Dorothy Day - stemmen til de fattige og undertrykte, del 1

I dag feirer vi minnet om journalisten, aktivisten og stifteren av Catholic Worker bevegelsen, en pasifistisk bevegelse som kombinerer direkte støtte til fattige, hjemløse og andre utsatte grupper ved ikke-voldsmetoder som for eksempel sivil ulydighet.

Vi snakker selvsagt om Dorothy Day (bildet), født i New York City 8.november 1897 og død 29. november 1980 samme sted.

I 2001 ble hun innvotert i 'Kvinnenes æresgalleri' i USA, hvor hensikten er å hedre kvinner som har gitt viktige bidrag til kunst, idrett, næringsliv, utdanning, offentlig virksomhet, vitenskap og filantropi. Få har fortjent å få plass i dette æresgalleriet som nettopp Dorothy Day.

Hun ble født inn i en solid, patriotisk, middelklassefamilie i Brooklyn. Faren hadde skotsk-irske aner, moren engelske. De giftet seg i en episkopal kirke. I 1904 fikk faren arbeid i en avis i San Francisco, men alt falt bokstavelig i grus når byen ble rammet av et stort jordskjelv i 1906. Jordskjelvet ødela arbeidsplassen til faren, og han sto dermed uten jobb. Erfaringene familien gjorde seg i denne krisen, ble nyttig for Dorothy Day når hun senere ble fascinert av tanken om kristne kommuniteter. Familien flyttet fra San Francisco til Chicago.

Dorothy Day's foreldre var nominelle kristne. Dorothy derimot bar på en sterk Gudslengsel. Hun leste Bibelen regelmessig, og ble en del av kirkekoret i en episkopal kirke i nærheten av der familien bodde. Det var særlig liturgien og musikken som tiltrakk seg hennes oppmerksomhet. Hun studerte katekismen, og ble etter hvert døpt i Den episkopale kirke.

Politisk ble hun grepet av anarkismen, og lærte mye gjennom anarkisme og fattigdom gjennom skriftene til Peter Kropotkin.

I 1914 ble hun student ved Universitetet i Illinois, hvor hun var særlig opptatt med å studere måter kristne kunne involvere seg radikalt i samfunnet på. I stedet for å motta økonomisk støtte fra faren, arbeidet hun og kjøpte alle sine klær og sko i gjenbruksbutikker.

Dorothy Day slo seg ned på Lower East Side i Chicago hvor du arbeidet i redaksjonsstaben i flere sosialistiske aviser, blant annet The Liberator, The Masses og The Call. Overfor sine utålmodige sosialistvenner sa hun smilende at 'jeg er pasifist også med hensyn til klassekampen'.

Mange år senere fortalte Dorothy Day at hun ble dratt i så mange retninger.

'Jeg var bare 18 år gammel og ble dratt mot sosialismen, syndikalismen og anarkismen'.

Leo Tolstolj's skrifter fikk bety mye for henne denne tiden. Hun skrev lidenskapelig til støtte for kvinnenes frigjøring, fri kjærlighet og prevensjon.