Jakob Baradeus - biskopen som reddet kirken i Syria

I dag feirer Den syrisk ortodokse kirke, her ved sin patriark Mor Ignatios Zakka I Iwas, en av sine største åndelige skikkelser, Jakob Baradeus (500-578). Han var biskop i Edessa fra 543 og frem til sin død.

Denne Jakob vokste opp i Tela Mauzalat som ligger øst for Edessa. Stedet var også kalt Constantia. Her var hans far, Theophilus Bar-Manu, prest. En stor del av sin oppvekst tilbrakte han i et lokalt kloster. Abbeden, Eustathius, tok seg godt av ham, og han lærte gresk og syrisk litteratur å kjenne. Jakob ble også opplært i streng askese, og ble kjent for sin selvdisiplin. Da hans foreldre døde, overgav han huset og alt han eide til tjenerne hans foreldre hadde hatt. Han beholdt ikke noe selv. En tid etter ble han presbyter, og ryktet om hans gode hengivenhet til Gud nådde keiserinne Theodora i Konstantinopel.

Jakob ble så kalt til Konstantinopel. Det var med stor motvillighet han gav seg i vei. Fremkommet lot han seg ikke affisere av livet i det keiserlige hus, men dro seg tilbake til et kloster der han levde i en avsidesliggende klostercelle de tre år han befant seg i hovedstaden i det bysantinske riket.

Den syriske kirken gjennomgikk på denne tiden store prøvelser. Keiser Justinianus hadde avsatt mange av biskopene som vegret seg for følge vedtakene som ble fattet ved kirkemøtet i Khalkedon. Dette førte selvsagt til en stor mangel på åndelig lederskap blant de troende. Noen steder var det så ille at de ikke kunne feire eukaristien.

Keiserinne Theodora innså alvoret i situasjonen. På nytt tok hun kontakt med Jakob Baradeus. Hans oppdrag ble å gjenopprette Den syriske kirken. Noen syriske biskoper som befant seg i husarrest i Konstantinopel viet nå Jakob til biskop. Rent formelt ble hans episkopat knyttet til Edessa, men på grunn av den vanskelige situasjonen som kirken befant seg i fikk han vide fullmakter.

Det er interessant å se nærmere på det navnet han bar: Baradeus kommer av den kappen han bar, som var laget av hestehår! Han alltid enkelt kledd, nærmest for en tigger å regne. Etter at Jakob var blitt viet til biskop la han ut på en rekke lange reiser, for å bygge opp igjen kirken. Til fots vandret han gjennom Lille-Asia, Syria, Messopotamia, ja helt bort til Armenia og grensen til daværende Persia. Han satte mot i de troende over alt hvor han kom, og han innsatte presbytere der hvor det var behov for dette. Hans biograf sier at han viet et særdeles stort antall prester: 80.000! Blant dem var det også 89 biskoper, og to patriarker.

Jakob Baradeus var den ubestridte lederen for Den syrisk ortodokse kirken i denne utfordrende tiden, med stor kirkevekst. Han har etterlatt seg en egen liturgi, den såkalte Jakob-liturgien. I forbindelse med en reise til Egypt blir han syk og dør.