Marias hensovelse

Siden 100-tallet har Marias innsovning blitt feiret 15. august. Det er mange gode grunner til å minnes Herrens mor, hun som fødte Gud ordet. Så også hennes dødsdag. Det nye testamente lar oss slå følge med henne frem til pinsefestens dag i Jerusalem, men så blir de apostoliske skriftene tause. Men Johannes, når han skriver sitt evangelium, så forteller han om hvordan Jesus betror ham en helt spesiell oppgave:

"Ved Jesu kors sto hans mor... Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: Kvinne, dette er din sønn. Deretter sa han til disippelen: Dette er din mor."

Og så leser vi: "Fra da av tok disippelen henne hjem til seg."

Det må ha vært en spesiell tjeneste dette - å ta seg av hun som fødte verdens Frelser. Ingen andre har gjort noe lignende og ingen andre vil noensinne gjøre noe lignende. Joda, hun var en ganske alminnelig jødisk kvinne. Likevel ualminnelig fordi hun hadde båret Gud under kjolelivet!

Men også Maria, Guds mor, må en dag møte døden. Som alle oss andre.

Johannes, hadde passet på henne, tatt seg av henne, i sitt hjem i Efesos. Der er også her hun sovner inn i troen på Herren Jesus. De apostoliske skriftene forteller oss ingen ting som dette. Men dagen kom når det ble satt punktum for levd liv her på jorda.

Vi minnes henne, slik vi også er oppfordret til i de apostoliske skriftene:

"Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv." (Luk 1,42)

Det står at Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd "og ropte høyt" denne hilsenen.

Og Maria sa det slik: "Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig." (Luk 1,48)

Og det gjør vi.

Marias hensovelse

Allerede på 100-tallet har Marias hensovelse, og dermed også hennes himmelferd, blitt feiret av kirken den 15. august.

Det nye testamente er bemerkelsesverdig taust når det gjelder Marias rolle i den tidlige kirkens historie. Etter pinsefestens dag nevnes hun ikke mer. Den plassen jomfru Marias har i deler av kristenheten i dag, handler om en teologisk utvikling hvor den såkalte 'marialogien' er blitt utformet.

For mange protestanter føles Maria-kulten fremmed. I hvert fall slik den tildels gir seg uttrykk i katolisismen. Særlig når katolisismen blandes med folkereligiøsitet.

Likevel - også de av oss som er protestanter - ærer Maria! Det er bibelsk! Vi sier med Elisabeth, Marias slektning: 'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv' (Luk 1,42)

Elisabeth kaller Maria for 'min Herres mor', og det er hun. Hun er Guds mor. For den hun bar under kjolelivet var ingen annen enn Gud. Derfor ærer vi henne og takker Gud for henne. Det er jo helt spesielt med en som har født Gud Ordet. Selv om hun var et ganske alminnelig menneske, som deg og meg.

I dag - under nattverdgudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet skal vi takke Gud for Maria.