte grupper ved ikke-voldsmetoder som for eksempel sivil ulydighet.

Vi snakker selvsagt om Dorothy Day (bildet), født i New York City 8.november 1897 og død 29. november 1980 samme sted.

I 2001 ble hun innvotert i 'Kvinnenes æresgalleri' i USA, hvor hensikten er å hedre kvinner som har gitt viktige bidrag til kunst, idrett, næringsliv, utdanning, offentlig virksomhet, vitenskap og filantropi. Få har fortjent å få plass i dette æresgalleriet som nettopp Dorothy Day.

Hun ble født inn i en solid, patriotisk, middelklassefamilie i Brooklyn. Faren hadde skotsk-irske aner, moren engelske. De giftet seg i en episkopal kirke. I 1904 fikk faren arbeid i en avis i San Francisco, men alt falt bokstavelig i grus når byen ble rammet av et stort jordskjelv i 1906. Jordskjelvet ødela arbeidsplassen til faren, og han sto dermed uten jobb. Erfaringene familien gjorde seg i denne krisen, ble nyttig for Dorothy Day når hun senere ble fascinert av tanken om kristne kommuniteter. Familien flyttet fra San Francisco til Chicago.

Dorothy Day's foreldre var nominelle kristne. Dorothy derimot bar på en sterk Gudslengsel. Hun leste Bibelen regelmessig, og ble en del av kirkekoret i en episkopal kirke i nærheten av der familien bodde. Det var særlig liturgien og musikken som tiltrakk seg hennes oppmerksomhet. Hun studerte katekismen, og ble etter hvert døpt i Den episkopale kirke.

Politisk ble hun grepet av anarkismen, og lærte mye gjennom anarkisme og fattigdom gjennom skriftene til Peter Kropotkin.

I 1914 ble hun student ved Universitetet i Illinois, hvor hun var særlig opptatt med å studere måter kristne kunne involvere seg radikalt i samfunnet på. I stedet for å motta økonomisk støtte fra faren, arbeidet hun og kjøpte alle sine klær og sko i gjenbruksbutikker.

Dorothy Day slo seg ned på Lower East Side i Chicago hvor du arbeidet i redaksjonsstaben i flere sosialistiske aviser, blant annet The Liberator, The Masses og The Call. Overfor sine utålmodige sosialistvenner sa hun smilende at 'jeg er pasifist også med hensyn til klassekampen'.

Mange år senere fortalte Dorothy Day at hun ble dratt i så mange retninger.

'Jeg var bare 18 år gammel og ble dratt mot sosialismen, syndikalismen og anarkismen'.

Leo Tolstolj's skrifter fikk bety mye for henne denne tiden. Hun skrev lidenskapelig til støtte for kvinnenes frigjøring, fri kjærlighet og prevensjon.