Askeonsdagsliturgi

I kveld skal vi feire Askeonsdag i Toten frikirke, hvilket jeg ser veldig frem til. Her skal du få del i den liturgien vi kommer til å bruke, og som jeg skal forette:

Innledning

Vi ber Salme 51,3-20 samtemt stående.

Deretter: Kyrie eleison, Kriste eleison, Kyrie eleison

Stillhet

Hver bekjenner sin synd stile innfor Gud.

Bønn (Efraim Syrerens bønn):
A: Herre og Hersker over mitt liv! Gi meg ikke likegydlighetens, mismotets, maktlystens eller skravlingens ånd.

(Vi bøyer våre knær eller bøyer oss mot gulvet. Så reiser vi oss og fortsetter)

Men gi meg, Din tjener, kyskhetens, ydmykhetens, tålmodighetens og kjærlighetens ånd.

(Vi våre knær eller bøyer oss mot gulvet. Så reiser vi oss og sier)

Herre og Konge! La meg se mine egne synder og ikke dømme min bror, for Du er velsignet i all evighet. Amen!

(Vi bøyer våre knær eller bøyer oss mot gulvet).

Vi reiser oss og blir stående:

L: En hjelper og beskytter har blitt meg til frelse, Han er min Gud, og jeg lovpriser Ham, min faders Gud, og jeg opphøyer Ham, for storlig er Han forherliget. (Fra Hl.Andreas av Kretas store botskanon)

Salme

Undervisning

Sammen ber vi:

At Du har skapt oss er kilden til alt godt, at Du holder oss oppe er kilden til all velsignelse, at Du tukter oss er kilden til all kunnskap og at Du vekker oss opp er kilden til alt liv. Jeg takker Deg for Din barmhjertighet. Din sannhet er mitt livs åndedrett. (Efraim Syreren, død 373)

Salme

Stillhet

Mulighet for personlig skriftemål før nattverden.

Fredshilsen: Vi hilser hverandre med: Guds fred.

Nattverd

Etter nattverden blir alle stående ved sin plass. En etter en kommer frem og får et askekors tegnet i sin panne. I det man går ned til plassen sin, stanser man ved lysbordet og tenner et lys. Askekorset minner oss om å være ydmyke, og lyset minner oss om å være vitner). I forbindelse med at askekorset tegnes i din panne sier liturgen: "Kom i hu menneske at du er støv, og igjen skal bli støv. Omvend deg og tro evangeliet!"

Når alle som ønsker det har fått tegnet askekorset i vår panne og har tent lyset blir vi stående i det vi bekjenner vår tro:

Jeg tror på en Gud, Den Allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. Og på en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen ifølge Skriftene, for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende. Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene. Og på en, hellig, allmen og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner en dåp til syndernes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden. Amen.

Vi ber sammen: Kom til meg, min Gud, kom til meg enda en gang! Jeg elsker Deg, og om min kjærlighet enda skulle være for svak må Du gi meg mer! Jeg kan ikke måle hvor mye kjærlighet jeg ennå mangler før hele mitt liv favner Deg og aldri mer skilles fra Deg - før det er skjult i Dine gjemmer. Jeg vet bare en ting, - jeg er bunnløst fattig uten Deg. Hver rikdom som ikke finnes i Deg, min Gud, er ikke annet enn skrikende fattigdom. (Augustin)

Velsignelsen

Kvelden avsluttes i stillhet.