Torturert for Kristus

Vladimir (Bogoyavlenskij) av Kiev, var den første biskopen som ble martyr i forbindelse med Bolsjevik-revolusjonen i Russland. Det er hans minnedag i dag.

Hans borgerlige navn var Basilios Nikephorovitsj Bogoyavlenskij, og han ble født 1.januar 1848, i provinsen Tambov. Faren var prest, men ble myrdet, mens Basilios ennå var ung. I 1874 var han ferdig utdannet ved Det teologiske akademiet i Kiev, og begynte å undervise ved Tambov teologiske seminar. Han ble ordinert til prest i 1881.

I 1886 trådte han inn i klosteret i Kozlov i Tambov og ble gitt navnet Vladimir. To år senere ble han vigslet til biskop for Staraya Rus og tjente også som vikarierende biskop for Novogorod bispesete.

I 1892 ble han så erkebiskop av Kartarlin og Kahetin, og i 1892 ble han valgt metropolitt av Moskva og Kolomna. Metropolitt Vladimir var kjent for sin store kjærlighet og omsorg for enker, foreldreløse, fattige og alkoholikere.

I 1912 ble han metropolitt av daværende Petrograd og han ble utnevnt til å være en del av Den hellige synoden. I 1915 falt han i unåde hos tsaren fordi han var uenig med Rasputin. På grunn av dette ble han overført til Kiev.

I mars 1917 hørte metropolitt Vladimir blant medlemmene av Den hellige synoden som ble fjernet som medlemmer av synoden. Disse ble fjernet etter krav fra den nye bolsjevikiske regjeringen.

Det var metropolitt Vladimir av Kiev som i 1917 annonserte at Tikhon var blitt valgt som patriark av Moskva.

I januar 1918 ble mange kirker og klostre ødelagt av kanonild i forbindelse med kampene som ble utkjempet da bolsjevikene tok kontroll over byen. 23. januar inntok bolsjevikene det berømte Klippeklosteret i Kiev, og munkene der ble tatt ut i forgården, kledd nakne og mishandlet.

Noen få netter senere dukket fire bevæpnede soldater opp, sammen med en seiler, for å se etter metropolitt Vladimir. Da de fant ham inne på soveommet hans, hvor de torturerte de ham. Blant annet brukte de korslenket han hadde rundt halsen til nesten å kvele ham. Så slapp de taket, for så å gjenta den grusomme torturen. De forsøkte å presse penger fra ham.

Sterkt medtatt av mishandlingen ble Metropolitt Vladimir ført vekk fra klosteret. Han ble senere funnet igjen drept, han døde av skuddskader og tre djupe knivstikk. Han ble bært inn i Hl.Mikaels kirke, som er en del av Klippeklosteret. Det var her han hadde tilbrakt sine siste dager i bønn.

En undersøkelseskommisjon ble nedsatt for å finne ut hva som hadde skjedd, men denne komiteens arbeid kom aldri i gang med sitt arbeid, på grunn av den kommunistiske revolusjonen.

Myrdet for sin tro

I dag feires minnet om en av de nye martyrene, nemlig Vladimir, metropolitten av Kiev (bildet) og alle martyrene for det despotiske og gudløse kommunistiske systemet. Dagen feires over hele Russland.

Det var 7. februar 1918 at metropolitten av Kiev og Gallich ble myrdet av bolsjevikene. Han ble arrestert i det berømte Grotteklosteret i Kiev, fremstilt for en summarisk rettergang, og ble dømt til døden. Han døde i det han velsignet sine bødler.

Ved siden av å minnes Vladimir minnes man også i dag Vladimir Troepolskij og Constantin Chitrov som ble henrettet av revolusjonens første tilhengere. I 1910 ble Georgias erkebiskop Nicone drept i Tiblisi, og når oktoberrevolusjonen ble innledet ble erkeprest John Kocurov myrdet. I 1918 ble 160 prester martyrer i byen Voronez, blant disse erkebiskopen Tikhon, som ble hengt i døren til katedralen. Hvor mange ortodokse prester og martyrer som ble drept av kommunistene vet alene Gud.

Basilios Nikephorovitsj Bogojavlenskij, som var hans borgerlige navn, ble født av gudfryktige foreldre i byen Tambov, 1. januar 1848. Hans far, som også var prest, ble myrdet. Den unge Basilios var ferdig uteksaminert fra Det teologiske akademiet i Kiev i 1874, og underviste ved det teologiske seminaret i Tambov i syv år før han ble ordinert til prest. Hans kone døde i 1886, og deres eneste barn kort tid etterpå. Den sorgtyngede enkemannen gikk deretter i kloster, nærmere bestemt Kozlov klosteret i Tambov. Det var her han fikk navnet Vladimir. I 1888 ble han konsekrert til biskop av Staraya Rus, og hadde tjeneste som vikarbiskop i bispedømmet Novgorod. I 1891 ble han så utnevnt til biskop i bispedømmet Samara. På denne tiden gikk det en koleraepidemi i Samara, og biskop Vladimir pleiet de syke. Hans eksempel ble til et lysende eksempel for mange.

I 1892 ble han erkebiskop av Kartarlin og Kahetin, for så i 1892 å bli valgt til metropolitt av Moskva og Kolomna. I 15 år sto han i denne tjenesten.

Metropolitt Vladimir var kjent for sin medlidenhet for de fattige, for enker og foreldreløse. Han hjalp også mange alkoholikere, og var opptatt av barns skolegang og oppvekstvilkår. Fordi han ikke kunne støtte Rasputin, falt metropolitt Vladimir i unåde hos tsaren, og ble etter først å ha vært utnevnt til metropolitt av Petrograd (St.Petersburg), utnevnt til metropolitt av Kiev.

I januar 1918 brøt det ut borgerkrig i Kiev. Mange kirker og klostre ble ødelagt av granatnedslag. Bolsjevikene omringet klippeklosteret i Kiev 23. januar. Munkene ble dratt ut av klosteret, og kledd nakne og mishandlet.

Halv syv om kvelden brøt fire bevæpnede soldater og en sjømann seg inn i rommet til metropolitt Vladimir. Den 74 år gamle metropolitten ble torturert, og forsøkt kvalt med lenken til korset han bar. De som mishandlet ham krevde penger. Metropolitt Vladimir ble så dratt ut sitt rom. Hans assistent ba om å få hans velsignelse. Sjømannen dyttet denne til side og sa:

'Slutt å bøye deg for disse blod-drikkerne'.

Etter å ha velsignet ham, og kysset ham, sa metropolitt Vladimir:

'Farvell, Filip'.

Så gikk han stille til henrettelsesstedet, som om han gikk for å feire Den guddommelige liturgien. Etter å ha bedt, og bekjent sine synder, velsigner han så sine bødler. Så lyder flere rifleskudd. Om morgenen finner noen kvinner hans lik utenfor klostret. Kroppen bar preg av å ha vært mishandlet og han var skutt med flere skudd. Liket ble så båret inn i det rommet han de siste dagene hadde tilbrakt i bønn.