Gregorios Palamas fostret i et miljø som ba Jesusbønnen

Kirken har fostret mange kvinner og menn som har satt djupe spor etter seg. Hellige Gregorios Palamas, som vi minnes i dag, er en av dem. Han er mannen bak utsagnet:

'Den som ber i ånd og sannhet er teolog og teolog er den som ber i ånd og sannhet'.

Men først og fremst er Gregorios Palamas den som løftet frem igjen Jesusbønnen, denne eldgamle bønnepraksis innen kirken.

Gregorios Palamas, født i Konstantinopel i 1296, fikk sin utdannelse i byens fremste skoler. Når han døde i sitt embete som biskop av Tessaloniki i 1359 var han en av de mest elskede munkene og åndelige lederne i den bysantinske kristenheten. Han ble fostret i et miljø, i en åndelig bevegelse, hvor Jesusbønnen spilte en sentral rolle, og det var gjennom Jesusbønnen at Gregorios fordjupet sitt åndelige liv.

Keiseren hadde planer for Gregorios. Han hadde lagt merke til denne mannen med den briljante begavelsen. Faren tjente nemlig ved det keiserlige hoff, og keiseren ville satse på sønnens utdannelse. Målet var å få ham til hengi seg til arbeid for keiseren og øvrigheten.

Men Gregorios bar på en djup Gudslengsel. Han var bare så vidt fylt 20 år da han reiser til Athos. Vi skriver år 1316 da han blir novise ved Vatopediklosteret. Dette klosteret ble bygget under den andre halvdelen av det tiende århundre, og var kjent for å være et bønnens sted. Her fikk han opplæring i det monastiske livet av staretsen Nicodemos av Vatopedi. Han ble så tatt opp i munkefellesskapet, og etter at hans åndelige veileder Nicodemus var død, ble han disippel av staretsen Niceptoros og fikk sin åndelige trening av ham. Når Niceptoros var død, ble Gregorios overført til lavraen tilhørende Hl.Athanasios av Athos. Etter en tid hvor han hadde arbeidet i kjøkkenet og som kantor, trakk han seg tilbake til skitaen Glossia hvor han lærte seg å be Jesusbønnen og praktiserte denne.

Heller ikke Gregorios Palamas unngikk å bli innblandet i kirkelige stridigheter. På denne tiden fantes det en ledende teolog, Barlaam av Kalabria. Denne teologen rettet anklager mot munkene på Athos og mente at de bedrev vranglære. Årsaken til det var at munkene på Athos fremholdt muligheten for en direkte og personlig erfaring av Gud.

Da er det at Gregorios trer frem og forsvarer munkene på Athos. Han utvikler en teologi som er tro mot de hellige fedrenes undervisning og bidrar samtidig med klarhet inn i den vanskelige situasjonen som har oppstått i og med Barlaam av Kalabrias kritikk.

Gregorios av Palamas holder i sitt forsvar fast ved Guds opphøyethet, samtidig som mennesket kan komme nær Gud gjennom bønn. Gud Sønnen, Jesus, trer jo mennesket så nært i inkarnasjonen. Gud er på en og samme tid både skjult og åpenbar.

Men det hadde sin pris å gå imot Barlaam av Kalabria! For en tid ble han ekskommunisert av patriarken av Konstantinopel, ja, han ble faktisk fengslet! Det måtte en ny patriark, Isidoros, som gjenopprettet ham og senere kom til å utnevne han til biskop av Tessaloniki.