Pelagius - mannen som Augustin ville stemple som vranglærer

Det er skrevet mye om Augustin, men ikke så mye om Pelagius, hans samtidige. I morgen - onsdag - er det minnedagen til Augustin. I den forbindelse kan det være interessant å se litt nærmere på Pelagius som Augustin forsøkte å få stemplet som vranglærer.

Våre venner i Northumbria Community har valgt å minnes Pelagius denne dagen, og ikke Augustin. Og det ikke uten grunn. Pelagius forfektet en kristen tro som ligner mye på den arven som den keltiske spiritualiteten representerer.

Pelagius var en britisk teolog, lærer og sjelevenn født muligens rundt år 350, som slo seg ned i Rom. Mange snakket varmt om ham - også Augustin i begynnelsen. Han talte om betydningen av en sjelevenn, altså en åndelig medvandrer eller veileder. Han feiret det faktum at Guds godhet roper til oss gjennom skapelsen, for som han sa: 'smale sjakter av guddommelig lys gjennomtrenger sløret som skiller jord fra himmel'.

Men ganske snart ble han kritisert for at han lærte kvinner å lese Bibelen, og for å lære at Guds bilde er nærværende i hvert nyfødt barn, og at sex er en gud-gitt del av vår essensielle skapelse.Men han fornektet ikke ondskapens realitet. Dette sto i skarp kontrast til Augustin som så på menneskene som onde og forurenset av seksuell aktivitet fra unnfangelsen av.

I år 415 forsøkte Augustin to ganger å få Pelagius dømt for heresi, altså vranglære. Begge gangene ble Pelagius frikjent. Året etter ledet Augustin og noen afrikanske biskoper et konsil for å få fordømt Pelagius sammen med en annen kelter, Celestius.

I 417 kalte biskopen av Rom sammen til en synode for å se nærmere på konflikten. Denne slo fast at det Pelagius lærte var rett, og anmodet på det sterkeste de afrikanske biskopene å elske fred, verdsette kjærlighet og søke etter å leve i harmoni. De afrikanske biskopene ignorerte dette, og i år 418 klarte de å overbevise staten om å gripe inn og forvise Pelagius fra Rom med den begrunnelsen at han forstyrret freden! Det er vel ingen tvil om at det var motsatt! Kirken var på sin side tvunget til å lyde keiseren, og ekskommuniserte og la Pelagius under kirkelig bann. Ingen begrunnelse ble gitt.

Pelagius returnerte til Wales, muligens til klosteret i Bangor.

To århundrer senere lever fremdeles det Pelagius lærte i den keltiske kirken. Historien skrives av seierherrene. Mesteparten av det som Pelagius skal ha sagt har vi fra Augustins synspunkter, som ikke akkurat kan sies å være objektive. Pelagius ble kritisert for å være en stor, entusiastisk mann, som var dum fordi han spiste for mye grøt og hadde for stor tro på sin egen styrke, og for å ha en hårfrisyre som ikke var anstendig!

Northumbria Community har skrevet en bønn som de ber på minnedagen for Pelagius. Den lyder slik:

Herre, gjør det slik at vi forstår betydningen av å være en sjelevenn, feire Din godhet som vi ser i hele skapelsen, og verdsette at et hvert menneske er skapt i Ditt eget bilde. Hjelp oss å elske fred, verdsette kjærligheten og søke etter harmoni i hver del av vårt liv.