Keiser Konstantin kalte sammen alle biskopene i kristenheten til et møte i Nikea i Lille-Asia. Vi skriver år 325, og det første av i alt syv økumeniske kirkemøter, skal finne sted. En av dem som deltok - og så påkalte seg stor oppmerksomhet - var en ung prest fra Aleksandria. Han var der i egenskap av å være sekretær for sin biskop. Hans navn var Ahtanasios.
Tre år senere - i 328 - etterfulgte han sin biskop. Athanasios var 30 år da han ble en av de viktigste kirkelederne i Kirken, i en tid da det stod strid om selve inkarnasjonens overlevelse. Og Athanasios var uredd. Han gikk ikke kompromissets vei. Mot den såkalte arianismen og dens tilhengere var han krystallklar. Denne holdningen av fasthet i lærespørsmål hadde han lært av eneboerne i ørkenen. Og det var da også til dem han skulle søke tilflukt når det blåste som aller verst på toppen. Spørsmålet om Jesu sanne natur, om inkarnasjonen, var jo ikke et perifert spørsmål. Her gjaldt det sannelig spørsmålet om liv eller død.
Under sin 45 årige tjeneste som biskop ble Athanasios forvist fra Aleksandria hele fem ganger! Hver enste gang vendte han tilbake fast bestemt på å befeste troen på Jesu guddom, helt til denne heresien var ryddet ut.
I februar 366 vendte han tilbake for godt. Frem til sin død i 373 kunne han så virke for fred og forsoning mellom de stridende partene.
Han er en av den tidlige kirkens mest betydningsfulle teologer og åndelige ledere.
Ved siden av hans uttrettelige kamp for den sanne kristne tro, er han også kjent for sin biografi om Hl.Antonios som utkom i år 356. Den ble raskt oversatt til en rekke språk og skulle bli en av - ikke bare samtidens - men også historiens mest betydningsfulle åndelige klassikere. For Athanasios fremsto Hl.Antonios som det fremste eksemplet på det han anså som kronen i frelsesverket: Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommeliggjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar