Jeg ville gjerne vise deg det, for i dag feirer vi minnet om en av disiplene til Hl.Antonios, nemlig Abba Bassarion, som var en av de egyptiske ørkenfedrene på 300-tallet. Etter at han ble innviet i det monastiske livet av nettopp Hl.Antionios, og levde sammen med ham en tid, ble han også en av disiplene til Hl,Makarios i Sketis-ørkenen. Det må ha vært forunderlig å vokse i troen på Jesus med to av ørkenens mest erfarne åndelige veiledere!
Med tiden kom abba Bassarion til å bli en vandrende eremit. I denne ørkentradisjonen vi her snakket om hadde man et ordtak for denne for oss underlige kombinasjonen: 'Man kan være på en plass selv om man forflytter seg!'
Denne vandrende eremiten gikk alltid rundt med en liten bok med de fire evangeliene. Han gav bort alt han hadde, og når han ikke hadde mer å gi bort, solgte han evangelieboken og gav pengene til de fattige.
Gud er her. Gud er over alt.
Abba Bassarion hadde en disippel. Hans navn var abba Dulas. Denne kunne fortelle følgende historie om abba Bassarion:
En gang når de gikk langs stranden ved havet da abba Dulas sa: 'Jeg er veldig tørst'. Abba Bassarion ba en bønn og sa: 'Drikk litt av havvannet'. Vannet var blitt søtt og jeg drakk av det. Jeg helte også litt opp i en flaske, om jeg skulle bli tørst senere. Da abba Bassarion så det, sa han: 'Hvorfor hellet du opp vann i flasken?' Jeg svarte: 'Tilgi meg. Det var i tilfelle jeg skulle bli tørst senere'. Da sa abba Bassarion: 'Gud er her. Gud er over alt'.
Når Abba Bassarion lå for døden sa han:
'Likesom keruber og serafer bør munken være helt og holdent øye'. Som svar på et spørsmål om hva en munk bør gjøre som lever i et fellesskap. gav han rådet: 'Vær taus, og sammenlign deg ikke med andre'.
Abba Bassarion døde omkring år 400.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar