Til minne om Diuma

Sammen med våre venner i Northumbria Community feirer vi i dag minnet om Diuma, den første biskopen av det anglo-saksiske kongedømmet Mercia, i tidlig middelalder.

Sammen med Cedd, Betti og Adda ble han sendt ut som misjonær til Mercia av Hl.Finian av Lindisfarne. Det skjedde i år 653. De fire misjonærene kom til Mercia etter ønske fra Peada, sønn av kongen av Mercia. Han hadde nemlig blitt en kristen når han giftet seg med Alhflaed, datteren til Oswiu, kongen av Northumbria. Det var Hl.Cedd som var leder for de fire.

Diuma ble senere vigslet til biskop av Hl.Finian. Han etablerte et bispesete i Repton. Det skjedde en gang etter år 655. Ikke lenge etter døde han. Eksakt årstall vet vi ikke. Men det må ha vært før 658, for da ble hans etterfølger, Trumhere, vigslet til ny biskop. Kirkehistorikeren Bede beskriver biskopgjerningen til Diuma som kort, men svært fruktbærende.

Sammen med vennene i Northumbria Community ber vi:

'Lær meg å gå dit Du sender meg, Herre, og gi meg mot og visdom til å gjøre Ditt arbeid på hvert et sted jeg befinner meg. Måtte jeg så bli et redskap i Din hånd for å spre kjærlighet, glede og fred. Amen'.

Lag ditt eget adventstre

Advent begynner å nærme seg! For de av våre venner som vil gjøre noe mer ut av denne vakre tiden av året, anbefaler vi boken 'The Jesse tree'.

Dette er en helt spesiell bok. Den inneholder lesning for hele adventstiden, sammen med noen fantastiske tegninger laget av Francesca Ross, sammen med et sett av 31 dobbeltsidige kort, som du kan klippe ut og fargelegge og lage ditt eget Isai-tre!

For ganske riktig, dette handler om Jesu stamtre. Du husker julesalmen: 'Det hev ei rose sprunge, ut av ei rot so grann. Som fedrane hev sunge: Av Jesse rot ho rann ...' Salmeverset er hentet fra Messiasprofetien i Jes 11,1-2:

'En kvist skal skyte opp fra Isais stubb, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. Herrens Ånd skal hvile over ham ...'

Boken kan bestilles fra våre venner i Northumbria Community, og det lønner seg å bestille den i god tid før advent. Den koster 9.99 pund, eller ca 95 kroner. I tillegg kommer porto. Bestillingen gjør du ved å gå til denne nettsiden:

http://www.northumbriacommunity.org/contact/

Pelagius - mannen som Augustin ville stemple som vranglærer

Det er skrevet mye om Augustin, men ikke så mye om Pelagius, hans samtidige. I morgen - onsdag - er det minnedagen til Augustin. I den forbindelse kan det være interessant å se litt nærmere på Pelagius som Augustin forsøkte å få stemplet som vranglærer.

Våre venner i Northumbria Community har valgt å minnes Pelagius denne dagen, og ikke Augustin. Og det ikke uten grunn. Pelagius forfektet en kristen tro som ligner mye på den arven som den keltiske spiritualiteten representerer.

Pelagius var en britisk teolog, lærer og sjelevenn født muligens rundt år 350, som slo seg ned i Rom. Mange snakket varmt om ham - også Augustin i begynnelsen. Han talte om betydningen av en sjelevenn, altså en åndelig medvandrer eller veileder. Han feiret det faktum at Guds godhet roper til oss gjennom skapelsen, for som han sa: 'smale sjakter av guddommelig lys gjennomtrenger sløret som skiller jord fra himmel'.

Men ganske snart ble han kritisert for at han lærte kvinner å lese Bibelen, og for å lære at Guds bilde er nærværende i hvert nyfødt barn, og at sex er en gud-gitt del av vår essensielle skapelse.Men han fornektet ikke ondskapens realitet. Dette sto i skarp kontrast til Augustin som så på menneskene som onde og forurenset av seksuell aktivitet fra unnfangelsen av.

I år 415 forsøkte Augustin to ganger å få Pelagius dømt for heresi, altså vranglære. Begge gangene ble Pelagius frikjent. Året etter ledet Augustin og noen afrikanske biskoper et konsil for å få fordømt Pelagius sammen med en annen kelter, Celestius.

I 417 kalte biskopen av Rom sammen til en synode for å se nærmere på konflikten. Denne slo fast at det Pelagius lærte var rett, og anmodet på det sterkeste de afrikanske biskopene å elske fred, verdsette kjærlighet og søke etter å leve i harmoni. De afrikanske biskopene ignorerte dette, og i år 418 klarte de å overbevise staten om å gripe inn og forvise Pelagius fra Rom med den begrunnelsen at han forstyrret freden! Det er vel ingen tvil om at det var motsatt! Kirken var på sin side tvunget til å lyde keiseren, og ekskommuniserte og la Pelagius under kirkelig bann. Ingen begrunnelse ble gitt.

Pelagius returnerte til Wales, muligens til klosteret i Bangor.

To århundrer senere lever fremdeles det Pelagius lærte i den keltiske kirken. Historien skrives av seierherrene. Mesteparten av det som Pelagius skal ha sagt har vi fra Augustins synspunkter, som ikke akkurat kan sies å være objektive. Pelagius ble kritisert for å være en stor, entusiastisk mann, som var dum fordi han spiste for mye grøt og hadde for stor tro på sin egen styrke, og for å ha en hårfrisyre som ikke var anstendig!

Northumbria Community har skrevet en bønn som de ber på minnedagen for Pelagius. Den lyder slik:

Herre, gjør det slik at vi forstår betydningen av å være en sjelevenn, feire Din godhet som vi ser i hele skapelsen, og verdsette at et hvert menneske er skapt i Ditt eget bilde. Hjelp oss å elske fred, verdsette kjærligheten og søke etter harmoni i hver del av vårt liv.