Gir alt for å bygge kloster på Selja

Selja! Navnet assosieres hos meg - og mange andre - med noe hellig og godt. Det handler om den kristne tros røtter i Norge. Troen kom med vestlig vind - fra irskekysten. Til Selja.

Lørdag kunne de som leser Dagens helgebidrag hele den spennende og ikke minst gripende historien om Ragnhild Helena Aandland Høen og hennes ektemann, som har solgt alt de eier for å se en drøm realisert: gjenoppbyggingen av et benediktinsk kloster på den hellige øya. Hvor det bes døgnet rundt, og som et resultat: en 'gjenkristning' av Norge. Ambisiøst? Kanskje. Jeg tror ikke det. Kirkehistorien har vist oss at fornyelsen og vekkelsen kom fra bedende menn og kvinner, fra klostrene. Slik har det alltid vært.

Nå finnes den flotte reportasjen om Ragnhild Helena på en fil, slik at de som ikke har fått lest den har muligheten til det. Jeg legger den ut her:

http://www.dagen.no/2013/11/02/kristenliv/portrett/ragnhild_aadland_hoen/katolikk/179516

Dette prosjektet blir det spennende å følge. La oss stå sammen med Ragnhild Helena i bønn.

Bønnesenteret ved fjellet Izla's fot

Det er spennende å lese om den syrisk-ortodokse kirkefamilien! Lite av deres historie er kjent eller tilgjengelig på norsk - dessverre. Derfor er vel navnet Awgen ukjent for oss.

Men denne Awgen bestemte seg for å følge Jesus i en alder av 25 år. Da hadde han hatt bakgrunn som perlefisker. Men han hadde funnet en større perle, enn den han kunne dykke etter i havet. Den kosteligste av dem alle: Kristus. Som en frukt av sin omvendelse bestemmer han seg for å bli munk, og trer inn i klostret som ble grunnlagt av Pachomios i Øvre Egypt på 300-tallet. Han ble i dette klostret en tid, men så forlater han Egypt og legger reisen østover med en gruppe disipler. Noen mener at denne gruppen bestod av 28, andre så mange som 70.

De kom frem til et sted som het Nisbis, det nåværende Nusaybin i den sørøstlige delen av Tyrkia. Her slår de seg ned ved fjellet Izla, hvor det på denne tiden fantes en gruppe syrisktalende kristne.

Her ved fjellets fot skulle det vokse frem en sterk klosterkommunitet, preget av bønn. Det finnes sterke historiske bevis på at det fantes monastiske kommuniteter som hadde sin opprinnelse i Egypt i områdene rundt Nisbis allerede på 300-tallet.

Klostret ved fjellet Izla (bildet) var det aller første i denne delen av kristenheten. Flere av de som var i kretsen rundt fader Awgen finner man igjen i tidlige helgenbiografier. De hadde da grunnlagt klostre i Persia, Armenia, Georgia - ja, så langt unna som India og Kina! Tenk hvilken kraft som fantes i det bønnens liv som preget dette klostret som fader Awgen grunnla!

Det var i dette klostret Efraim Syreren vokste opp. Efraim Syreren (306-373) var det som Johannes Chrysostomos kalte 'Helligåndens harpe'.

Norges eneste ortodokse kloster med ny nettside

Norges eneste ortodokse kloster har fått ny nettside, og den er både informativ og innholdsrik. Her finner man artikler om historien om Hl.Trions skita, Jesusbønnen, en presentasjon av den litteraturen som klosteret utgir og litt om klosterlivet.

Klosteret i Hurdal er spesielt kjært for meg. I 1988 hadde jeg gleden av å besøke Hl.Trifons skita for første gang. Det skjedde i forbindelse med et intervju jeg skulle gjøre med fader Johannes for den dagsavisen jeg den gang arbeidet for. Etter hvert utviklet det seg til et godt vennskap med fader Johannes, og ved ulike anledninger var jeg tilbake til det lille klosteret som den gangen befant seg på Sivesindshøgda i Vestre Toten kommune. På noen av gudstjenestene her opplevde jeg at Gud kom meg så forunderlig nær. Når klosteret skulle flyttes fra dette stedet til Hurdal ble jeg invitert til å tale i den forbindelsen. Det satte jeg stor pris på. Så har jeg fulgt virksomheten i Hurdal etterpå og har gledet meg stort over å se det som er blitt bygget opp her. Ikke minst den vakre klosterkirken. Jeg har ikke fått muligheten til å delta på noen gudstjeneste her ennå, men jeg håper å få det til i forbindelse med liturgien som skal feires i forbindelse med festdagen for apostelen Peter og Paulus den 12.juli.

Noe annet spennende som skjer ved dette klosteret er at kirkeklokkene til klosterkirken er kommet. Seks klokker fra Ekaterinburg, hvor den minste veier 10 kilo og den største 326 kilo. Den store klokken har bilde av Kristus (det ikke av hender gjorde ikon) og en tekst på kirkeslavisk: Приидите поклонимся цареви Богу нашему som på norsk kan oversettes: Kom la oss tilbe Gud, vår Konge. Og på den andre siden bilde av Den hellige Treenighet og innskriften Сей колокол лит для церкви в честь Живоначальной Троице и в память преподобного Трифона Печеньского в 2011 г от РХ. På norsk: Denne klokken er støpt for kirken til ære for Den hellige Treenighet og til minne om den hellige Trifon av Petshenga i år 2011 e.Kr.f). I sommer skal det bygges kirketårn til klokkene.

Nettsiden til Hl.Trifon skita finner du her:

http://www.ortodoks.org/Hellige_Trifon_Skita/Velkommen.html

Bildet viser klosterkirken i Hurdal.